Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

  1. Sammendrag
  2. 1. Innledning og bakgrunn
    1. 1.1 Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle
    2. 1.2 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer
      1. 1.2.1 Opplæringsloven, målstruktur og fylkestingets vedtak
      2. 1.2.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Innlandet
      3. 1.2.3 Det 13-årige opplæringsløpet i Innlandet
  3. 2 Videregående skoler
    1. 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler
      1. 2.1.1 Elevtallsutvikling
      2. 2.1.2 Demografiske endringer: 400 flere ungdommer med svært kort botid
      3. 2.1.3 Søkermønsteret til Vg1 skoleåret 2024-2025
      4. 2.1.4 Omvalg
      5. 2.1.5 Tilpassa opplæring og individuell tilrettelagt opplæring (ITO)
      6. 2.1.6 Individuelle søkere
    2. 2.2 Kjennetegn på god opplæring
    3. 2.3 Gjennomføring
      1. 2.3.1 Gjennomføring på systemnivå
      2. 2.3.3 Gjennomføring fordelt på kjønn og utdanningsprogram
      3. 2.3.4 Gjennomføring på studiespesialisering
      4. 2.3.5 Elever som slutter i videregående skole
      5. 2.3.6 Fravær i videregående skole
    4. 2.4 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring
      1. 2.4.1 Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring
      2. 2.4.3 Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet
    5. 2.5 Læringsmiljø
      1. 2.5.1 Elevundersøkelsen
      2. 2.5.2 Handlingsplan for psykisk helse
      3. 2.5.3 Avgangsmarkeringen
  4. 3 Fag- og yrkesopplæring
    1. 3.1 Arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet
    2. 3.2 Implementering av ny opplæringslov
    3. 3.3 Kontrakter i Innlandet
      1. 3.3.1 Formidling av læreplass
      2. 3.3.2 Gjennomsnittsalder ved læretidens oppstart
      3. 3.3.3 Løpende kontrakter ved årsskiftet
    4. 3.4 Yrkesfagkoordinatorer
    5. 3.5 Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring
    6. 3.6 Oppsigelse og heving av kontrakt om opplæring
    7. 3.7 Godkjenning av lærebedrifter og samarbeidsorgan for lærebedrifter
    8. 3.8 Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver
    9. 3.9 Overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
    10. 3.10 Flere med fagbrev kommer ut i jobb
    11. 3.11 Lærekandidatordningen i bedrift
    12. 3.12 Ordning for lærekandidater med individuelt tilrettelagt opplæring i bedrift
    13. 3.13 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
      1. 3.13.1 Årlig rapportering fra lærebedrifter
      2. 3.13.2 Lærlingundersøkelsen
      3. 3.13.3 Kompetanseutvikling
      4. 3.13.4 Yrkesfagnettverkene
    14. 3.14 Læreplassgaranti - Pilot
      1. 3.14.1 Tilskuddsordninger for lærebedrifter
    15. 3.15 Skolekonkurranser for elever på yrkesfag
    16. 3.16 Fag og svennebrevutdeling
  5. 4. Internasjonalt servicekontor
    1. 4.1 Reis ut – Internasjonal praksis for lærlinger
    2. 4.2 Erasmus+ inkluderingsprosjekt
    3. 4.3 Nettverkssamarbeid mellom Tyskland og Norge
  6. 5 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  7. 6 Elevtjenesten
    1. 6.1 Rådgivningstjenesten
    2. 6.2 Oppfølgingstjenesten
  8. 7 Voksnes læring
    1. 7.1 Aktiviteten i Karriere Innlandet det siste året
    2. 7.2 Tiltak for minoritetsspråklige elever
    3. 7.3 Modulstrukturert opplæring
    4. 7.4 Karriereveiledning
    5. 7.5 Opplæring innen kriminalomsorgen
    6. 7.6 Opplæring for voksne i institusjon
    7. 7.7 Integrering
    8. 7.8 Desentrale og fleksible fag- og høgskoletilbud
    9. 7.9 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
    10. 7.10 Tallgrunnlag for voksnes læring
  9. 8 Opplæring innen institusjoner
  10. 9. Eksamenskontoret
  11. Referanser

3.3 Kontrakter i Innlandet

3.3.1 Formidling av læreplass

Ungdommer søker læreplass via Vigo, som kobler dem med godkjente lærebedrifter. Formidlingen skjer fra 1. februar til 1. desember. I 2024 var det 1680 søkere til læreplass, hvorav 1232 med ungdomsrett. 85,3 % ble formidlet, og 86,9 % av dem med ungdomsrett fikk læreplass.
 

