Kjersti Rønning har samarbeidet tett med mange aktører i arbeidet med frivillighetsstrategien og de tilhørende tiltakene (handlingsprogrammet). Mariann Bjelle

Samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor er aktuelt innen en rekke felt, slik som beredskap, kultur og idrett, forebygging, inkludering og integrering, barn og unges oppvekstsvilkår og deltakelse i fritidsaktiviteter. 

Tidligere i år vedtok fylkespolitikerne "Frivillighetsstrategi i Innlandet 2026–2034". Formålet med strategien er å legge grunnlaget for en langsiktig og ambisiøs frivillighetspolitikk med stabile og forutsigbare rammer for fylkeskommunens arbeid med frivillig sektor. 

Enklere å være frivillig

Fylkesutvalget vedtok handlingsprogrammet til frivillighetsstrategien tirsdag 25. august.

– Frivilligheten er selve limet i lokalsamfunnene våre. Hver eneste dag skaper tusenvis av frivillige aktivitet, fellesskap og tilhørighet i hele Innlandet. Skal dette programmet lykkes, må vi som fylkeskommune være en aktiv tilrettelegger og en god samarbeidspartner. Vi må sørge for samordning av innsatsen, og vi må være villige til å prioritere de ressursene som trengs for å realisere tiltakene, sier leder for hovedutvalg for kultur, Tom Svellet (Ap).

Han sier videre at det er viktig å evaluere strategien underveis.  

– Vi må fortløpende spørre oss om virkemidlene treffer frivilligheten. Og særlig om de lokale foreningene opplever at fylkeskommunen gjør det enklere å være frivillig. 

Tydeliggjort utfordringene

Seniorrådgiver Kjersti Rønning i Innlandet fylkeskommune har hatt ansvaret for å utarbeide frivillighetsstrategien og det påfølgende handlingsprogrammet i tett samarbeid med en rekke aktører både internt og eksternt, blant andre Frivillig Norge.

– Arbeidet med strategien har tydeliggjort de utfordringene som frivillig sektor står i, blant annet økende byråkratiske krav, usikker finansiering, utfordringer knyttet til rekruttering og inkludering samt ulik tilgang til egnede lokaler, sier hun og legger til:

– Fylkeskommunen har utarbeidet retningslinjer for utleie av fylkeskommunale bygg, som innebærer at barn og unge under 26 år kan bruke lokaler mot en symbolsk sum i leie.  

En sentral del av beredskapen

Vi lever i en stadig mer urolig verden. Frivilligheten spiller en avgjørende rolle i Norges beredskap. 

– Organisasjonene sine viktigste bidrag er jo å styrke sin egen kapasitet, kompetanse og evne til samarbeid. Vi skal understøtte det arbeidet gjennom våre virkemidler, enten det er Røde kors, Frelsesarmeen eller andre samfunnsnyttige humanitære organisasjoner. Det er jo et vell av organisasjoner som driver en eller annen form for beredskap, sier Rønning videre.

Hun understreker at frivillige organisasjoner ikke er et tillegg til samfunnet, men er en del av selve infrastrukturen.

– De er viktige for demokratiet, for beredskapen og for fellesskapet som gjør oss i stand til å stå imot når det virkelig gjelder. Derfor trenger frivilligheten forutsigbare og stabile rammevilkår, ikke forsiktige prosjektmidler og usikker finansiering. 

Store ringvirkninger 

Rønning understreker at uten frivilligheten ville vi for eksempel ikke hatt arrangement som Birken og Landsskytterstevnet på Lesja der frivillige bidrar med enorme ressurser i form av arbeidstimer. Dette er arrangement som gir store ringvirkninger i form av salg av varer og tjenester lokalt.

– Det blir ingenting uten frivilligheten, sier hun og påpeker at verdiskapingen ligger der allerede, men at fylkeskommunen kan bidra med mer midler for å opprettholde den verdiskapingen. 

– For hver krone vi legger inn i frivilligheten, får lokalsamfunnet den flere ganger tilbake.  

Statistisk sentralbyrå (SSB) sitt satellittregnskap for frivillige organisasjoner fra 2024, viser at midlene staten investerer i frivilligheten gir høy avkastning. Statens økonomiske bidrag var på 27,5 milliarder kroner. Verdiskapingen i frivilligheten var på 125 milliarder. Samlet ble driftskostnadene i frivillig sektor estimert til 46 milliarder kroner i 2019. 

Det viser hvor viktig frivilligheten er for samfunnet.

Krevende å rekruttere

Ifølge Rønning står frivilligheten veldig sterkt i Innlandet, men det er ingen tvil om at det er krevende å rekruttere.

– Det henger nok sammen med den demografiske utviklingen. Vi blir stadig eldre og da går det ikke opp å klare å opprettholde et samme antall lag- og foreninger som før. 

Håpet er at bedre rammevilkår også skal bedre rekrutteringsmulighetene.

– Frivilligheten har også en viktig rolle i inkludering- og integreringsarbeidet. Vi trenger også våre nye landsmenn til å bidra inn i frivillig arbeid. De er en viktig ressurs.

Retter innsatsen mot tiltak med størst effekt

Rønning sier vider at det nylig vedtatte handlingsprogrammet tar utgangspunkt i flere utfordringer og retter innsatsen mot tiltak som gir størst effekt på kort og mellomlang sikt: 

• forenkle, samordne og styrke støtteordninger, og iverksette ny søknads- og rapporteringsportal 
• styrke rammevilkårene for lag og foreninger. Dette innebærer blant annet bedre tilgang til lokaler og anlegg. Det skal arbeides for mer effektiv bruk av eksisterende bygg og enklere tilgang til lokaler for frivillig aktivitet.
• legge til rette for økt deltakelse og inkludering, med særlig vekt på personer med minoritetsbakgrunn, ungdom og voksne som i dag deltar lite og eldre som ressurs i frivilligheten
• sikre bedre koordinering internt i fylkeskommunen. Det innebærer avklaring av administrative ressurser/hvem som skal ha funksjon som «Frivillighetskoordinator», og etablere et internt tverrfaglig fagnettverk.
• bygge varige samarbeidsstrukturer mellom offentlig og frivillig sektor. Fylkeskommunens hovedrolle vil være å legge til rette for samarbeid, fungere som en aktiv pådriver og bidra til god samordning av innsatsen. «Frivillighetsforum Innlandet» for paraplyorganisasjoner og årlig samling/dialog med kommunene/ frivillighetssentralene er aktuelle tiltak her.    
   
• Her finner du Frivillighetsstrategien i Innlandet