Skarnes videregående skole i Sør-Odal foreslås nedlagt i alle de tre alternativene i forslaget til fylkeskommunedirektør Tron Bamrud.
Marit Thobiassen Strande
I tillegg til forslaget om å legge ned 1 til 4 skoler, foreslår Bamrud å kutte 4 eller 5 skolesteder.
Bakgrunnen for arbeidet med ny skole- og tilbudsstruktur er at det blir færre elever i videregående opplæring i Innlandet. Dermed blir også de økonomiske rammene strammere.
Det er politikerne som i oktober vedtar den endelige skole- og tilbudsstrukturen i Innlandet.
Før den tid skal saken ut på høring. Det skjer etter behandling i fylkesutvalget 30. april.
Tre alternative forslag
I forslaget til ny skole- og tilbudsstruktur i Innlandet legger fylkeskommunedirektøren fram tre alternativer.
Alternativ 1:
1 skole og 4 skolesteder blir avviklet
- Skarnes videregående skole
- Skolested Nordstumoen (Storsteigen videregående skole)
- Skolested Dombås (Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule)
- Skolested Lom (Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule)
- Skolested Flisa (Solør videregående skole)
Alternativ 2:
2 skoler og 5 skolesteder blir avviklet
- Skarnes videregående skole
- Dokka videregående skole
- Skolested Nordstumoen (Storsteigen videregående skole)
- Skolested Dombås (Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule)
- Skolested Lom (Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule)
- Skolested Flisa (Solør videregående skole)
- Skolested Sønsterud (Solør videregående skole)
Alternativ 3:
4 skoler og 5 skolesteder blir avviklet
- Skarnes videregående skole
- Dokka videregående skole
- Trysil videregående skole
- Gausdal videregående skole
- Skolested Nordstumoen (Storsteigen videregående skole)
- Skolested Dombås (Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule)
- Skolested Lom (Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule)
- Skolested Flisa (Solør videregående skole)
- Skolested Sønsterud (Solør videregående skole)
Foreslår også å avvikle og flytte tilbud
Fylkeskommunedirektør foreslår også å avvikle tilbud på flere skoler. Dessuten foreslår han å flytte på noen av tilbudene mellom skoler.
Nord-Østerdal videregående skole
- Musikk, dans og drama avvikles
Elverum videregående skole
- Kunst, design og arkitektur avvikles
Øvrebyen videregående skole
- Salg, service og reiseliv flyttes til Sentrum videregående skole
Sentrum videregående skole
- Kunst, design og arkitektur avvikles
- Bygg- og anleggsteknikk flyttes fra Skarnes
- Salg, service og reiseliv flyttes fra Øvrebyen videregående skole
Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule
- Restaurant- og matfag avvikles
- Salg, service og reiseliv avvikles
Gausdal videregående skole – alternativ 1 og 2
- Påbygging flyttes fra Lillehammer videregående skole
Lillehammer videregående skole – alternativ 1 og 2
- Påbygging flyttes til Gausdal videregående skole
Lillehammer videregående skole - alternativ 3
- Idrettsfag flyttes fra Gausdal videregående skole
Dokka videregående skole - alternativ 1
- Studiespesialisering avvikles
Hadeland videregående skole
- Medier og kommunikasjon avvikles
- Musikk, dans og drama avvikles
Valdres vidaregåande skule
- Restaurant- og matfag avvikles
Færre elever gir mindre penger
Fylkestinget i Innlandet ba høsten 2022 om en utredning om framtidig skole- og tilbudsstruktur. Bakteppet er nedgang i elevtallet og med det en strammere økonomi. Elevtallet går ned i alle regioner.
Ved de 23 fylkeskommunale videregående skolene i Innlandet er det i skoleåret 2023/2024 bare 11 532 elever på 13 600 plasser. Det betyr at drøyt 1900 plasser er ledige. Det gir en oppfyllingsgrad på 85,9 prosent.
Fram mot 2038 blir det cirka 3000 færre 16–18-åringer i Innlandet. Det viser tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Uten at det blir tatt grep, vil oppfyllingsgraden i 2038 være på 72,3 prosent.
Oppfyllingsgraden påvirker både økonomi, kvalitet, fagmiljø og tilbudet til elevene.
