Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

  1. Sammendrag
  2. 1. Innledning og bakgrunn
    1. 1.1 Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle
    2. 1.2 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer
      1. 1.2.1 Opplæringsloven, målstruktur og fylkestingets vedtak
      2. 1.2.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i innlandet
      3. 1.2.3 Det 13-årige opplæringsløpet i Innlandet
      4. 1.2.4 Retten til fullført og bestått videregående opplæring
  3. 2. Videregående skoler
    1. 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler
      1. 2.1.1 Elevtallsutvikling
      2. 2.1.2 Demografiske endringer - 400 flere ungdommer med svært kort botid
      3. 2.1.6 Individuelle søkere
    2. 2.2 Bruken av Kjennetegn på god opplæring - viktig med god elevmedvirkning
      1. 2.2.1 Høyeste gjennomføring noen gang – 82 % fullfører innen 5/6 år
      2. 2.2.2 Gjennomføring på systemnivå
      3. 2.2.3 Gjennomføring per skoleår
      4. 2.2.4 Gjennomføring fordelt på kjønn og utdanningsprogram
      5. 2.2.5 Elever som slutter i videregående skole – stabilt lave tall
      6. 2.2.6 Fraværet øker for tredje år på rad – halvparten har over 5 % fravær
      7. 2.2.7 Fag med karakteren 1 - særlig høy strykandel i matematikk
      8. 2.2.8 Matematikk – flere med karakteren 1 og ikke vurdert IV og færre velger fordypning på Vg2 og Vg3
    3. 2.3 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring
      1. 2.3.1 Elevenes forutsetninger - store kjønnsforskjeller ved inngangen til videregående opplæring
      2. 2.3.2 Utdanningsnivå i Innlandet
      3. 2.3.3 Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet
    4. 2.4 Læringsmiljø
      1. 2.4.1 Elevundersøkelsen
      2. 2.4.2 Handlingsplan for psykisk helse
      3. 2.4.3 Avgangsmarkeringen
  4. 3. Fag- og yrkesopplæring
    1. 3.1 Arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet
    2. 3.2 Implementering av ny opplæringslov
    3. 3.3 Kontrakter i Innlandet
      1. 3.3.1 Formidling til læreplass - over 75 % formidlet og flere voksne får kontrakt
      2. 3.3.2 Gjennomsnittsalder ved læretidens oppstart
      3. 3.3.3 Løpende kontrakter ved årsskiftet
    4. 3.4 Yrkesfagkoordinatorer
    5. 3.5 Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring
    6. 3.6 Oppsigelse og heving av kontrakt om opplæring
    7. 3.7 Godkjenning av lærebedrifter og samarbeidsorgan for lærebedrifter
    8. 3.8 Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver - 95% består og høy kvalitet i opplæringen
    9. 3.9 Overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
    10. 3.10 Flere med fagbrev kommer ut i jobb
    11. 3.11 Lærekandidatordningen i bedrift
    12. 3.12 Ordning for lærekandidater med individuelt tilrettelagt opplæring i bedrift
    13. 3.13 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
      1. 3.13.1 Årlig rapportering fra lærebedrifter
      2. 3.13.2 Lærlingundersøkelsen
      3. 3.13.3 Kompetanseutvikling
      4. 3.13.4 Yrkesfagnettverkene
    14. 3.14 Læreplassgaranti - Pilot
      1. 3.14.1 Tilskuddsordninger for lærebedrifter
    15. 3.15 Skolekonkurranser for elever på yrkesfag
    16. 3.16 Fag og svennebrevutdeling
    17. 3.16 Fag og svennebrevutdeling
  5. 4. Internasjonalt servicekontor
    1. 4.1 Reis ut – Internasjonal praksis for lærlinger
    2. 4.2 Erasmus+ inkluderingsprosjekt
    3. 4.3 Nettverkssamarbeid mellom Tyskland og Norge
  6. 5. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  7. 6. Elevtjenesten
    1. 6.1 Rådgivningstjenesten
    2. 6.2 Oppfølgingstjenesten
  8. 7. Opplæring for voksne
    1. 7.1 Innledning
    2. 7.2 Karriere Innlandet skoleåret 2024-25
    3. 7.3 Antall voksne i opplæring i Karriere Innlandet og ordinær videregående skole
    4. 7.4 Antall deltakere i yrkesfaglige løp
      1. 7.4.1 Trender i valg av opplæringsløp
      2. 7.4.2 Realkompetansevurdering
      3. 7.4.3 Avlagte fagprøver
    5. 7.5 Tiltak for minoritetsspråklige elever
    6. 7.6 Modulstrukturert opplæring
    7. 7.7 Karriereveiledning
    8. 7.8 Opplæring innen kriminalomsorgen
    9. 7.9 Opplæring for voksne i institusjon
    10. 7.10 Integrering
    11. 7.11 Desentrale og fleksible fag- og høgskoletilbud
    12. 7.12 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
  9. 8 Opplæring i institusjon
  10. 9 Eksamen
  11. 10 Fagskole
  12. 11. Referanser
Til dokumentforside Last ned som PDF
Til dokumentforside Neste kapittel

