Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

  1. Sammendrag
  2. 1. Innledning og bakgrunn
    1. 1.1 Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle
    2. 1.2 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer
      1. 1.2.1 Opplæringsloven, målstruktur og fylkestingets vedtak
      2. 1.2.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i innlandet
      3. 1.2.3 Det 13-årige opplæringsløpet i Innlandet
      4. 1.2.4 Retten til fullført og bestått videregående opplæring
  3. 2. Videregående skoler
    1. 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler
      1. 2.1.1 Elevtallsutvikling
      2. 2.1.2 Demografiske endringer - 400 flere ungdommer med svært kort botid
      3. 2.1.6 Individuelle søkere
    2. 2.2 Bruken av Kjennetegn på god opplæring - viktig med god elevmedvirkning
      1. 2.2.1 Høyeste gjennomføring noen gang – 82 % fullfører innen 5/6 år
      2. 2.2.2 Gjennomføring på systemnivå
      3. 2.2.3 Gjennomføring per skoleår
      4. 2.2.4 Gjennomføring fordelt på kjønn og utdanningsprogram
      5. 2.2.5 Elever som slutter i videregående skole – stabilt lave tall
      6. 2.2.6 Fraværet øker for tredje år på rad – halvparten har over 5 % fravær
      7. 2.2.7 Fag med karakteren 1 - særlig høy strykandel i matematikk
      8. 2.2.8 Matematikk – flere med karakteren 1 og ikke vurdert IV og færre velger fordypning på Vg2 og Vg3
    3. 2.3 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring
      1. 2.3.1 Elevenes forutsetninger - store kjønnsforskjeller ved inngangen til videregående opplæring
      2. 2.3.2 Utdanningsnivå i Innlandet
      3. 2.3.3 Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet
    4. 2.4 Læringsmiljø
      1. 2.4.1 Elevundersøkelsen
      2. 2.4.2 Handlingsplan for psykisk helse
      3. 2.4.3 Avgangsmarkeringen
  4. 3. Fag- og yrkesopplæring
    1. 3.1 Arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet
    2. 3.2 Implementering av ny opplæringslov
    3. 3.3 Kontrakter i Innlandet
      1. 3.3.1 Formidling til læreplass - over 75 % formidlet og flere voksne får kontrakt
      2. 3.3.2 Gjennomsnittsalder ved læretidens oppstart
      3. 3.3.3 Løpende kontrakter ved årsskiftet
    4. 3.4 Yrkesfagkoordinatorer
    5. 3.5 Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring
    6. 3.6 Oppsigelse og heving av kontrakt om opplæring
    7. 3.7 Godkjenning av lærebedrifter og samarbeidsorgan for lærebedrifter
    8. 3.8 Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver - 95% består og høy kvalitet i opplæringen
    9. 3.9 Overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
    10. 3.10 Flere med fagbrev kommer ut i jobb
    11. 3.11 Lærekandidatordningen i bedrift
    12. 3.12 Ordning for lærekandidater med individuelt tilrettelagt opplæring i bedrift
    13. 3.13 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
      1. 3.13.1 Årlig rapportering fra lærebedrifter
      2. 3.13.2 Lærlingundersøkelsen
      3. 3.13.3 Kompetanseutvikling
      4. 3.13.4 Yrkesfagnettverkene
    14. 3.14 Læreplassgaranti - Pilot
      1. 3.14.1 Tilskuddsordninger for lærebedrifter
    15. 3.15 Skolekonkurranser for elever på yrkesfag
    16. 3.16 Fag og svennebrevutdeling
    17. 3.16 Fag og svennebrevutdeling
  5. 4. Internasjonalt servicekontor
    1. 4.1 Reis ut – Internasjonal praksis for lærlinger
    2. 4.2 Erasmus+ inkluderingsprosjekt
    3. 4.3 Nettverkssamarbeid mellom Tyskland og Norge
  6. 5. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  7. 6. Elevtjenesten
    1. 6.1 Rådgivningstjenesten
    2. 6.2 Oppfølgingstjenesten
  8. 7. Opplæring for voksne
    1. 7.1 Innledning
    2. 7.2 Karriere Innlandet skoleåret 2024-25
    3. 7.3 Antall voksne i opplæring i Karriere Innlandet og ordinær videregående skole
    4. 7.4 Antall deltakere i yrkesfaglige løp
      1. 7.4.1 Trender i valg av opplæringsløp
      2. 7.4.2 Realkompetansevurdering
      3. 7.4.3 Avlagte fagprøver
    5. 7.5 Tiltak for minoritetsspråklige elever
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel

