Sammendrag
Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle
Innlandet fylkeskommune har en viktig rolle som regional kompetanseutviklingsaktør og har god innsikt i både arbeidslivets behov og utdanningstilbudet i regionen, og bruker denne innsikten til å utvikle opplæringstilbud som er relevante og fremtidsrettede. Dette skjer i tett samarbeid med kommuner, NAV og arbeidslivsorganisasjoner, og ved hjelp av verktøy som blant annet Innlandsstatistikk.no.
Gjennom strategisk samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av sektorer og nivåer, fungerer fylkeskommunen som en brobygger mellom utdanning, arbeidsliv og samfunn. Dette skjer blant annet gjennom Kompetanseforum Innlandet og ni regionale kompetansefora, som samler aktører som NHO, LO, KS, NAV, Universitetet i Innlandet, NTNU, Fagskolen Innlandet og studie- og høgskolesentrene.
Fylkeskommunen har også et ansvar for å møte samfunnsutfordringer gjennom målrettet kompetanseutvikling. Demografiske endringer gjør det nødvendig å inkludere flere i arbeidslivet, og fylkeskommunen bidrar med tiltak rettet mot minoriteter, personer med nedsatt arbeidsevne og fleksible opplæringsmodeller. Karrieresentrene spiller en viktig rolle som regionale nav for kompetanseutvikling, og mobiliserer arbeidskraftreserven, særlig blant voksne uten fullført utdanning.
Gjennom en helhetlig tilnærming til livslang læring og regional kompetansepolitikk, styrker fylkeskommunen sin rolle som samfunnsutvikler. Den bidrar til sosial mobilitet, verdiskaping og bærekraftig utvikling, og er en nøkkelaktør i arbeidet med å sikre at Innlandet har den kompetansen som trengs – både nå og i fremtiden.
Virksomhetsdata
Skoleåret 2024-25 var det 11 665 elever ved de 23 videregående skolene i Innlandet fylkeskommune.
For skoleåret 2024-25 var det flest søkere til yrkesfag av søkere med ungdomsrett. 58 % av søkerne til Vg1 har yrkesfaglig utdanningsprogram som førsteønske, mens 42 % har studieforberedende utdanningsprogram som førsteønske. I fjor hadde Innlandet flest søkere til utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag, teknologi- og industrifag, studiespesialisering og idrettsfag.
Det er flere søkere med innvandrerbakgrunn og kort botid som søker videregående opplæring, og fra 2021 til 2025 har antall innvandrere og norskfødte innvandrere i aldersgruppen 16-19 år økt med over 900 personer i Innlandet.
Gjennomføring videregående opplæring
Fullføringsreformen ble innført med ny opplæringsloven 1. august 2024. Med fullføringsreformen får alle en rett til å fullføre videregående opplæring. Gjennomføring på systemnivå tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og sjekker status på de samme elevene etter fem år for de som startet på et studieforberedende Vg1, og seks år for de elevene som startet på et yrkesfaglig Vg1.
Innlandet fylkeskommune har for 2018-kullet en gjennomføring på 82,0 %. Det er 1,1 prosentpoeng opp fra forrige kull og likt med landsgjennomsnittet. Resultatet er det beste som er målt for Innlandet så lenge Statistisk Sentralbyrå (SSB) har publisert gjennomføringstall for videregående opplæring.
Gjennomføring pr. skoleår for skolene i Innlandet for skoleåret 2024-25 er på 86,6 %. Dette er en nedgang på 2 prosentpoeng fra skoleåret 2023-24. Landsgjennomsnittet for skoleåret 2024-25 er 1,1 prosentpoeng lavere enn for Innlandet. Også for landet er det en nedgang sammenlignet med forrige skoleår på 1,6 %.
Gjennomføringen på studieforberedende utdanningsprogram er høyere enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er likevel en nedgang på 3,2 prosentpoeng i gjennomføringen for gutter på studieforberedende utdanningsprogram, mens og jenter på studieforberedende utdanningsprogram har en nedgang på 3,6 prosentpoeng.
På yrkesfaglige utdanningsprogram har gutter en oppgang på 0,2 prosentpoeng, mens jentene har en nedgang på 1,2 prosentpoeng
Gjennomføringen på det studiespesialiserende utdanningsprogrammet (ST) er 87,1% for skoleåret 2024-25. Det er en nedgang på 1,8 prosentpoeng fra forrige skoleår og 3,8 prosentpoeng lavere enn før koronapandemien. Trenden er negativ og har vedvart siden pandemien.
