Prioriterer fylkesveger

I fylkeskommunedirektør Tron Bamruds forslag til årsbudsjett og økonomiplan, er blant annet fylkesveger prioritert.

Trond Bamrud - Klikk for stort bildeFylkeskommunedirektør Tron Bamrud Kine Kruge Foto / Innlandet fylkeskommune

Mandag presenterte fylkeskommunedirektør Tron Bamrud sitt forslag til årsbudsjett for 2024 og økonomiplan 2024–2027 for blant andre politikerne i fylkestinget.

Lista over hovedprioriteringer består av fire punkter:

  • drift og vedlikehold av fylkesveger
  • økt investeringsnivå
  • omstilling og digitaliseringstiltak
  • sikkerhet og beredskap

Etterslep på fylkesveger

Bamrud foreslår å sette av 35 millioner kroner i varig styrking til drift og vedlikehold av fylkesveger fra 2024. Dette kommer i tillegg til en økning på 25 millioner som allerede ligger inne fra 2025.

For 2025 har han lagt inn en ekstra satsing på 130 millioner kroner til utbedringer og investeringer på fylkesvegene.

– Vedlikeholdsetterslepet er gedigent, sa Bamrud.

Tall for 2024

  • sum driftsinntekter: ca. 8,2 milliarder kroner
  • investeringsbudsjett: 960 millioner kroner
  • gjeld: 5,7 milliarder kroner

Lenker

Årsbudsjett 2024 og økonomiplan 2024–2027

Se presentasjonen til fylkeskommunedirektør Tron Bamrud

Når det gjelder ordinært investeringsbudsjett, går litt mer enn to tredeler til fylkesveg i 2024 i fylkeskommunedirektørens forslag, med 654 millioner kroner.

Kompetanse får mest

Når det gjelder driftsbudsjettet, er det fagområdet kompetanse som får mest av rammene med 42,1 prosent av budsjettet.

– Det er fremtidsrettet og riktig. Vi har et stort ansvar knyttet til videregående opplæring, i tillegg til andre viktige tiltak på kompetansesiden, sa Bamrud.

Fra høsten 2024 skal både fullføringsreformen og ny opplæringslov innføres.

– Dette er ikke noen enkel sak administrativt, det krever mye arbeid. Her har vi lagt inn 17,3 millioner kroner, som er tenkt som en varig styrking, for her blir det merkostnader i alle år fremover, sa fylkeskommunedirektøren.

Han nevnte også arbeidet som er satt i gang med å se på skole- og tilbudsstrukturen i Innlandet. Dette er en konsekvens av at det blir færre elever i fylket, noe som gjør at vi vil få mindre penger fra staten i framtida.

Fylkeskommunen som samfunnsutvikler

Bamrud foreslår å sette av 54 millioner kroner på fond til regionalt historiesenter på Domkirkeodden. Dette er den regionale medfinansieringen, som er en forutsetning for at historiesenteret skal få statlige midler.

Utbetalingen skal foregå over flere år, men Bamrud foreslår at fylkeskommunen setter av hele summen i 2024.

Han foreslår også å følge opp tiltak knyttet til de tre regionale planene som ble vedtatt tidligere i år:

  • Regional plan for det inkluderende Innlandet
  • Det grønne Innlandet – regional plan for klima, energi og miljø
  • Saman for eit tryggare fylke – regional plan for samfunnstryggleik

Klima og miljø

Fylkeskommunedirektøren foreslår å omdisponere 6 millioner kroner fra klimafondet til tilskuddsordningen Grønn framtid. Dette er en ordning bedrifter kan søke på hvis de har prosjekter som gir positiv effekt for klima og miljø.

Han foreslår også å styrke driftsrammen til løpende klimatiltak.

Digital omstilling og sikkerhet

Bamrud vil gi mer penger til digitaliseringstiltak i driften.

I tillegg foreslår han investeringer i IKT-sikkerhet i 2024 og styrking av IKT-verktøy for økt beredskap.

Ekstraordinære hendelser

Tretten bru: Fylkeskommunen jobber videre med å få staten til å ta økonomisk ansvar etter at Tretten bru kollapset i august 2022.

Uværet «Hans»: Fylkeskommunen har sendt søknad til Kommunal- og distriktsdepartementet om inntil 632 millioner kroner i skjønnsmidler.

Slike hendelser er en stor belastning for fylkeskommunen og gir stor økonomisk usikkerhet.

– Litt avhengig av utfallene i disse sakene, vil situasjonen vår kunne påvirkes betydelig. En anbefaling fra meg, er derfor man er litt forsiktig med å bruke for mye penger nå, sa Bamrud.

Realvekst i frie inntekter

Innlandet fylkeskommune får en reallønnsvekst på 47,4 millioner kroner sammenliknet med økonomiplan for 2023–2026. I denne økningen er det også lagt inn endrede oppgaver fra staten.

Dessuten inkluderer den effekten som nytt inntektssystem gir. Nytt inntektssystem skal fases inn over fire år. For Innlandet betyr det 29 millioner kroner mer på disse fire årene.

Les mer om nytt inntektssystem