7. Opplæring for voksne

7.1 Innledning

Karriere Innlandet består av ni regionale karrieresentre og en sentraladministrasjon, og har ansvar for fylkeskommunens helhetlige tilbud innen karriereveiledning og opplæring for voksne. Virksomheten skal møte arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet, med særlig fokus på fleksibel og desentralisert utdanning.

Gjennom veiledning, videregående opplæring for voksne, kompetanseinnhenting og samarbeid med utdanningsinstitusjoner, arbeider Karriere Innlandet for å øke kompetansenivået i fylket. Dette er særlig viktig i lys av demografiske utfordringer, lavt utdanningsnivå og stort behov for arbeidskraft, spesielt innen helse- og oppvekstsektoren.

Den nye opplæringsloven fra august 2024 gir voksne utvidede rettigheter, og Karriere Innlandet har jobbet aktivt med implementering. Samtidig pågår arbeid med ny tilbudsstruktur for videregående opplæring, og utvikling av studiesenterfunksjonen i seks regioner for å styrke tilgangen til høyere utdanning.

Virksomheten bygger på fylkeskommunens strategier og 3M-modellen (motor, megler, møteplass), og samarbeider tett med lokalt og regionalt arbeidsliv gjennom kompetansefora for å sikre relevante og målrettede utdanningstilbud.
 

7.2 Karriere Innlandet skoleåret 2024-25

Skoleåret 2024-25 har det vært 2283 voksne i opplæring i Innlandet. Av disse har 1807 fått sin opplæring i Karriere Innlandet og 136 elever fikk tilbud om nettundervisning ved fylkesdekkende senter for nettundervisning i Trysil. Av disse fullførte 91 skoleåret. 69 har gått Voksenagronom, noe som er en økning fra 55 forrige skoleår. 

31 voksne over 25 år har hatt undervisning i ordinær videregående skole. 

Antallet voksne som har vært i videregående opplæring i Innlandet har økt med 22,4% fra 2023/2024. Den største økningen har kommet i Karriere Innlandets tilbud om videregående opplæring for voksne og Voksenagronom. Økningen var forventet etter at ny opplæringslov trådte i kraft fra august 2024 med ny og utvidet målgruppe og rettigheter for voksne over 19 år. 

Ny opplæringslov ga voksne nye og utvidete rettigheter med både rett til å fullføre videregående opplæring og rett til rekvalifisering. Voksne har rett til videregående opplæring fra de er 19 år, og kan velge om de vil følge ordinær videregående opplæring eller tilrettelagt opplæring for voksne. 

Den nye opplæringsloven har som mål å gi flere muligheten til å fullføre videregående opplæring og å tilpasse opplæringen bedre til arbeidslivets behov. Elever og deltakere som stryker i ett eller flere fag, eller avbryter underveis, vil med den nye loven ha rett til opplæring helt til fullført og bestått videregående opplæring. 

Ny opplæringslov har også medført at opplæringen i 13 lærefag er modulstrukturert, noe som innebærer at opplæringen i større grad skjer i bedrift eller er tilrettelagt for voksne. Det legges vekt på at medbrakt kompetanse (realkompetanse) skal gi uttelling, og at deltakerne ikke skal ha mer opplæring enn det som er nødvendig for å oppfylle læringsmålene i den enkelte modul for å kunne gå opp til fag- eller svenneprøve. 
 

