Alle fylkeskommunale bygg er nå fossilfrie. Her fra Lillehammer vgs. avdeling Nord. Samuel Andersen

Det var et ambisiøst mål det første fylkestinget i Innlandet vedtok gjennom samarbeidsplattformen i desember 2019. Fylkeskommunes virksomhet skulle være fossilfri innen 2025, og skulle jobbe for å kutte i indirekte utslipp gjennom å redusere fotavtrykket fra organisasjonens forbruk av varer og tjenester.  

Reduksjon tilsvarende en Bangkok-tur

Endringen fra 2023 til 2024 (1 374 t/CO2e) tilsvarer to prosent nedgang i klimagassutslippene fra fylkeskommunens virksomhet. Det viser klimafotavtrykksanalysen 2024, som er utarbeidet av Asplan Viak AS på oppdrag for Innlandet fylkeskommune.  

Reduksjonen tilsvarer 8 587 km kjørt med en bensindrevet personbil, noe som tilsvarer distansen Hamar–Bangkok.  

– Rapporten viser at vi har en jobb å gjøre. Heldigvis så viser også de nasjonale tallene at utslippskuttene går raskere enn før. Det gir inspirasjon til å fortsette arbeidet og til å nå høye mål, og det er nødvendig med høye ambisjoner på kutt, sier fylkesordfører Thomas Breen (Ap).

Han viser til nye værhendelser som åpenbart kan tilskrives klimaendringene.

– Så kombinasjonen av utslippskutt og klimatilpasning kommer til å ta en større andel av budsjettene i årene som kommer.  

Fylkestinget får rapporten til orientering 17. juni.  

Fossilfri bygningsmasse

Andelen fossile utslipp i 2024 utgjør cirka sju prosent av det totale klimafotavtrykket, og skyldes i hovedsak utslipp fra egne kjøretøy og energiforbruket i bygningsmassen.  

– Vi bruker ikke lenger fossil energi i byggene våre. Det er gjort en ganske stor jobb med utskiftning, energieffektivisering, solcellemontering og miljøoppfølging av bygg de siste årene, sier rådgiver på Samfunnsutvikling i Innlandet fylkeskommune, Kristin Stavnem.

Selv om fylkeskommunen ikke bruker fossilt brensel i byggene sine lenger, beregnes det noe klimagassutslipp fra elektrisitetsbruk, bruk av fjernvarme og bruk av bioenergi.

Nedgangen i klimagassutslipp betyr at det går rette veien, men at det ennå er et stykke igjen til målet. En av grunnene til dette er at fylkeskommunen eier mer enn 400 kjøretøy inklusive biler, minibusser, traktorer og maskiner av ulik alder og tilstand. Noen er elektriske, men de fleste er fossildrevne.  

Utslipp fra forbruk av varer og tjenester

Det meste av fylkeskommunens klimagassutslipp kommer fra forbruk av varer og tjenester. Disse utslippene utgjør cirka 93 prosent av det totale klimafotavtrykket i 2024.  

I fjor ble det gjennomført tiltak som å kjøpe brukte møbler i stedet for nye, og å stille klimakrav i anskaffelser hvor dette er relevant. Men, fylkeskommunen har foreløpig ikke et system for å tallfeste effekten av slike tiltak i analysen.

KOSTRA-tall og faktiske utslippstall

Analysen er basert på egne innrapporteringer til KOSTRA, i tillegg til faktiske utslippstall. KOSTRA-tallene innebærer at fylkeskommunens innkjøp i kroner omregnes til klimagassutslipp. En konsekvens av dette er at jo mer fylkeskommunen kjøper eller investerer, jo større blir klimafotavtrykket.  

– Vi blir derfor ikke belønnet for å betale mer penger for mer klimavennlige løsninger siden det er kronebeløpene som ligger til grunn for beregningen av størrelsen på utslippene, forklarer Stavnem.

Utslippene vil derfor også svinge fra år til år, avhengig av hvor store pengebeløp det er, for eksempel innenfor bygging, drift og vedlikehold av fylkesveger eller nybygg eller renovering av bygg.  

– For å bøte litt på denne svakheten i analysen, har vi supplert den med faktiske utslippstall der vi har oversikt over disse selv. For eksempel drivstoffbruk i kollektivtransporten og strømforbruk for elferja Elrond, avslutter Stavnem. 

Her finner du Klimafotavtrykksanalysen for Innlandet fylkeskommunes virksomhet i 2024. (PDF, 894 kB)