Prisvekst skal ikke gå ut over busstilbudet

Den kraftige prisøkningen på busstransport skal ikke føre til kutt i rutetilbudet. Det har fylkestinget vedtatt enstemmig.

Buss utenfor Hamar skysstasjon - Klikk for stort bildeBybussene i Innlandet skal fortsatt være utslippsfrie, har fylkestinget bestemt. Innlandstrafikk

Et vedtak på ni punkter om konsekvensene av den store kostnadsøkningen på busskontrakter kom etter en lang debatt i fylkestinget.

Stor kostnadsøkning

I forkant av møtet hadde politikerne jobbet intenst og på tvers av partigrenser for å finne ut hvilke konsekvenser kostnadsøkningen får, og om det er mulig å sette inn tiltak for å få ned prisene på busskontrakter.

Saken kom til fylkestinget som en konsekvens av at tilbudene fylkeskommunen fikk på busskontrakter som ble lyst ut på anbud i fjor, steg med ca. 50 prosent i forhold til forrige kontraktsperiode.

Kostnadsøkningen gjelder busskontrakter som trer i kraft i 2026 og får ingen konsekvenser for rutetilbudet i regi av Innlandstrafikk i 2025.

Nasjonal krise

gruppe mennesker utenfor fylkeshuset på Hamar - Klikk for stort bildeUtvalgsleder Iselin Vistekleiven, nummer tre fra høyre, og resten av samferdselsutvalget må stå i spissen for arbeidet mot nasjonale myndigheter for å få mer penger til kollektivtransport. Kari Hermanrud

- Vi står i en nasjonal mobilitetskrise, når det gjelder kostnadsøkningen innenfor kollektivtransport. På nasjonalt nivå har kostnadene økt med 34 prosent. I Innlandet ligger kostnadsøkningen på 50 prosent, sa Iselin Vistekleiven (Ap), som er leder i fylkeskommunens utvalg for samferdsel.

Et av punktene i fylkestingets vedtak går ut på at fylkeskommunen må være en pådriver overfor nasjonale myndigheter for å få kompensert for denne kostnadsøkningen, slik at det fortsatt blir mulig å gi innbyggerne i hele fylket et godt busstilbud.

Heltidsstillinger og små busselskap

I fylkeskommunedirektørens innstilling til vedtak la administrasjonen opp til at fylkeskommunen kunne bruke noen virkemidler for å få ned prisene på nye busskontrakter som skal lyses ut.

Blant annet åpnet innstillinga for å ikke sette minimumskrav til stillingsprosent for sjåførene.

Det å slutte med å inngå direkte kontrakter med små, lokale busselskap i distriktene, uten anbudskonkurranse, ble også foreslått.

Flertallet av fylkespolitikerne stemte imot innstillinga på disse punktene. Fylkestinget vedtok å fortsette å inngå kontrakt med lokale selskap, og at sjåførene i all hovedsak skal få hele, faste stillinger, så sant de ikke ønsker noe annet.  

Kan vurdere drivstoff

Fylkeskommunedirektørens innstilling gikk ut på å vurdere hvilken type drivstoff bussene skal gå på, for hver enkelt kontrakt. Dette ble også vedtatt, men vedtaket spesifiserer at bybussene i fylket skal være nullutslippskjøretøy.

Bruk av andre typer kjøretøy kan vurderes der det ikke finnes lade- eller fyllestasjoner for utslippsfritt drivstoff, heter det i vedtaket.

Partisamarbeid

Mann på talerstolen i fylkestingssal - Klikk for stort bildeJoakim Ekseth (H) fremmet flere forslag på vegne av samarbeidspartiene H, Ap og MDG, og i noen tilfeller med støtte fra andre partier. Kari Hermanrud

Det var Høyres Joakim Ekseth som satte fram alternative forslag til fylkeskommunedirektørens innstilling på vegne av flertallspartiene Høyre, Ap og MDG.

I noen av forslagene som fikk flertall hadde disse tre partiene fått støtte fra SV, Sp og Frp på forhånd.

Johannes Wahl Gran (MDG) var glad for at politikerne er opptatt av et godt kollektivtilbud i Innlandet, og at dette går på tvers av partigrupper.

Søke samarbeid

Flere av politikerne som tok ordet i debatten var opptatt av samarbeid med andre fylkeskommuner og andre offentlige aktører for å finne fram til nye måter å organisere transporten på, som kan få ned kostnadene. 

Til dette sa fylkeskommunedirektør Tron Bamrud at behovene for transporttjenester i regi av det offentlige kan være svært forskjellige, og at det ikke er lett å samordne transporten.

Dette kunne fungerende samferdselssjef Anita Brenden Moshagen bekrefte, men hun sa samtidig at temaet blir drøftet i Kollektivtrafikkforeningen og tatt opp med staten gjennom den landsdekkende foreningen.

Les vedtaket og dokumentet i sak PS 4/2025 her.