Sammendrag

De fleste elevene velger yrkesfag

I skoleåret 2024–2025 hadde Innlandet 11 665 elever. 58 % av søkerne til Vg1 hadde yrkesfag som førsteønske, 42 % studieforberedende. I fjor var det flest søkere til helse- og oppvekstfag, teknologi- og industrifag, studiespesialisering og idrettsfag. 

Antallet elever med innvandrerbakgrunn har økt; fra 2021 til 2025 har det blitt over 900 flere innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn i alderen 16–19 år i Innlandet.

Gjennomføring – aldri tidligere har flere fullført videregående opplæring i Innlandet

2018-kullet hadde 82,0 % gjennomføring, likt med landet og det beste som er målt for Innlandet. Samtidig er gjennomføringen for skoleåret 2024–2025 på samme nivå som tidligere. 

Matematikk – færre velger fordypning i matematikk og flere får 1 eller ikke vurdert (IV) 

Det er en økning i andelen elever som velger praktisk matematikk 1P på Vg1, og en nedgang i teoretisk matematikk 1T. Det er stor økning i 2P-matematikk på Vg2 og færre som fordyper seg i matematikk både på Vg2 og Vg3. 

I tillegg fikk 4,5 % 1 eller IV til standpunkt i matematikk, og hele 14,6 % fikk karakteren 1 på skriftlig eksamen (til sammenligning 2,7 % i øvrige skriftlige fag).

Sluttere – på nivå med landsgjennomsnittet – flest på yrkesfag og påbygg 

3,3 % sluttet i løpet av skoleåret i Innlandet, samme andel som nasjonalt. Det er prosentvis flest som slutter på yrkesfag og påbygg, og 0,2 prosentpoeng flere jenter enn gutter sluttet.

Fravær øker, men fortsatt lavere enn nasjonalt 

Totalfraværet i Innlandet i 2024–2025 er 7,5 %. Dette er 0,5 prosentpoeng opp fra året før, men likevel lavere enn landets 8,2 %. Halvparten av elevene har under 5 % fravær, og én av fire mellom 5 og 10 %. 

Statistikk viser en tydelig sammenheng mellom lavt fravær og høy gjennomføring. Sammenlignet med 2022–2023 har andelen med fravær over 5% økt med fem prosentpoeng.

Forutsetninger fra grunnskolen – lavere grunnskolepoeng og tydelige forskjeller

Grunnskolepoeng i Innlandet var 41,6 i 2024–2025 (ned fra 41,8), mens landet ligger stabilt på 42,2. Lave 10.‑klassekarakterer øker risikoen for ikke å fullføre videregående. 

Jenter har høyere grunnskolepoeng enn gutter, og det er systematiske forskjeller mellom kommuner. Dette gir et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen.

Tiltak – tidlig innsats, kompetanseutvikling og tydelig praksis i klasserommet

Årsmeldinger, forventningsindikatoren og IKO‑modellen brukes til analyse, styring og tidligoppfølging av elever i risikosonen. Kompetanseutvikling skjer gjennom lærende profesjonsfellesskap, fagnettverk, fagutviklere og Dekomp‑samarbeid med Universitetet i Innlandet. 