Gjennomføring i matematikk er en særlig utfordring i Innlandet. 4,5% av elevene fikk karakteren 1 eller IV (ikke vurdert) til standpunkt og hele 14,6 % av elevene fikk karakteren 1 på skriftlig eksamen, mot 2,7 % i øvrige skriftlige eksamener.
Sluttere
Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er i Innlandet likt med forrige skoleår på 3,3 %. Dette er 0,1 prosentpoeng mer enn i skoleåret 2023-24. Andelen sluttere i Innlandet er den samme som på nasjonalt nivå. Det er prosentvis flest elever på yrkesfag og påbygg som har sluttet. Det er 0,2 prosentpoeng flere jenter enn gutter som sluttet i løpet av skoleåret 2024-25.
Fravær
Tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen viktig. Dette har stor betydning for læringsutbyttet, som igjen påvirker elevenes resultater og gjennomføringsgrad. Statistikk viser en tydelig sammenheng mellom lavt fravær og høy gjennomføring. Alle de videregående skolene jobber kontinuerlig med å forebygge og følge opp elevers fravær.
Fraværet øker både i Innlandet og nasjonalt. Totalfraværet i Innlandet i skoleåret 2024-25 er 7,5 %, en økning på 0,5 prosentpoeng fra året før. Dette er likevel under det nasjonale totalfraværet som er 8,2 % i skoleåret 2024-25. Sammenligner en fraværstallene med skoleåret 2018-19 som var det siste skoleåret før pandemien, så har fraværet økt med 2,9 prosentpoeng fram til 2024-25.
I Innlandet har halvparten av elevene mindre enn 5 % fravær, og én av fire har mellom 5 og 10 %. Sammenlignet med 2022-23 har andelen med fravær under 5% gått ned med fem prosentpoeng, og flere elever har nå høyere fravær. Dette får som konsekvens at flere elever overskrider fraværsgrensen i enkeltfag og får dermed ikke vurdering i faget.
Elevenes forutsetninger
For å lykkes i videregående opplæring er det avgjørende at elevene har både faglige, sosiale og personlige forutsetninger. Faglig kompetanse fra grunnskolen gir et viktig utgangspunkt, men motivasjon, mestringstro og evne til å strukturere egen læring er ofte avgjørende for videre utvikling. I tillegg spiller sosiale ferdigheter, støtte fra hjemmet og et inkluderende skolemiljø en sentral rolle. Når elevene opplever trygghet, tilhørighet og får tilpasset støtte, øker sannsynligheten for at de fullfører og består opplæringen.
Det er elevenes kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, målt i karakterer på 10.trinn, som har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elever med lave karakterer fra grunnskolen er derfor en risikogruppe når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Innlandet var i skoleåret 2024-25 41,6 %, mens det i skoleåret 2023-24 var 41,8 %. Mens de nasjonale grunnskolepoengene er stabile (42,2 %), men i Innlandet går grunnskolepoengene ned.
Grunnskolepoengene er høyre hos jenter enn hos gutter og denne forskjellen opprettholdes i videregående opplæring. Det er grunn til bekymring over den høye andelen elever i Innlandet med lave karakterer fra grunnskolen. Likeledes er det grunn til bekymring rundt den systematiske forskjellen i grunnskolepoeng mellom kommuner i Innlandet. Dette gir de videregående skolene i Innlandet et utfordrende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket.
Tiltak for økt læringsutbytte
Innlandet fylkeskommune arbeider systematisk for å øke læringsutbytte og styrke gjennomføringen i videregående opplæring. Årsmeldinger og forventningsindikatoren brukes både til analyse og styring, og gir grunnlag for langsiktig kvalitetsarbeid. Sammen med IKO-modellen bidrar dette til tidlig innsats og målrettet oppfølging av elever i risikosonen. Kompetanseutvikling skjer gjennom lærende profesjonsfellesskap, fagnettverk og fagutviklere, samt gjennom Dekomp-samarbeid med Universitetet i Innlandet.
Som felles rammeverk for skolene ligger kjennetegn på god opplæring til grunn for lærernes praksis: elevmedvirkning, fellesskap, faglig og sosial læring, og undervisning som gir motivasjon og mestring. Det er lagt særlig vekt på inkludering og støtte til minoritetsspråklige elever. Et treårig prosjekt har gitt bedre rutiner og kompetanse i oppfølgingen av denne elevgruppen, og kombinasjonsklasser ga 258 elever et tilpasset overgangstilbud i 2024–25.