7.3 Antall voksne i opplæring i Karriere Innlandet og ordinær videregående skole

Karriere Innlandet
  Karriere Innlandet2023/20242024/2025Prosentendring
  Yrkesfag  11131122+0,8%
  Fag til generell studiekompetanse  297421+41,8%
  Deltakere i institusjon  108184+70,4%
  Deltakere i institusjon utenfor opplæringsloven  6780+19,4%
  Sum antall personer i opplæring i Karriere Innlandet  15851807+14,0%

 

Voksne i opplæring i ordinær videregående skole
  Voksne i opplæring i ordinær videregående skole2023/20242024/2025Prosentendring
  Fylkesdekkende senter for nettundervisning, Trysil vdg. skole  168136-19,0%
  Voksenagronom, (Jønsberg, Lena-Valle og Storsteigen vdg. skoler)  5569+25,5%
  Personer over 25 år i ordinær videregående opplæring  5533-43,6%
  Sum antall personer i opplæring i ordinær videregående skole  278238-14,4%
  Sum voksne i opplæring i Innlandet fylkeskommune  18652283+22,4%

 

Antall realkompetansevurderinger og andel med og utan rett til opplæring
  Antall realkompetansevurderinger og andel med og utan rett til opplæring2023/20242024/2025Prosentendring
  Antall realkompetansevurderinger (kandidater som ikke går videre i opplæring)81151+86,2%
  Andel personer med rett til opplæring  61 %65%+6,6%
Andel personer uten rett til opplæring  39 %35% 
  Andel minoritetsspråklige deltakere i opplæring  Ca 50 %Ca 50% 
  Andel praksiskandidater  7 %8 % 
  Antall i prosjektet «Menn i helse»  1213+8,3%
  Antall i Modulstrukturert opplæring  265314+18,5%

 

Det har vært en økning i antall voksne deltakere i opplæringstilbudet i Karriere Innlandet i 2024-2025, sammenlignet med skoleåret 2023-2024. Retten til fullføring og rekvalifisering kan medvirke til at flere velger opplæring for å oppnå ønsket sluttkompetanse. 
 

Andre årsaker kan være at flere ønsker å formalisere kompetanse for å kunne søke eller beholde jobber. Mange uten arbeid som søker utdanning har større behov for opplæring ettersom de mangler arbeidserfaring og har opparbeidet lite realkompetanse. I tillegg er det en tendens til at det er større behov for forsterket språkopplæring, som ofte betyr lengre opplæringsløp og mer omfattende opplæring til fullført utdanning. Dette krever mer ressurser til de enkelte utdanningene. 
 

7.4 Antall deltakere i yrkesfaglige løp

Skoleåret 2024-2025 var det i alt 1122 deltakere som gikk yrkesfaglige opplæringsløp. Det er en oppgang på 0,8% fra 2023-2024. Av disse var 314 deltakere i modulstrukturerte fag. Det er 18% flere enn forrige skoleår. 

Av de 1122 som var deltakere i yrkesfaglige opplæringsløp, var 589 deltakere innen helse- og oppvekstfag. 321 av deltakerne gikk Vg2 helsearbeiderfag. Videre var det 75 deltakere på Vg1 Helse- og oppvekstfag, 66 på Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2, 25 på Helseservice Vg2 og 34 på Helsesekretær Vg3. 

144 deltakere tok Teknologi- og industrifag. Flest deltakere var det innen Produksjonsteknikk. Det var 57 deltakere innen ulike fag i Bygg- og anleggsteknikk, 27 innen Salg og service og 18 innen Elektrofag. 
 

7.4.1 Trender i valg av opplæringsløp

Dette er tilnærmet samme fordeling på fag som tidligere år. Nasjonale tall viser at av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det klart flest innen helse- og oppvekstfag, hvor Helsearbeiderfag er det programmet med flest voksne deltakere.