Skolene arbeider etter «kjennetegn på god opplæring» med vekt på elevmedvirkning, fellesskap, faglig og sosial læring og undervisning som gir motivasjon og mestring. Det er lagt særlig vekt på å støtte minoritetsspråklige elever; et treårig prosjekt har styrket rutiner og kompetanse. 258 elever fikk tilbud i kombinasjonsklasser i 2024–2025.

Fag- og yrkesopplæring – tydelig satsing på læreplasser og tryggere overganger 

Fag- og yrkesopplæringen skjer i samarbeid mellom lærebedrifter, opplæringskontor, skoler og fylkeskommunen. I 2023 vedtok fylkeskommunen å pilotere læreplassgaranti for elever som har fullført Vg1 og Vg2 i 16 lærefag ved fem videregående skoler; ordningen gjelder for avgangselever fra Vg2 høsten 2025, 2026 og 2027. 

Overgangen etter Vg2 i 2024–2025 viser at 49 % går til lære, 8,9 % til yrkeskompetanse uten fagbrev (planlagt Vg3), 14,9 % til påbygg, 9 % til yrkesfaglige løp med studiekompetanse, 4,5 % tas inn til Vg2 på nytt, 1,1 % til Vg1 på nytt, 1 % til alternativt Vg3 i skole, og 11,1 % slutter eller har ukjent status.

I 2025 er det 1 666 søkere til læreplass, hvorav 1 397 med ungdomsrett; 75,5 % av disse var formidlet per 03.09.25. En økende andel nye lærekontrakter inngås med søkere i alderen 20–30 år.

Læringsmiljø 

Elevundersøkelsen brukes aktivt, med høy svarprosent (84,9 % i 2024–2025). Resultatene i Innlandet ligger jevnt med eller over landsgjennomsnittet, men det er større forskjeller mellom utdanningsprogram og klasser enn på fylkesnivå. 

Høsten 2024 rapporterte 4,4 % av elevene å ha blitt mobbet av medelever, en økning fra 2023.

Opplæring for voksne – flere nye rettigheter – kraftig vekst i etterspørselen 

Fra august 2024 har voksne utvidede rettigheter, og antallet voksne i videregående opplæring økte med 22,4 % fra 2023–2024. Yrkesfaglige løp økte med 0,8 %, fag med generell studiekompetanse med 41,8 %, og realkompetansevurderinger med 86,4 % i tråd med ny lov. 

Antall fagprøver for personer over 25 år gikk ned fra 1218 til 1139, og 95 % besto. Gruppen 19–24 år kan velge mellom voksenopplæring og ordinær videregående. Flere ønsker å formalisere kompetanse for å få eller beholde jobb, og behovet for forsterket språkopplæring har økt.

Fagskolen Innlandet – stor vekst og fleksible løp 

Fagskolen Innlandet er en av landets største offentlige fagskoler, med fem fagområdeakkrediteringer og praksisnære tilbud på flere fagområder. I 2024 hadde skolen 2985 studenter. Veksten drives særlig av fleksible modulutdanninger, noe som gir flere studenter, men lavere studiepoengproduksjon per person.

Samfunnsutviklerrollen – brobygger mellom skole og arbeidsliv 

Fylkeskommunen bruker innsikt om arbeidslivets behov og utdanningstilbudet til å utvikle relevante opplæringsløp, i samarbeid med kommuner, NAV og arbeidslivsorganisasjoner og med støtte i verktøy som Innlandsstatistikk.no. 

Kompetanseforum Innlandet og ni regionale kompetansefora samler aktører som NHO, LO, KS, NAV, Universitetet i Innlandet, NTNU, Fagskolen Innlandet og studiesentrene. 

Karrieresentrene fungerer som regionale nav for kompetanseutvikling, mobiliserer arbeidskraftreserven – særlig blant voksne uten fullført utdanning – og bidrar sammen med fleksible opplæringsmodeller til å møte demografiske endringer.

Til dokumentforside Neste kapittel