Lyst til å lære mer om våre minoriteter og urfolk?

Lær gjennom korte filmer og spørsmål til refleksjon. 

7 voksne mennesker som står sammen mens de holder ulike flagg, som det norske flagget, sameflagget, regnbueflagget og flere andre. - Klikk for stort bildeI Norge har vi fem nasjonale minoriteter og én urbefolkning. Denne gjengen ønsker å løfte dem fram i lyset. Fra venstre: Rune Jørgensen, Irene Kvitfjell, Elin Stokkenes, Holger Gustavsen, Lillian Støen, Hilmar Bussi Karlsen Rosenborg og Bente Pettersbakken. Innlandet fylkeskommune/Frøydis Haug

I Norge har vi fem nasjonale minoriteter og én urbefolkning. 

Gjennom 13 enkeltstående filmer blir vi bedre kjent med representanter for ulike minoriteter og deres kultur. Hver film er ledsaget av korte tekster og spørsmål til refleksjon.

–Kunnskap, åpenhet og dialog er nøkkelen til inkludering, mener Bente Pettersbakken og Rune Jørgensen som har ledet arbeidet med dette prosjektet mot rasisme.

Ord kan såre

Elin Stokkenes, som har gjennomført alle intervjuene, innrømmer at hun var redd for å trå feil.

 – Vi må rydde opp i begreper så vi ikke støter noen. Vi vil jo ikke gjøre ting verre. For ord er kjempevanskelig! Min erfaring er at hvis du er i tvil, så er det beste å spørre: Hva ønsker du? Hva vil du bli kalt, utdyper Stokkenes.

Hun forteller at det også kan være stor uenighet innad i en minoritet. 

 – Det å bli kalt tater er helt feil for noen. De vil heller bli kalt romani-folk, eller reisende, men for andre er tater et navn de bærer med stolthet.

Alle som bidrar på filmene, forteller sin historie. De representerer en gruppe, men de representerer i første rekke seg selv og ikke hele gruppen.

Bruk filmene aktivt

Hovedmålgruppen for prosjektet er videregående skoler, ungdomsskoler og ulike organisasjoner.

– Dette er ment som et supplement man kan velge å bruke i skolen, eller i andre settinger. Både filmene og tekstene kan fungere like godt for enkeltpersoner, sier Pettersbakken og Jørgensen.

De 13 filmene er 10–20 minutter lange, og tar for seg temaer som stereotyper, kultur, språk og identitet.

– Filmene er på ingen måte uttømmende. Du blir ikke utlært av å se på dem. Vi håper filmene og tekstene kan fungere som portåpnere som trigger deg til å oppsøke mer informasjon, sier Stokkenes, Pettersbakken og Jørgensen.

Se filmene og les tekstene