Fag til generell studiekompetanse
421 deltakere tok fag til generell studiekompetanse, noe som er en økning på 41,8% sammenlignet med 2023-2024. 214 deltakere tok Norsk, hvorav 120 til Norsk for språklige minoriteter med kort botid. 137 tok Naturfag, 117 Matematikk (53 av disse tok Matematikk 1P og 2P), 99 Historie og 89 Engelsk. Nasjonalt var det nesten 5700 voksne som tok fag til generell studiekompetanse

Den største økningen var i norsk, noe som kan tyde på at flere deltakere har innvandrerbakgrunn. Naturfag, matematikk og historie er, sammen med norsk, også fag som elever med yrkesfaglig opplæringsløp mangler. Det store antallet deltakere i disse fagene kan tyde på at flere som har oppnådd yrkesfaglig kompetanse ønsker å ta fag for å oppnå generell studiekompetanse. 

Deltakertallet i fag til generell studiekompetanse gjenspeiles også i søkertallene til høyere utdanning, som økte med 3,2% fra 2024 til 2025. Den største økningen var til helse- og lærerutdanninger. For å kvalifisere for opptak til høyere utdanning må søkerne ha generell studiekompetanse som hovedregel. 
 

7.4.2 Realkompetansevurdering

Skoleåret 2024-2025 ble det foretatt 151 realkompetansevurderinger mot 81 forrige skoleår. Det er en økning på hele 86,4%. Økningen i antallet realkompetansevurderinger var forventet ettersom innføringen av ny opplæringslov legger vekt på at voksne skal få vurdert sin realkompetanse ved søknad om inntak til opplæringsløp, og at den voksnes realkompetanse påvirker lengden på opplæringen i den enkelte sluttkompetansen. 

Andelen med rett til videregående opplæring økte fra 61% i 2023-24 til 65% i 2024-25. Andelen uten rett til videregående opplæring gikk ned fra 39% til 35% i samme periode. Dette samsvarer med innføringen av ny opplæringslov. Andelen praksiskandidater holdt seg ganske stabil, med økning fra 7% til 8%. 
 

7.4.3 Avlagte fagprøver

Antallet avlagte fagprøver for personer over 25 år har gått ned fra 1218 avlagte fagprøver i 2023-2024 til 1139 avlagte fagprøver i 2024-2025. 95% av de avlagte prøvene hadde resultat bestått eller meget godt bestått.

Avlagte fag- og svenneprøver i Innlandet, personer over 25 år
  Avlagte fag- og svenneprøver i Innlandet, personer over 25 år  12181129-7,3%
  Bestått meget godt  553462-16,5%
  Bestått  678618-8,9%
  Ikke bestått  4959+20,4%

Tabell: Avlagt fag- og svenneprøver for personer over 25 år

 

7.5 Tiltak for minoritetsspråklige elever

En stor andel av deltakerne i Karriere Innlandet har annet morsmål enn norsk. Alle de ni sentrene tilrettelegger opplæringen, der deltakerne blir kartlagt for å gi et best mulig tilrettelagt tilbud til den enkelte deltaker. 

Åtte karrieresentre deltok i 2024-2025 i prosjektet Tilrettelagt fag- og yrkesopplæring (Skriv-gjør-lær). Prosjektet ble finansiert av tilskuddsmidler fra Integrerings- og Mangfolds- Direktoratet (IMDi) og avsluttes våren 2025. Dette er midler til å dekke ekstra tiltak som ligger utenfor det vi er forpliktet til etter opplæringsloven. 

Fra høsten 2025 har Karriere Innlandet fått tildelt midler fra IMDi til et nytt prosjekt som har som mål å gi et opplæringstilbud til minoritetsspråklige, som trenger å styrke norskferdigheter for å ha mulighet til å følge ordinær undervisning mot fag- eller svennebrev. Mange trenger også å styrke grunnleggende ferdigheter, digitale ferdigheter, matematikk og engelsk. Prosjektet har fått navnet Verktøykasse for språklæring, og bygger på erfaringer fra Skriv-gjør-lær-prosjektet. Verktøykasse for språklæring søker å bidra til at Karriere Innlandet kan utvikle metoder for tilrettelegging og oppfølging av opplæringen for voksne innvandrere, med utgangspunkt i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap – modulstrukturert opplæring for voksne. 
 

Forrige kapittel