Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

  1. Sammendrag
  2. 1. Innledning og bakgrunn
    1. 1.1 Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle
    2. 1.2 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer
      1. 1.2.1 Opplæringsloven, målstruktur og fylkestingets vedtak
      2. 1.2.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Innlandet
      3. 1.2.3 Det 13-årige opplæringsløpet i Innlandet
  3. 2 Videregående skoler
    1. 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler
      1. 2.1.1 Elevtallsutvikling
      2. 2.1.2 Demografiske endringer: 400 flere ungdommer med svært kort botid
      3. 2.1.3 Søkermønsteret til Vg1 skoleåret 2024-2025
      4. 2.1.4 Omvalg
      5. 2.1.5 Tilpassa opplæring og individuell tilrettelagt opplæring (ITO)
      6. 2.1.6 Individuelle søkere
    2. 2.2 Kjennetegn på god opplæring
    3. 2.3 Gjennomføring
      1. 2.3.1 Gjennomføring på systemnivå
      2. 2.3.3 Gjennomføring fordelt på kjønn og utdanningsprogram
      3. 2.3.4 Gjennomføring på studiespesialisering
      4. 2.3.5 Elever som slutter i videregående skole
      5. 2.3.6 Fravær i videregående skole
    4. 2.4 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring
      1. 2.4.1 Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring
      2. 2.4.3 Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet
    5. 2.5 Læringsmiljø
      1. 2.5.1 Elevundersøkelsen
      2. 2.5.2 Handlingsplan for psykisk helse
      3. 2.5.3 Avgangsmarkeringen
  4. 3 Fag- og yrkesopplæring
    1. 3.1 Arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet
    2. 3.2 Implementering av ny opplæringslov
    3. 3.3 Kontrakter i Innlandet
      1. 3.3.1 Formidling av læreplass
      2. 3.3.2 Gjennomsnittsalder ved læretidens oppstart
      3. 3.3.3 Løpende kontrakter ved årsskiftet
    4. 3.4 Yrkesfagkoordinatorer
    5. 3.5 Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring
    6. 3.6 Oppsigelse og heving av kontrakt om opplæring
    7. 3.7 Godkjenning av lærebedrifter og samarbeidsorgan for lærebedrifter
    8. 3.8 Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver
    9. 3.9 Overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
    10. 3.10 Flere med fagbrev kommer ut i jobb
    11. 3.11 Lærekandidatordningen i bedrift
    12. 3.12 Ordning for lærekandidater med individuelt tilrettelagt opplæring i bedrift
    13. 3.13 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
      1. 3.13.1 Årlig rapportering fra lærebedrifter
      2. 3.13.2 Lærlingundersøkelsen
      3. 3.13.3 Kompetanseutvikling
      4. 3.13.4 Yrkesfagnettverkene
    14. 3.14 Læreplassgaranti - Pilot
      1. 3.14.1 Tilskuddsordninger for lærebedrifter
    15. 3.15 Skolekonkurranser for elever på yrkesfag
    16. 3.16 Fag og svennebrevutdeling
  5. 4. Internasjonalt servicekontor
    1. 4.1 Reis ut – Internasjonal praksis for lærlinger
    2. 4.2 Erasmus+ inkluderingsprosjekt
    3. 4.3 Nettverkssamarbeid mellom Tyskland og Norge
  6. 5 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  7. 6 Elevtjenesten
    1. 6.1 Rådgivningstjenesten
    2. 6.2 Oppfølgingstjenesten
  8. 7 Voksnes læring
    1. 7.1 Aktiviteten i Karriere Innlandet det siste året
    2. 7.2 Tiltak for minoritetsspråklige elever
    3. 7.3 Modulstrukturert opplæring
    4. 7.4 Karriereveiledning
    5. 7.5 Opplæring innen kriminalomsorgen
    6. 7.6 Opplæring for voksne i institusjon
    7. 7.7 Integrering
    8. 7.8 Desentrale og fleksible fag- og høgskoletilbud
    9. 7.9 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
    10. 7.10 Tallgrunnlag for voksnes læring
  9. 8 Opplæring innen institusjoner
  10. 9. Eksamenskontoret
  11. Referanser
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

6 Elevtjenesten

Et godt læringsmiljø bygger på gode relasjoner, tydelig klasseledelse, samarbeid med hjemmet og et fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring (Udir, 2015). Det kjennetegnes av et støttende miljø, anerkjennelse av mangfold, elevmedvirkning, normer som fremmer respekt og varierte læringsarenaer (Udir, LK20 § 3.1). Læreren har en nøkkelrolle gjennom relasjoner, struktur og tydelige forventninger (Udir, 2018).
 

Elevundersøkelsen er et sentralt verktøy for å følge opp læringsmiljøet. Den er obligatorisk på Vg1, og i Innlandet også på Vg2 og Vg3. Resultatene ligger tett på landssnittet og varierer lite fra år til år, men forskjellene mellom utdanningsprogram og klasser kan være store. Tilgangen til detaljerte resultater er blitt mer begrenset av hensyn til personvern, noe som gjør det vanskeligere å avdekke utfordringer som mobbing og trivsel. Likevel er svarprosenten høy: 84,9 % i 2024-25, som er høyere enn året før.  Informasjonen brukes ikke bare til lokale tiltak, men systematisk i styrings- og kvalitetsdialoger for å følge opp skolene og sikre utvikling.
 

Kjerneoppgaven for elevtjenesten er å sikre likeverdig og tilpasset opplæring for alle i en inkluderende skole. Det er et uttalt mål at den ordinære opplæringen skal tilpasses bedre slik at behovet for individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) reduseres. Ordinær opplæring skal tilpasses alle elever, mens ITO bare gis når den ordinære opplæringen ikke gir tilfredsstillende utbytte, og da for å gi eleven mulighet til å nå realistiske mål.


 

Forrige kapittel Neste kapittel