Fylkestinget behandlet årsbudsjett og økonomiplan for 2024–2027 onsdag.

Partiene fremmet fem forskjellige forslag til budsjett: Venstre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt fremmet hver sitt, mens Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Pensjonistpartiet fremmet et felles forslag. Alle bygger på innstillingen til fylkeskommunedirektør Tron Bamrud.

Det var forslaget fra Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Pensjonistpartiet som fikk flertall.

Fylkesveg 24 og 33

Fylkesveg 24 ved Vallset i Stange Einar Søberg, Innlandet fylkeskommune

De fire partiene har satt av 400 millioner kroner mer til investeringer på fylkesveg enn fylkeskommunedirektøren har gjort i sitt forslag. De har lagt inn 100 millioner kroner i 2025 og 2027 og 200 millioner kroner i 2026. Disse ekstra pengene skal først og fremst gå til fylkesveg 24 i Stange og fylkesveg 33 mellom Gjøvik og Skreia.

– Nå er nok ord sagt, det er tid for handling for to av våre mest trafikkerte og ulykkesutsatte fylkesveger, sa Mona Cicilie Stormoen (Ap).

FRP er enige i at fylkeskommunen skal satse på de to fylkesvegene, selv om de mener det fortsatt er satt av for lite penger.

– Dette er veger som vi i Fremskrittspartiet har vært veldig opptatt av å løfte i hele forrige periode, så der skal vi gi en forsiktig ros, selv om vi selvfølgelig ville hatt en større prioritering og et statlig ansvar, sa Truls Gihlemoen.

Frp mener disse to fylkesvegene bør bli riksveger og dermed overtatt av staten.

Vil ha flere på bussen

Det er også satt av ekstra midler til Innlandstrafikk de neste to årene – 3 millioner kroner mer enn i Bamruds forslag. De ekstra midlene skal brukes for å få flere til å ta bussen. Blant annet skal de brukes på å få i stand bedriftsavtaler slik at flere tar bussen til og fra jobb.

– Det er dessverre altfor få som tar bussen. Vi må se på hvordan vil selger billettene til arbeidsgivere og hvordan vi når dette markedet der folk kjøper bil nummer to i stedet for å se på bussen som et fullgodt alternativ for å komme seg på jobb, sa Johannes Wahl Gran (MDG).

Samkjøring og familiebillett

I budsjettet ligger det et såkalt verbalforslag om å prøve ut appen «Nabogo». Dette er en løsning for kollektivtransport der målet er samkjøring. Flere steder i Innlandet går det få busser. Fylkestinget vil se på om en slik løsning vil kunne bidra til mer miljøvennlig kjøring.

I tillegg ber fylkestinget Innlandstrafikk å se på familiebilletten med mål om at flere barnefamilier velger å reise med buss. I dag kan inntil to barn reise gratis per voksen på denne typen billett.

Bruer og trafikksikkerhet

Fylkestinget ber også om at det sørges for nok midler til inspeksjon og vedlikehold av bruene i framtida. Innlandet fylkeskommune eier om lag 1230 bruer.

En times gratis glattkjøring for personer over 65 år skal også utredes. Dessuten ønsker fylkestinget å tilby alle tiendeklassinger i fylket en trafikksikkerhetsdag i samarbeid med Norsk Vegmuseum. I dag er dette tilbudet kun til elever i tidligere Oppland.

Sirkulær økonomi

3 millioner kroner settes av neste år til å følge opp Innlandsporteføljen. Pengene skal gå til å intensivere arbeidet med å få fram og utvikle konkrete næringsprosjekter.

Innlandsporteføljen er en sentral del av fylkeskommunens styring mot klimagassreduserende tiltak innen 2030 og lavutslippssamfunnet 2050.

Pengene tas fra fondet Grønn framtid, som finansierer en tilskuddsordning for idéutvikling og prosjekter som gir positiv effekt for klima og miljø.

Høgskolesentre, rekruttering og folkehøgskoler

Høgskole- og studiesentrene på Tynset og Kongsvinger får 400 000 kroner hver årlig i hele økonomiplanperioden. Denne støtten lå bare inne i økonomiplanen for 2023.

De fire partiene begrunner dette med at sentrene har en viktig rolle for å møte kompetansebehovet i sine regioner og at statlig støtte forutsetter regional medfinansiering.

Opplæringskontoret Brimi-Kjøken har vist at det går an å få ungdommer til å satse innen restaurant- og opplevelsesnæringen. Derfor får de 1 millioner kroner til å styrke rekrutteringen til disse næringene.

Midler til administrative støttetjenester for Toten og Ringebu folkehøgskoler videreføres. Prosessen med å fristille høgskolene fryses.

Mer til interkommunale politiske råd

De interkommunale politiske rådene (IPR) styrkes med 6 millioner kroner.

Flertallet mener at IPR er viktige for å skape regionale kraftsentre som kan bygge opp under regionenes fortrinn.

Samtidig legges distriktsutviklingsprosjektet Tett på 2030 ned. Alle tiltak under dette prosjektet skal vurderes av de aktuelle interkommunale politiske rådene.

Senterpartiet er uenig i at Tett på 2030 skal avvikles.

– Tett på 2030 skulle være et strategisk, målrettet arbeid for å løfte distriktstematikken. Det skulle være et langsiktig arbeid, og det er synd at dette blir avsluttet etter cirka et år, sa Olav Røssum (Sp).

Politisk behandling

De fem alternative forslagene ble satt opp mot hverandre i voteringen.

Fellesforslaget fra Ap, Høyre, MDG og Pensjonistpartiet ble valgt med 35 stemmer. Dette forslaget fikk også SVs 3 stemmer.

Venstres forslag fikk 2 stemmer, det samme fikk forslaget fra Rødt, mens forslaget til Frp fikk 5 stemmer.

Forslaget til Sp fikk både stemmene til Industri- og Næringspartiet og KrF i tillegg til Sps egne 10 stemmer og endte på 13.

I tillegg stemte politikerne over en rekke verbalforslag.

Disse to ble vedtatt:

• verbalforslaget til Sp, KrF, Rødt, Sp, SV, Venstre og Industri- og Næringspartiet med ti punkter som de vil vektlegge i årene som kommer. Der nevner de blant annet samferdsel med fylkesveger og bruer som skal sikres gjennom bedre og mer rasjonell drift og vedlikehold, sikkerhet og beredskap og energi og nettinfrastruktur som sikrer nok energi i hele fylket.
• verbalforslaget til Frp og Industri- og Næringspartiet der de ber fylkeskommunedirektøren gjennomføre en mulighetsstudie for kjernekraft i Innlandet

Les sakspapirene PS 101/2023

Her finner du de fem alternative forslagene

Se debatten i opptak fra ca. klokka 11.30

Budsjettrammen for Innlandet fylkeskommune er cirka 8,2 milliarder kroner.