Tabellen viser treårige elevkull (16–18-åringer). Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratets GSI-tall og befolkningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Samfunnets kompetansebehov
Rett kompetanse og påfyll av kompetanse er avgjørende for utviklingen av virksomheter.
NHOs kompetansebarometer for 2023 viser at 6 av 10 av medlemsbedriftene i NHO Innlandet ikke får tak i den kompetansen de trenger. Det er størst behov for folk med yrkesfag og fagskole, men også innenfor høyere utdanning.
Tilbudsstrukturen for videregående opplæring skal i størst mulig grad gjenspeile behovet for kompetanse i arbeids- og næringslivet. Elevtallsnedgangen tilsier at vi må forvente en reduksjon i tilbudene framover. Det må være tilstrekkelig elevgrunnlag og tilgang på læreplasser for å kunne sette i gang et tilbud.
Konsekvenser av endringene
Vurderingen av de økonomiske konsekvensene er delt inn i fem områder: kapasitet, konsekvenser for drift, alternativ bruk av bygninger, behov for ombygninger og skoleskyss.
Dersom tilbud flyttes til en skole som ikke har tilsvarende tilbud i dag, kan dette føre til kostnader til ombygging eller nybygg. Det er også forventet at antall elever som har krav på skoleskyss vil øke. I så fall vil også kostnadene til skoleskyss øke. Samtidig vil det å samle tilbud på færre steder kunne gi lavere driftsutgifter.
Endringene vil også kunne føre til at flere må flytte på hybel. Undersøkelser tyder på at hybelboere har like god gjennomføringsgrad som dem som bor hjemme.
Alternative opplæringsmodeller
I tillegg til forslag om ny skole- og tilbudsstruktur, har også fylkeskommunedirektøren forslag til alternative opplæringsmodeller. Dette gjelder både innenfor yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram.
En alternativ modell bør ha en klar struktur og klart innhold, og den må være søkbar for elever i en definert målgruppe.
Fire alternative opplæringsmodeller er blitt utredet innenfor yrkesfag tidligere. Fylkestinget valgte da kun å kun gå videre med modell 2. Denne modellen innebærer Vg1 i skole og deretter en lærlingperiode på tre år med støtte fra skolen.
Det er også denne modellen fylkeskommunedirektøren anbefaler å utvikle og tilby som et søkbart tilbud ved flere skoler og i flere lærefag. Skoler som har tilbud på Vg1, men for få elever til å sette i gang Vg2, vil være aktuelle for en slik modell.
Vil etablere nettskole
Fylkeskommunedirektør Tron Bamrud vil at nettskole skal være et supplement til den ordinære undervisningen i skolen. Han mener at en nettskole vil gi elever og lærlinger et bredere og mer relevant opplæringstilbud uavhengig av bosted og livssituasjon.
Bamrud anbefaler at omfanget av tilbud ikke blir for omfattende i en startfase, men at vi heller bygger ut tilbudet over tid.
Fem tilbud i starten
Han anbefaler at vi starter med fem tilbud:
- Mulighet til å kunne ta programfag ut ifra interesse og ønske om fordypning i fag: Alle skoler kan ikke tilby alle fag. På denne måten kan elever likevel få tilbud om fag som ikke tilbys fysisk på den skolen de går på.
- Mulighet til å ta ett eller flere fag på nytt som ikke er bestått: Nettskole kan være ett av flere tilbud som gir ungdom og voksne mulighet til å bestå ett eller flere fag.
- Undervisning til elever som av helsemessige årsaker ikke kan følge ordinær opplæring: For mange av elevene som av ulike årsaker ikke kan møte på skolen, kan et godt strukturert nettilbud fungere som et alternativ.
- Digital undervisning i programfag på yrkesfag: Nettskolen må koordinere og gi supplerende undervisning i programfag til lærlinger i alternative opplæringsmodeller.
- Fellesfag og enkelte programfag for voksne som et supplement til tilbudet i Karriere Innlandet: Fjernundervisningstilbud kan bidra til å sikre at voksne i hele fylket får et variert tilbud de vurderer som reelle alternativer, uavhengig av bosted og livssituasjon.
