Fylkeskommunedirektør Tron Bamrud Kine Kruge Foto / Innlandet fylkeskommune

Fredag presenterte fylkeskommunedirektør Tron Bamrud sitt forslag til økonomiplan 2025–2028 og årsbudsjett 2025.

Han har tatt utgangspunkt i noen hovedutfordringer i forslaget sitt. Blant annet peker Bamrud på utfordringene med flere eldre og færre yngre folk i Innlandet, manglende vedlikehold av fylkesveger og behovet for digitalisering og omstilling.

– Når vi har jobbet med budsjett for neste år og økonomiplanen fremover, er vi i en situasjon hvor vi har relativt romslige forhold sammenliknet med mange andre fylkeskommuner, sa fylkeskommunedirektøren da han la frem budsjettet.

Han understreket at vårt økonomiske handlingsrom skyldes at vi har styrt stramt og har lite gjeld sammenliknet med andre.

Ny skole- og tilbudsstruktur

Fylkestinget har vedtatt ny skole- og tilbudsstruktur, som gjelder fra skoleåret 2025/26. Dette innebærer at to skoler og fire skolesteder legges ned. En konsekvens av dette er at noen flere elever vil måtte bo på hybel. Derfor har fylkeskommunedirektøren lagt inn 9,5 millioner kroner til borteboerordningen.

Han har også lagt inn 20 millioner kroner i omstillingsmidler til personalpolitiske tiltak for ansatte som blir rammet av skolenedleggelsene.

Internat og ombygginger

Bamrud foreslår også å sette av penger til internat på Otta, Vinstra og Våler i tillegg til bygg- og anleggshall ved Sentrum videregående skole. For disse prosjektene blir det etablert forprosjekter som fremmes som egne saker til politisk behandling i fylkestinget.

Fylkeskommunedirektøren vil også sette av penger til ombygginger og mindre nybygg på flere skoler før skolestart høsten 2025.

Når det gjelder skolebygningene i Lom og på Dombås, foreslår han å kjøpe ut leieavtalene for bygningene, noe som vil koste 24,4 millioner kroner. Årlig innsparing av husleie for de samme byggene er på 6,5 millioner kroner.

Andre tiltak i skolen

Fordi vi har flere lærlinger, er det behov for økt læretilskudd, og fylkeskommunedirektøren foreslår å sette av 9,5 millioner ekstra til dette.

Han setter også av 5 millioner kroner ekstra til lisenser og IKT-utgifter.

I tillegg foreslår han to engangstiltak:

• 6 millioner kroner til kombinasjonsklasser i 2025
• 3 millioner kroner i fond til et treårig prosjekt som er samarbeid med politiet om forebygging

Fylkesveg og kollektivtransport

Det er et stort vedlikeholdsetterslep og store investeringsbehov på fylkesveger i Innlandet.

Fylkeskommunedirektøren foreslår en økning på 66,7 millioner kroner fra 2025, 79 millioner kroner i 2026 og 2027 og 89 millioner kroner fra 2028. Dette er inkludert tidligere øremerket tilskudd på 26,7 millioner kroner.

I tillegg legger han opp til investeringer på fylkesveg på over 3,5 milliarder kroner i økonomiplanperioden.

Bamrud vil også gi økt ramme til kollektivtransporten på 15,6 millioner kroner i 2025 og 30 millioner fra 2026. Dette er for å møte kostnadsveksten og dyrere kontrakter.

I tillegg foreslår han å sette av 4,4 millioner kroner til økt CO2-avgift.

Sikkerhet og beredskap

Bamrud foreslår å sette av 40 millioner kroner i 2025 og 2026, 70 millioner kroner i 2028 og 10 millioner kroner i 2029 til reservefondet.

«Hans» i 2023 og regnvær og flom i 2024 har vist behovet for å ha midler til å håndtere dette økonomisk, mener han.

Kulturtiltak og andre satsinger

Fylkeskommunedirektøren foreslår å gi 1,5 millioner kroner årlig til bibliotek og satsing på leselyst. Innlandsmodellen bygningsvern vil han styrke med 1 millioner kroner i 2025 og 2 millioner kroner fra 2026.

Prosjektet for å registrere kunst vil han gi 3 millioner kroner totalt i 2025 og 2026. Dessuten vil han sette av til sammen 5 millioner kroner til å rydde i Hedmark fylkeskommunes historiske arkiver i 2025 og 2026.

Bamrud foreslår også å sette av

• 4 millioner kroner årlig til tannhelsetjenesten for å styrke tilbudet til eldre pasienter
• 3,5 millioner kroner årlig til inkubatorer og næringshager
• 4,5 millioner kroner årlig til å følge opp regionale planer
• 18,9 millioner kroner til økte kostnader og prosjekter i sentraladministrasjonen

Omstilling og effektivisering

Fylkeskommunen må omstille seg for å møte krav til digitalisering av tjenester og interne prosesser. Derfor har han satt av penger til digitaliseringstiltak i drift og økte kostnader til blant annet lisenser.

Han vil også se på organisatoriske tiltak for å gjøre fylkeskommunen mer effektiv. Dette gjelder spesielt for sentraladministrasjonen og tannklinikkstrukturen.

Når det gjelder tannklinikkene, mener han det er behov for å se på antall tannklinikker og hvor de er plassert. Dette må gjøres for å møte utfordringene med rekrutteringen til tannhelsetjenesten.

Økte inntekter og økte kostnader

Realveksten i statsbudsjettet er på 147,7 millioner kroner. I tillegg får kommunesektoren ekstra midler, noe som for Innlandet fylkeskommune betyr 47,3 millioner kroner mer. Vi har også økt utbytte fra fylkeskraftselskapene.

Vi har samtidig høyere finansutgifter, som økte avdrag og høyere renter. I tillegg har den generelle prisstigningen vært høy. Kontraktene på kollektivtransport er også blitt dyrere.

Selv om også Innlandet fylkeskommune har høy kostnadsvekst, svikt i skatteinntektene og økte finansutgifter, står vi bedre i det enn andre i kommunesektoren, mener Bamrud. Dette er fordi vi har lav gjeldsgrad og at vi har sikret økonomiske reserver.

Fylkestinget vedtar endelig budsjett og økonomiplan i sitt møte i desember.