Fag- og yrkesopplæringen
Fag- og yrkesopplæring i Innlandet omfatter opplæring i bedrift for ulike kandidatgrupper, med sentrale aktører som lærebedrifter, opplæringskontor, videregående skoler og fylkeskommunen.
I 2023 vedtok fylkeskommunen å pilotere en læreplassgaranti for elever som har fullført Vg1 og Vg2, knyttet til 16 lærefag ved fem videregående skoler. Garantien innebærer at søkeren er garantert en læreplass dersom kriteriene for ordningen er oppfylt. Piloteringen omfatter avgangselever fra Vg2 høsten 2025, 2026 og 2027 ved fem videregående skoler i fylket.
Overgang etter Vg2 yrkesfag. Overgangen mellom Vg2 og Vg3 er en av de mest kritiske overgangene med tanke på økt fullføring i videregående opplæring. I nøkkeltallsinformasjonen belyses ordinær progresjon etter Vg2 yrkesfag. Tabellen nedenfor viser overgangen for skoleåret 2024-25:
Søkere og formidling: I 2025 er det totalt 1666 søkere til læreplass totalt, dette er på samme nivå som året før. Av disse er det 1397 søkere med ungdomsrett og 75,5 % av disse er formidler per 03.09.25. Det fleste søkerne til læreplass er avgangselever fra videregående skole, imidlertid er det en økende andel av de nye lærekontraktene som inngås med søkere mellom 20 og 30 år.
Læringsmiljø
Et godt og inkluderende læringsmiljø kjennetegnes av elevers opplevelse av mestring, trivsel og realistiske, men ambisiøse forventninger. Gode relasjoner til medelever og ansatte er sentrale, og forskning viser at dette henger sammen med elevenes læringsutbytte. Elevundersøkelsen gir innsikt i elevenes opplevelse av læringsmiljøet. Resultatene i Innlandet ligger jevnt med eller over landsgjennomsnittet, med høy svarprosent (84,9 % i 2024-25). Selv om variasjonene er små på fylkesnivå, er forskjellene større mellom utdanningsprogram og klasser. Bruken av resultatene og svarene i Elevundersøkelsen er derfor mest interessant på skolenivå og i den enkelte klasse. Høsten 2024 rapporterte 4,4 % av elevene i Innlandet å ha blitt mobbet av medelever, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet på 4,4 % og en økning med ett prosentpoeng fra 2023.
Mobbing er en sentral indikator på elevenes trivsel og det psykososiale skolemiljøet, og følges nøye over tid for å sikre et trygt og inkluderende læringsmiljø
Voksnes læring
Karriere Innlandet består av ni regionale karrieresentre, i tillegg til Fylkesdekkende senter for nettundervisning i Trysil og voksenagronomtilbud ved Jønsberg, Lena-Valle og Storsteigen videregående skoler. Virksomheten skal møte arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet, med særlig fokus på fleksibel og desentralisert utdanning.
Ny opplæringslov fra august 2024 gir voksne utvidede rettigheter. Antallet voksne i videregående opplæring i Innlandet økt med 22,4 % fra skoleåret 2023–24, økningen var forventet på grunn av nye rettigheter. Gruppen 19–24 år kan velge mellom voksenopplæring og ordinær videregående, og retten til fullføring og rekvalifisering gjør det mer attraktivt å ta utdanning. Flere ønsker også å formalisere kompetanse for å få eller beholde jobb. Arbeidssøkere uten erfaring har ofte større behov for opplæring, og behovet for forsterket språkopplæring har økt, noe som krever mer ressurser.
Yrkesfaglige opplæringsløp hadde en økning fra året før med 0,8 %. Fag med generell studiekompetanse hadde en økning på 41,8 % fra 2023-24. Realkompetansevurderingen økte med 86,4 % noe som er i samsvar med intensjonen med ny opplæringslov som vektlegger vurdering av voksnes realkompetanse ved inntak og tilpasning av opplæringsløpet. Antall fagprøver for personer over 25 år gikk ned fra 2023-24 til 2024-25, fra 1 218 til 1 139. Hele 95 % besto fagprøven.
Fagskole
Fagskolen Innlandet er en av landets største offentlige fagskoler og har hatt sterk vekst. Skolen tilbyr praksisnær utdanning innen en rekke fagområder, og har fem fagområdeakkrediteringer som gir stor faglig handlefrihet. Antall søkere har økt betydelig, særlig til fleksible modulutdanninger. I 2024 hadde skolen totalt 2985 studenter. Veksten drives av etterspørsel etter kortere og mer fleksible utdanninger, noe som gir flere studenter, men lavere studiepoengproduksjon per person.