Det var de store spørsmålene under Europadagen 2026 som ble arrangert på NTNU Gjøvik onsdag. 

Nettverk: Nesten alle trakk fram hvor viktig nettverk er for å lykkes. Marit Sletmoen, Universitetet i Innlandet, Ole A. Smidesang fra Skåppå og Hanne Alstrup Velure, fylkesvaraordfører i Innlandet fylkeskommune brukte en av pausene til å knytte kontakt. Frøydis Haug/Innlandet fylkeskommune

Stikkord for dagen var forskning, innovasjon, kompetansebygging og selvsagt nettverksbygging. For skal Innlandet knekke europakoden, er vi avhengig av å lære av hverandre. Som fylkesvaraordfører Hanne Alstrup Velure sa i sin innledning til de drøyt 100 påmeldte: 

– Vi skal ikke bare hente midler, vi skal bruke dem til å utvikle samfunnet vårt.

Erfaringer til inspirasjon

Noen av dem som har brukt EU-støttede prosjekter til å utvikle innlandssamfunnet delte av sine erfaringer. Vi fikk blant annet høre om hvordan prosjektet ESIRA bruker innovasjon for å skape sosial inkludering i Kongsvinger-regionen. PreVis viste oss hvordan video blant annet kan brukes av nødetatene for å få en lik situasjonsforståelse i krisesituasjoner. 

Lærer av hverandre: Denne gjengen mente at det aller viktigste de fikk ut av EU-prosjektene, var å få et nettverk de kunne lære av. Fra venstre, konferansier Maria Varteressian, Aleksander Bern, ESIRA, Nils H. Gryting, PreViS, Karsten Raddatz, Team#Up og Marcos Alvarez Cid og Inger Katharina Gregersen, TransformAR og BaltoFloods. Frøydis Haug/Innlandet fylkeskommune

På Norges grønne fagskole Vea har de blant annet utviklet et kurs i myrrestaurering, der de hadde over 100 studenter i fjor. Og i Gjøvik er både Gjøvik kommune og NTNU med i et samarbeidsprosjekt der de ser på hvordan kommuner, forskere og innbyggere kan jobbe sammen om klimarisiko. Et eksempel på det kan være overflatevann, slik vi blant annet hadde under uværet Hans. Som forsker Marcos Alvarez Cid fra NTNU sa: 

–Teknologi skal ikke bare fungere i labben, men hjelpe naboene våre. 

Små aktører kan være med 

Inger Katharina Gregersen fra Gjøvik kommune fortalte at de først var skeptiske til om de hadde kapasitet til å være med i prosjektet, men ble «overtalt» da de så at de kunne starte med en liten rolle. 

– Vi sliter jo alle med de samme problemene. Klimaet blir varmere, villere og våtere. Vi ville lære og knytte bekjentskaper, sa Gregersen, og mente de hadde fått mye ut av samarbeidet.

Kommunen fikk blod på tann, og har nå gått videre med noen av de samme samarbeidspartnerne i et nytt prosjekt. Gjøvik kommune er med i flere internasjonale prosjekter. Der drar de veksler på andres erfaringer, og får stadig større nettverk. Som Eivind Merok sa: 

– Prosjekter kommer og går, men samarbeid består.

Innlandet har muskler

Samarbeid: Panelet var enige om at vi i Innlandet er gode på å samarbeide på tvers, men at vi selvsagt kan bli bedre. Fra venstre konferansier Maria Varteressian, Kristine Naterstad, Kunnskapsdepartementet, Monica Rolfsen, prorektor for samfunnsansvar og formidling ved NTNU, Marit Sletmoen, prorektor for forskning og utvikling ved INN og Per-Gunnar Sveen, leder av hovedutvalg for næring i Innlandet fylkeskommune. Frøydis Haug/Innlandet fylkeskommune

Flere deltakere la vekt på at Innlandet har flere fortrinn i kampen om EU-midler. De pekte blant annet på at vi er ledende innen bioøkonomi, at vi har innovative, dyktige bedrifter og vi er gode på samarbeid. Leder av hovedutvalg for næring i Innlandet fylkeskommune Per-Gunnar Sveen la spesielt vekt på hvor viktig det er å knytte bedriftene tett på ulike prosjekter. 

– For å få varig verdi er det viktig at bedriftene er tett inne i prosjektet. Hvis ikke mister du noe av den effekten du kunne hatt. Vi har mye eksport fra Innlandet til Europa, og det er en stor bredde i samarbeidet mot Europa. Vi er spesielt opptatt av å lykkes i vår satsing på sirkulære løsninger, sa Sveen. 

Avhengig av samarbeid

Ole A. Smidesang fra Skåppå er et eksempel på at man kan lykkes selv om man får et nei. Han fortalte at de akkurat ikke var gode nok til å få et EU-prosjekt som de søkte på, men at de lærte så mye av søknadsprosessen at de valgte å sette i gang på egen hånd. – Og når det kommer nye utlysninger er vi klare! 

De store hjelper de små: Truls Gihlemoen, ordfører i Stange kommune og representant for Frp i fylkestinget og James Michael Strout, Norges geotekniske institutt var enige om at et godt samarbeid mellom det offentlige, bedrifter og akademia må til. Frøydis Haug/Innlandet fylkeskommune

Lene Sørbråten fra Nord-Gudbrandsdal vgs. la også vekt på hvor viktig samarbeid mellom næringslivet og det offentlige er for å nå opp i søknadsprosesser. Til og med Frps Truls Gihlemoen, ordfører i Stange kommune roste fylkeskommunen. 

– Dette hører dere ikke meg si ofte, men vi er avhengig av et godt samarbeid med fylkeskommunen, humret han til latter fra salen. 

– Målet er å levere gode tilbud til innbyggerne våre. Da må vi bruke de mulighetene som finnes. 

Som fylkesvaraordfører Hanne Alstrup Velure sa: 

– Det viktigste vi har er kunnskap, kompetanse og samarbeid.