Fylkestinget mener bonden må få bedre betalt. Marit Thobiassen Strande

Dette er noen av hovedpunktene i Innlandet fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene for 2024.

Alle fylkeskommunene blir hvert år invitert til å komme med innspill.

Torsdag vedtok fylkestinget hva fylkeskommunen skal legge vekt på i innspillet til neste års jordbruksforhandlinger.

Sju av partiene, Sp, Ap, Høyre, KrF, Pensjonistpartiet, Industri- og Næringspartiet og Venstre, fremmet felles forslag. Det var også dette som ble vedtatt.

– Forslaget peker på viktige og overordnede forhold som økonomiske rammevilkår, sikring av produksjonsgrunnlaget og rekruttering, sa Olav Røssum (Sp) da han la det fram.

Mer penger til bonden

Fylkestinget er blant annet opptatt av at jordbruksoppgjøret må bidra til å sikre lønnsomhet langs hele verdikjeden fra jord til bord. Med andre ord mener de at inntektsgapet mellom bønder og andre yrker må bli tettet.

– Jordbruksnæringen er i en presset økonomisk situasjon. Inntektsgapet mellom jordbruksnæringen og andre må tettes med hovedvekt på tiltak som sikrer lønnsomhet, inntekt og investeringsgrunnlag, sa Røssum.

Selvforsyning, klimatiltak og teknologi

Fylkestinget er også opptatt av at matvaresikkerhet, beredskap og jordvern, som bidrar til å sikre selvforsyning og norsk bærekraftig matproduksjon, må prioriteres.

De mener også at det er viktig med nye tiltak og satsing på eksisterende tiltak for å redusere klimautslipp fra landbruket slik at målene i landbrukets klimaplan kan nås.

At bønder har mulighet til å ta i bruk ny teknologi er viktig, mener fylkestinget. Dette kan bidra til blant annet bedre jordhelse, reduserte klimautslipp og effektivisering i produksjonen. På bakgrunn av dette vil fylkestinget etablere en tilskuddsordning for å ta i bruk ny teknologi, som er rettet mot bønder.

Rekruttering og kompetanse

Det er viktig å løfte velferdsordningene for å sikre bondens velferd og fortsatt rekruttering til yrket, mener fylkestinget. Det betyr å styrke tilskuddene til avløsning ved sykdom, svangerskap, fødsel, ferie og fritid.

Dessuten mener de at tilskuddene til rekrutterings- og kompetansehevende tiltak og regionale tilretteleggingstiltak må økes. Det må også satses videre på voksenagronomutdanning.

Politisk behandling

SV, MDG og Rødt fremmet et eget forslag. Det samme gjorde Frp.

– Vi har valgt å fremme vårt eget forslag, litt for å markere at vi ønsker en annen innretning i landbruket i Norge enn det som flertallsforslaget og forslaget fra SV legger opp til. Vi er opptatt av at produksjon er målet og at alt annet er virkemidler for matproduksjon, sa Gihlemoen (Frp).

Fellesforslaget ble vedtatt med 44 stemmer.

Les saken PS 103/2023

Det er Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag som forhandler med staten i jordbruksoppgjøret.