Klimaformidler Hauk Are Fjeld understreket at kommentarene klimasaken møter i sosiale medier ikke samsvarer med det han møter når han reiser rundt og holder foredrag.
Leila Øvreseth / Innlandet fylkeskommune
Natur- og klimakonferansen 2026 går av stabelen på Hamar 5. og 6. november og samler 110 deltagere, primært fra kommunene i Innlandet.
Tema for årets konferanse er klimatilpasning
Har klimaengasjementet gått ned?
Klimaformidler Hauk Are Fjeld fortalte at klimaengasjementet blant nordmenn har gradvis gått ned fra toppåret 2019.
– Da mente 49 prosent at klimaendringene er blant Norges største utfordringer. I 2025 mente en av fire det samme.
Tallene viser at nordmenn rangerer klimaendringene blant Norge sine tre største utfordringer.
– Andre ting kan ha blitt viktigere, slik som helse og sikkerhet. Det er ikke dermed sagt at klimaendringene er blitt mindre viktige, påpekte Fjeld.
Han viste til at mediedekningen om klima ble halvert fra 2019 til 2024. Likevel rangeres klima som øverst på spørsmål om verdens utfordring. Klima-oppmerksomheten er derimot blitt mindre.
Ny og gammel klimafornektelse
Fjeld fortalte videre at vi har sett et skifte fra gammel klimafornektelse til ny klimafornektelse.
– Mange av kommentarene og kritikkene har endret seg de siste ti årene. Vi har sett et skifte fra gammel klimafornektelse til ny klimafornektelse:
Gammel klimafornektelse:
- Global oppvarming skjer ikke
- Menneskeskapte utslipp forårsaker ikke klimaendringene
Ny klimafornektelse:
- Klimaløsninger fungerer ikke
- Klimaforskning og klimabevegelse er ikke til å stole på
- Konsekvensene av global oppvarming er positive og harmløse
Fjeld er klar på at det som møter han i sosiale medier er noe helt annet enn det han møter i det virkelige livet.
– Kommentarfeltene representerer ikke folk flest. Jeg møter noe helt annet når jeg er rundt på skolene og møter folk der. Da er folk engasjerte.
– Klimaforvirring er et større problem enn at folk ikke bryr seg om klima.
Utfordringer i klima-arbeidet
Hanne Maageng Olsen er prosjektleder for “Bærekraftige fjellkommuner i en grønn region” i Nord-Østerdalen. Den overordnede ambisjonen er at regionen skal være rustet for framtidens klima, drives med fornybar energi, ha en bærekraftig og strategisk arealbruk, samt at det skal være enkelt å velge klimavennlig transport, blant annet.
Olsen viste til Fjeld og tok opp igjen begrepet klimaforvirring og viste til de utfordringene de har støtt på i Nord-Østerdalen:
- velge offentlig transport, men tog og buss er dyrt og det er få avganger
- overgang til utslippsfri transport for lastebiler, men mangler infrastruktur og lade-/fyllestasjoner i distriktene
- spare strøm, men elektrifiseringen fører til økt strømforbruk
- økt kraftproduksjon, men regionen produserer allerede mer enn de bruker, så hvorfor bygge ned natur når kraftproduksjonen er så stor
- overgang til alternative energikilder for oppvarming, men fjernvarme basert på flis gir større utslipp i klimaregnskapet enn strøm
- økt matproduksjon, men nydyrking gir økte utslipp i klimaregnskapet
- produsere mindre kjøtt, men det er enklere å dyrke gress enn gulrot i Nord-Østerdalen.
Går ned, men for sakte
Natur- og klimakonferansen 2026 gikk av stabelen på Hamar Teater.
Leila Øvreseth / Innlandet fylkeskommune
For å begrense effektene av klimaendringene, må klimagassutslippene reduseres. Innlandet skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Det innebærer å redusere utslippene med 90–95 % sammenlignet med 1990.
– Det er en nedgang hvert eneste år, både i Norge og Innlandet. Fra 2023–2024 gikk utslippene i Norge ned med 3,5 %. I Innlandet gikk utslippene i samme periode ned med 1,8 %. Fra 2024–2025 gikk klimagassutslippene ned i Norge med 1,9 prosent, sa Jørn Karlsen fra Statsforvalteren i Innlandet.
Utslippstallene for Innlandet i 2025 er ikke klare ennå.
– De to største sektorene på utslipp i Innlandet er transport og jordbruk.
Oppsummert går klimagassutslippene ned, men de går ikke ned raskt nok.
Pandemi, storm og flom
Ordfører i Sør-Aurdal, Marit Hougsrud, har virkelig fått brynt seg på beredskap og krisehåndtering i egen kommune. I løpet av få år har kommunen vært rammet av både pandemi, storm og flom.
– Hvilke forhold hadde jeg til begrepet beredskap da jeg startet i jobben som ordfører? Ingenting. Nå er jeg innom det begrepet hver eneste dag, sa hun.
Hougrud fortalte om situasjonen kommunen sto i midt under stormen som herjet for noen få år siden.
– Strømmen var borte i åtte dager. Det var ikke mobilnett og nødnettet var borte i to dager. Det var store skader på skog og uframkommelige veger.
– Vi hadde ikke et samlingspunkt der folk kunne møte opp. Vi opprettet derfor to steder i kommunen der folk kunne møte opp, og som hadde satelittelefon.
Et par år senere kom styrtregn og flom. Et stort jordras gikk tvers gjennom et boligområde. Den ene ungdomsskolen er nå borte. Tomta skal heves og det skal bygges ny skole.
Blitt mer bevisste på beredskap
Det ble en bratt læringskurve for den nye ordføreren som fikk tre store kriser i fanget på få år. Hun understreker hvor viktig det er med informasjon i rolige tider.
– Etter stormen har det vært kjempefokus på beredskap. Det var nok en vekker for flere. Innbyggerne i kommunen er blitt gode på egenberedskap fordi de har erfart det. Vi har en befolkning som har vann i kjelleren og en plan hvis det skulle skje noe, avsluttet Hougsrud fra scenen.
Natur- og klimakonferansen er en årlig konferanse som blir arrangert av Innlandet fylkeskommune og Statsforvalteren i Innlandet.