I 2025 er det 1666 søkere til læreplass, 1397 med ungdomsrett. Per 3. september er 76,5 % av disse formidlet. Formidlingen pågår hele året.
Tidlig formidling om våren er viktig både for elever og bedrifter. Etterspørsel i arbeidsmarkedet bidrar til tidlig kontraktsinngåelse. Figuren viser at antall kontrakter opprettet innen juni har økt fra 1047 i 2021 til 1160 i 2025.

FIGUR

Figur 21 - Tidspunkt på året for opprettelse av kontrakt. Kontrakt for Vg3 fagopplæring i skole (elever) er utelatt. (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)  

God formidling av læreplasser skyldes tett samarbeid mellom fylkeskommunen, skolene, opplæringskontor og lærebedrifter – samt innsatsen fra den enkelte søker. I faget YFF får elevene praksis i bedrifter, og mange får læreplass basert på innsatsen der.
 

Alle yrkesfagskoler i Innlandet har en yrkesfagkoordinator som jobber med formidling og koordinering av Vg3 fagopplæring i skole. Målet er ordinær lærekontrakt, men etter to år i Vg3 kan elevene fullføre med fag-/svenne-/kompetanseprøve.
 

Søkere med ungdomsrett som ikke fikk læreplass innen 9. august, fikk tilbud om Vg3 fagopplæring i skole – et 4-ukers kurs etterfulgt av opplæring på skole. I 2024 fikk 304 tilbud, 62 takket ja, og 20 fikk læreplass. I 2025 startet 76 deltakere på tilsvarende tilbud.
 

Figuren nedenfor viser antall nye inngåtte kontrakter i bedrift i Innlandet de siste 5 årene.  Her er kontrakter både for ungdom og voksne med.
 

 

Figur 22 - Status nye kontrakter i perioden 2020 - 2024 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)
 

3.3.2 Gjennomsnittsalder ved læretidens oppstart

De fleste søkerne til læreplass er avgangselever fra videregående skole, men en økende andel av de nye lærekontraktene inngås med søkere som er mellom 20 og 30 år. Vi ser at det er en økning i kontrakter som tegnes med voksne kandidater. Dette kan være kontrakter i ordningen med «Fagbrev på jobb», lærekontrakter i modulstrukturert opplæring for voksne og lærekontrakt med «full opplæring i bedrift». Trenden de siste årene er at gjennomsnittsalderen for alle kandidater som starter sin læretid har økt noe. 

 


Figur 23 – Gjennomsnittsalder ved læretidens start 2020 - 2024 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)
 

3.3.3 Løpende kontrakter ved årsskiftet

Innenfor fag- og yrkesopplæringsområdet er det mange ulike opplæringsordninger og skoletilbud som fører fram til sluttkompetanse. Ulike ordninger er etablert for å kunne tilby opplæring tilpasset den enkelte søkers behov og målsettinger. Hver ordning har egne kontraktstyper som sier noe om hva opplæringen består av og hvilken sluttkompetanse den leder fram til.
 

Pr. 31.12.2024 hadde til sammen 3382 personer kontrakt om opplæring i Innlandet fylke. Kontraktene fordelte seg på ulike kontraktstyper. De fleste kontrakter løper over to år (forrige års tall står i parentes).
 

Tabell 14 - Løpende kontrakter pr. 31.12
Kontraktstype / kandidatbenevnelseAntallOpplæringen omfatterSluttkompetanse
Lærekontrakt/lærling3035 (3027)  Hele Vg3-læreplanenFag-/svennebrev
Kontrakt om Fagbrev på jobb/kandidat for fagbrev på jobb203 (199)Personlig opplæringsplan fra Vg3-læreplanen Fag-/svennebrev
Lærekontrakt med modulstrukturert læreplan 27Personlig opplæringsplan fra modulstrukturert læreplanFag-/svennebrev
Opplæringskontrakt/lærekandidat108 (117)  Individuelt tilpasset opplæringKompetansebevis
Kontrakt om alternativt Vg3 i skole over 2 år/elev36 (31)  Hele Vg3-læreplanen / IOPFag-/svennebrev/ Kompetansebevis


 

Tabell 14 - Løpende kontrakter pr. 31.12. (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)

Ikke alle avgangselever fra videregående skole inngår lærekontrakt i Innlandet. Elevene står fritt til å søke læreplass i andre fylker, og lærebedriftene avgjør selv om de vil ansette søkere fra Innlandet eller fra andre fylker. Ved utgangen av 2024 hadde hele 499 innlendinger lærekontrakt i andre fylker, hovedsakelig i Oslo og Akershus. Dette er en økning på 3,7 % fra forrige år. Motsatt ser vi at Innlandet ikke lykkes like godt med å tiltrekke seg lærlinger fra andre fylker. 184 personer fra andre fylker hadde lærekontrakt i vårt fylke ved årsskiftet. Innlandet har finansieringsansvar for innlendinger som har lærekontrakt i andre fylker.