Kriterier for prosessen
Vurderingen av hvilke skoler og skolesteder som foreslås avviklet, er gjort med utgangpunkt i
- seks kriterier som er politisk vedtatt
- helhetsvurderinger som elevtallsutvikling over tid og søkertall
- at det skal være et best mulig utdanningstilbud i hver region, eller tilstøtende regioner, som sikrer næringslivets behov
Mer om de seks kriteriene
- Skoler i kategori 2 med ST/SF/SK må ha minst fire paralleller.
- Skoler i kategori 1 med ST/SF/SK må ha minst to paralleller.
- Skoler i kategori 2 med yrkesfag må ha tilbud både på Vg1 og Vg2 innenfor samme utdanningsprogram på yrkesfag.
- Skoler i kategori 1 kan ha tilbud på Vg1 og ikke på Vg2 yrkesfag.
- Alle skoler med yrkesfag må ha minst to utdanningsprogram på yrkesfag eller minst to paralleller på ett yrkesfag.
- Alle skoler må ha tilbud på Vg1 for å kunne ha tilbud på Vg2 innenfor samme utdanningsprogram.
Kategori 1 og 2
Kategori 1 er skoler som ligger i distrikt eller har færre enn 600 elever i dag. Kategori 2 er skoler som ligger i by eller har mer enn 600 elever i dag.
Hva er ST/SF/SK?
- ST er ordinær studiespesialisering.
- SF er studieforberedende tilbud, som idrettsfag og medier og kommunikasjon.
- SK er et treårig løp med alternativ fag- og timefordeling innenfor yrkesfag som gir generell studiekompetanse.
Slik skal saken behandles
- 25. april behandler hovedutvalg for utdanning saken og gir sin innstilling til fylkesutvalget.
- 30. april behandler fylkesutvalget saken og sender den ut på høring.
- 1. mai–31. august er saken ute på høring.
- 16. oktober behandler hovedutvalg for utdanning endelig forslag.
- 18. oktober behandles det endelige forslaget i et ekstraordinært møte i fylkesutvalget.
- 23. oktober behandler fylkestinget forslaget og fatter et endelig vedtak.
Bakgrunn for saken
Færre elever i videregående opplæring gir mindre penger fra staten. Målet med framtidig skolestruktur er å sikre stabile utdanningstilbud med høy kvalitet i opplæringen over tid.
Færre elever gir mindre penger
- Fylkestinget i Innlandet ba høsten 2022 om en utredning om framtidig skole- og tilbudsstruktur. Bakteppet er nedgang i elevtallet og med det en strammere økonomi.
- Ved de 23 fylkeskommunale videregående skolene i Innlandet er det i skoleåret 2023/2024 plass til 13 600 elever, men det er bare 11 532 plasser som er tatt i bruk dette skoleåret. Det betyr at 1900 plasser er ledige.
- De siste fire årene har det vært en nedgang i elevtallet i Innlandet på cirka 850 elever, denne nedgangen fortsetter i årene som kommer.
- Fram mot 2038 blir det cirka 3000 færre 16–18-åringer i Innlandet. Det viser tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og Statistisk sentralbyrå (SSB).
- Det har over tid vært nedgang i antall 16–18-åringer og søkere til utdanningsprogram med høy kostnad. Dette fører til reduserte inntekter fra staten. I perioden 2020–2024 gikk inntektene fra staten ned med om lag 128 millioner kroner.
Prosessen med ny skole- og tilbudsstruktur
- Mandatet for utredningsarbeidet har vært å se på
- framtidig skole- og tilbudsstruktur
- mer effektiv bruk av fylkeskommunale bygg
- alternative opplæringsmodeller
- Prosjektet er delt inn i tre arbeidsgrupper som består av rektorer, pedagoger, HR, økonomi, tillitsvalgte, vernetjenesten, eiendom og samferdsel.
- Det har vært bred involvering i prosjektfasen, blant annet gjennom medvirkningskonferanser der både elever, ansatte, tillitsvalgte, næringslivet og interkommunale politiske råd har deltatt.
- Forslag til ny skole- og tilbudsstruktur blir lagt fram for politikerne i april 2024.
- Saken vil være på høring i perioden 1. mai–31. august 2024.
- Etter høringsfristen skal saken gjennom flere utvalg før den endelig vedtas av fylkestinget i oktober.
- Det er et mål om at ny skole- og tilbudsstruktur skal iverksettes fra høsten 2025.
Les saksframlegget (PDF, 3 MB)