Vanlige russeklær er lov på skolene, men ikke klær eller symboler som viser tilhørighet til russegrupper.
Mostphotos
Det vedtok flertallet i fylkestinget onsdag.
I juni vedtok fylkestinget nye skoleregler for Innlandet fylkeskommune. Der sto det blant annet at det ikke var lov å markere grupper eller gjenger ved bruk av symboler og effekter.
Dette har skapt usikkerhet på skolene. Derfor foreslår fylkeskommunedirektør Tron Bamrud å endre ordlyden slik at det står russegrupper istedenfor de mer generelle betegnelsene «grupper» eller «gjenger».
Grunnen til dette forbudet er at flertallet i fylkestinget mener bruk av slike symboler og effekter motvirker et inkluderende læringsmiljø for alle.
Vil ikke ha forbud
Fremskrittspartiet var veldig imot forslaget da det ble behandlet i juni, og de mener ikke at å endre ordlyden gjør det bedre. Marit Ophus (Frp) fremmet derfor et forslag om å fjerne det aktuelle kulepunktet fra skolereglementet på vegne av Frp, Sp, Venstre og Rødt.
– Det er ikke vår rolle som politikere å passe på hva slags klær ungdommen har på seg. Dessuten begynner vi i feil ende. Dersom vi ønsker bukt med ekskludering, er ikke forbud mot russegruppeklær vegen å gå. Man må begynne i starten av skolen, gjerne i barnehagen, med å ta grep, sa hun.
Punkt om inkludering
Ole André Storsnes (Sp) fremmet et nytt kulepunkt i skolereglementet om inkludering på vegne av Sp, Frp, KrF, Pensjonistpartiet, Rødt og Industri- og Næringspartiet.
Kjernen i forslaget er at eleven skal bidra til et inkluderende skolemiljø, og at dette skal vektlegges særlig i russetiden.
Hans Kristian Enge (Ap) støttet forslaget til Storsnes som et tillegg, men ikke forslaget fremmet av Ophus. Han henviste til ulike undersøkelser blant unge som blant annet viser at en del elever er usikre på om de får være med i en russegruppe og at noen blir utestengt fra russegruppa si.
– Ungdommen sier klart ifra at de ønsker å feire som kull. For meg handler denne saken om å ta ansvar som skoleeier, sa Enge.
Politisk behandling
Forslaget fremmet av Storsnes ble enstemmig vedtatt.
Innstillingen ble vedtatt med 36 stemmer
Les sakspapirene PS 64/2024
Ba om lovlighetskontroll
Frp ba om lovlighetskontroll etter at vedtaket ble fattet i fylkestinget i juni. Saken om lovlighetskontroll skulle fylkestinget ta stilling til i tirsdagens møte i fylkestinget.
– Jeg synes forslaget er så graverende og så i strid med grunnleggende rettigheter, som å ytre seg fritt, sa Truls Gihlemoen (Frp).
Han fremmet et forslag om at vedtaket i saken om russeklær skal ha oppsettende virkning. Det betyr at forbudet ikke skal tre i kraft før Kunnskapsdepartementet har gjennomført lovlighetskontrollen.
Joakim Ekseth (H) fremmet også forslag på vegne av Høyre, Ap og MDG om at vedtaket skal sendes til lovlighetskontroll, men at forbudet skal gjelde fram til noe annet eventuelt blir bestemt etter lovlighetskontrollen.
Politisk behandling
Forslaget fra Høyre, Ap og MDG fikk 39 stemmer og ble vedtatt.
Forslaget fra Frp fikk 18 stemmer.
Les sakspapirene PS 65/2024