Illustrasjonsbilde
Mostphotos
I 2019 vedtok det nye fylkestinget i Innlandet gjennom samarbeidsplattformen at fylkeskommunes virksomhet skulle være fossilfri innen 2025. Samtidig skulle det jobbes for å kutte i indirekte utslipp gjennom å redusere fotavtrykket fra organisasjonens forbruk av varer og tjenester.
Over tid har fylkeskommunen redusert sine utslipp gjennom en rekke tiltak. Selv om alle fylkeskommunale bygg nå er fossilfrie, så er det andre områder som utgjør de største klimafotavtrykkene, som innkjøp av varer og tjenester.
Klimafotavtrykksanalyse
Fra 2023 til 2024 reduserte fylkeskommunen sine totale klimafotavtrykk med to prosent. Reduksjonen tilsvarer 8 587 km kjørt med en bensindrevet personbil, noe som tilsvarer distansen Hamar–Bangkok.
Det totale klimafotavtrykket til den fylkeskommunale virksomheten økte derimot med 687 tonn CO2-ekvavivalent fra 2024 til 2025 (cirka én prosent).
Det viser klimafotavtrykksanalysen 2025, som er utarbeidet av Asplan Viak AS på oppdrag for Innlandet fylkeskommune.
Vil variere fra år til år
Det vil variere fra år til år hvor mange elever som har behov for skyss, hvor stort vedlikeholdsbehovet på fylkesveger er, og om det er behov for nye bygg, tilpasninger i forhold til universell utforming eller til avfallsbehandling, blant annet.
– Innlandet er landets mest spredt bebodde fylke. Det medfører at vi har landets nest lengste veinett, kun «slått» av staten. Når vi da har økt investeringene for nødvendig vedlikehold, blant annet for å tilpasse oss et villere og våtere vær, så øker våre utslipp. Tilsvarende har det vært et høyt aktivitetsnivå på bygningsmassen vår, sier fylkesordfører Thomas Breen (Ap).
Vil fortsatt investere i reduksjon
Breen påpeker at selv om fylkeskommunen investerer mye i ENØK-tiltak, produksjon av strøm på fylkeskommunale tak og fossilfri bilpark, så bidrar økte investeringer til høyere klimaavtrykk.
– Men vi skal fortsette å investere i reduksjon av våre klimaavtrykk, innenfor økonomiske forsvarlige rammer.
Klimafotavtrykksanalysen viser at økningen er størst for reise og transport (økning på 477 tonn CO2e) og bygg og infrastruktur (økning på 449 tonn CO2e). Nedgangen er størst innen energi (nedgang på 591 tonn CO2e).
Innkjøp utgjør over 90 prosent
94 prosent av fylkeskommunens klimagassutslipp stammer fra innkjøp av varer og tjenester, særlig innen bygg- og anleggssektoren. Anskaffelser er derfor et av fylkeskommunens viktigste virkemidler for å redusere indirekte utslipp.
Bygg og infrastruktur er en innkjøpskategori som vanligvis har svingninger i investeringsaktivitet fra år til år. Disse svingningene har en direkte innvirkning på klimafotavtrykket.
– Klimafotavtrykket vil variere med aktiviteten. Det viktigste er at klimagassutslippene går ned over tid og vi er på rett vei. Til tross for høy aktivitet i 2025, så økte utslippene med bare én prosent. Det ble blant annet bygget ny tannklinikk i Alvdal, samt mer bygging, drift og vedlikehold av fylkesveger, sier rådgiver på Samfunnsutvikling i Innlandet fylkeskommune, Kristin Stavnem.
Det virksomhetsområdet som har størst nedgang i klimagassutslipp er tannhelsetjenesten med en reduksjon på 327 tonn CO2e, etterfulgt av tilrettelagt transport (nedgang på 127 tonn CO2e).
Tiltak for å redusere utslipp
Innlandet fylkeskommune jobber kontinuerlig med å redusere utslipp fra sin virksomhet.
Dette er noe av tiltakene som ble gjennomført i 2025:
- Fylkeskommunens bilpark besto av 242 kjøretøy ved utgangen av 2025. Andelen elbiler økte til 20 prosent.
- Det ble gjennomført omfattende arbeid med energieffektivisering i fylkeskommunens bygningsmasse i 2025. Blant annet installasjon av varmepumper, utskifting til 15 LED-belysning, etterisolering og forbedret styring av varme- og ventilasjonsanlegg. Energibruken ble redusert med 4,8 prosent sammenlignet med 2024, og med 11,8 prosent siden 2020.
- Solcelleanleggene på 23 bygg produserte 1,3 GWh strøm i 2025, en økning på 19 prosent fra året før. Det ble også skiftet til nye ladestasjoner ved flere videregående skoler. Arbeidet med å kartlegge klimarisiko ved alle skoler og fylkeshus ble også fullført, og det ble utarbeidet handlingsplaner for å møte framtidige klimaendringer.
- I 2025 ble 1 333 kilo IKT-utstyr gjenbrukt eller resirkulert. 35 prosent av enhetene ble gjenbrukt, og 65 prosent ble resirkulert. Den samlede klimaeffekten av dette arbeidet er beregnet til en besparelse på 29 tonn CO₂-ekvivalenter.
Mer informasjon: