Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

  1. Sammendrag
  2. 1. Innledning og bakgrunn
    1. 1.1 Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle
    2. 1.2 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer
      1. 1.2.1 Opplæringsloven, målstruktur og fylkestingets vedtak
      2. 1.2.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i innlandet
      3. 1.2.3 Det 13-årige opplæringsløpet i Innlandet
      4. 1.2.4 Retten til fullført og bestått videregående opplæring
  3. 2. Videregående skoler
    1. 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler
      1. 2.1.1 Elevtallsutvikling
      2. 2.1.2 Demografiske endringer - 400 flere ungdommer med svært kort botid
      3. 2.1.6 Individuelle søkere
    2. 2.2 Bruken av Kjennetegn på god opplæring - viktig med god elevmedvirkning
      1. 2.2.1 Høyeste gjennomføring noen gang – 82 % fullfører innen 5/6 år
      2. 2.2.2 Gjennomføring på systemnivå
      3. 2.2.3 Gjennomføring per skoleår
      4. 2.2.4 Gjennomføring fordelt på kjønn og utdanningsprogram
      5. 2.2.5 Elever som slutter i videregående skole – stabilt lave tall
      6. 2.2.6 Fraværet øker for tredje år på rad – halvparten har over 5 % fravær
      7. 2.2.7 Fag med karakteren 1 - særlig høy strykandel i matematikk
      8. 2.2.8 Matematikk – flere med karakteren 1 og ikke vurdert IV og færre velger fordypning på Vg2 og Vg3
    3. 2.3 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring
      1. 2.3.1 Elevenes forutsetninger - store kjønnsforskjeller ved inngangen til videregående opplæring
      2. 2.3.2 Utdanningsnivå i Innlandet
      3. 2.3.3 Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet
    4. 2.4 Læringsmiljø
      1. 2.4.1 Elevundersøkelsen
      2. 2.4.2 Handlingsplan for psykisk helse
      3. 2.4.3 Avgangsmarkeringen
  4. 3. Fag- og yrkesopplæring
    1. 3.1 Arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet
    2. 3.2 Implementering av ny opplæringslov
    3. 3.3 Kontrakter i Innlandet
      1. 3.3.1 Formidling til læreplass - over 75 % formidlet og flere voksne får kontrakt
      2. 3.3.2 Gjennomsnittsalder ved læretidens oppstart
      3. 3.3.3 Løpende kontrakter ved årsskiftet
    4. 3.4 Yrkesfagkoordinatorer
    5. 3.5 Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring
    6. 3.6 Oppsigelse og heving av kontrakt om opplæring
    7. 3.7 Godkjenning av lærebedrifter og samarbeidsorgan for lærebedrifter
    8. 3.8 Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver - 95 % består og høy kvalitet i opplæringen
    9. 3.9 Overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
    10. 3.10 Flere med fagbrev kommer ut i jobb
    11. 3.11 Lærekandidatordningen i bedrift
    12. 3.12 Ordning for lærekandidater med individuelt tilrettelagt opplæring i bedrift
    13. 3.13 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
      1. 3.13.1 Årlig rapportering fra lærebedrifter
      2. 3.13.2 Lærlingundersøkelsen
      3. 3.13.3 Kompetanseutvikling
      4. 3.13.4 Yrkesfagnettverkene
    14. 3.14 Læreplassgaranti - Pilot
      1. 3.14.1 Tilskuddsordninger for lærebedrifter
    15. 3.15 Skolekonkurranser for elever på yrkesfag
    16. 3.16 Fag og svennebrevutdeling
  5. 4. Internasjonalt servicekontor
    1. 4.1 Reis ut – Internasjonal praksis for lærlinger
    2. 4.2 Erasmus+ inkluderingsprosjekt
    3. 4.3 Nettverkssamarbeid mellom Tyskland og Norge
  6. 5. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  7. 6. Elevtjenesten
    1. 6.1 Rådgivningstjenesten
    2. 6.2 Oppfølgingstjenesten
  8. 7. Opplæring for voksne
    1. 7.1 Innledning
    2. 7.2 Karriere Innlandet skoleåret 2024-25
    3. 7.3 Antall voksne i opplæring i Karriere Innlandet og ordinær videregående skole
    4. 7.4 Antall deltakere i yrkesfaglige løp
      1. 7.4.1 Trender i valg av opplæringsløp
      2. 7.4.2 Realkompetansevurdering
      3. 7.4.3 Avlagte fagprøver
    5. 7.5 Tiltak for minoritetsspråklige elever
    6. 7.6 Modulstrukturert opplæring
    7. 7.7 Karriereveiledning
    8. 7.8 Opplæring innen kriminalomsorgen
    9. 7.9 Opplæring for voksne i institusjon
    10. 7.10 Integrering
    11. 7.11 Desentrale og fleksible fag- og høgskoletilbud
    12. 7.12 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
  9. 8 Opplæring i institusjon
  10. 9 Eksamen
  11. 10 Fagskole
  12. 11. Referanser
  13. Nøkkelinformasjon

3.13 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling

3.13.1 Årlig rapportering fra lærebedrifter

Alle godkjente lærebedrifter skal årlig rapportere om opplæringen av lærlinger og lærekandidater. Rapporteringen støtter fylkeskommunens arbeid med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen, og sikrer at kravene i regelverket følges.

Tidligere mottok Innlandet fylkeskommune rundt 220 rapporter årlig – én fra hvert opplæringskontor og hver frittstående lærebedrift. Etter lovendringer i 2024, skal nå alle lærebedrifter med lærlinger rapportere direkte via en ny portal i VIGO, utviklet av Novari. I januar 2025 ble 1919 faglige ledere bedt om å rapportere for 2024. Ved fristens utløp hadde 1323 svart (68,9 %).

Den kraftige økningen i antall rapporter har gjort vurderingsarbeidet mer krevende. Et digitalt verktøy er derfor utviklet for å sortere svarene og identifisere bedrifter med størst behov for oppfølging. 24 lærebedrifter og 33 faglige ledere ble fulgt opp og avvik lukket. Samarbeidsorganene har bistått med oppfølging av avvik og manglende svar.

Rapporteringen avdekket enkelte avvik og variasjoner i kvalitetssystemene. Likevel viser resultatene at de fleste lærebedrifter har gode rutiner og systemer, noe som støttes av høy gjennomføring og beståttgrad i fag-, svenne- og kompetanseprøver. Det er viktig å huske at rapporteringen er en egenvurdering, og må suppleres med kontroller. Enhet for fag- og yrkesopplæring har derfor styrket innsatsen innen veiledning og kontroll. Resultatene behandles årlig i lærlingrådet og yrkesopplæringsnemnda.

3.13.2 Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen er en anonym, nettbasert spørreundersøkelse utviklet og administrert av Utdanningsdirektoratet. Den retter seg mot lærlinger og lærekandidater med kontrakt i minst 11 måneder, og gir innsikt i lærings- og arbeidsmiljøet slik deltakerne selv opplever det.

Høsten 2024 lanserte direktoratet en ny portal for administrasjon, innlogging, besvarelse og rapportering. Den nye løsningen reduserte svarperioden fra 10 til 3 uker. 

Fylkeskommunene bruker dataene til å lage rapporter som bidrar til å utvikle læringsmiljøet. Ved å filtrere på bedrift eller utdanningsprogram blir det lettere å se hvor opplæringen fungerer godt, og hvor det er forbedringspotensial. Det er viktig at alle aktører i fag- og yrkesopplæringen bruker funnene til kvalitetsutvikling. Resultatene behandles årlig i lærlingrådet og yrkesopplæringsnemnda.

Innlandet fylkeskommune hadde i år en svarprosent på 44 %. Det er høyere enn landsgjennomsnittet, men midt på treet sammenlignet med andre fylker. Av 1497 inviterte lærlinger svarte 655 innen fristen. Til sammenligning var svarprosenten i 2020 på 71,5 %. 

Høy svarprosent er viktig for validiteten, og det legges ned mye arbeid i å øke deltakelsen. Årsaker til nedgangen kan være kortere svarperiode og utfordringer med formuleringer og lenker i SMS og e-post fra Udir.

3.13.3 Kompetanseutvikling

Fylkeskommunens kompetansetiltak 2024-25 har gitt et allsidig tilbud til videregående skoler lærebedrifter, opplæringskontor og prøvenemnder. Målsetningen har vært å sikre kunnskap, forståelse og holdninger til opplæring, slik at fag- og yrkesopplæringen i Innlandet er godt forankret i LK20.

Utdanningsdirektoratets yrkesfaglige kompetansepakke og det digitale lærlingkurset danner grunnlaget for fylkeskommunens kompetansetilbud. Aktuelle tiltak har blitt tilrettelagt ut fra etterspørsel og behov. Tilbudet er gjennomført både digitalt og som fysiske samlinger.

Det er gjennomført en rekke kompetansetiltak, blant annet vår- og høstmøter med opplæringskontor og større frittstående lærebedrifter, fagdager med veiledning og vurdering i regi av Fagskolen Innlandet og fagdager for alle prøvenemndsmedlemmer med tema vurdering.

3.13.4 Yrkesfagnettverkene

Et godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv er viktig for å gjøre opplæringen relevant og utdanne fagarbeidere med solid og god fagkompetanse, samt sikre økt formidling.  Det er derfor etablert yrkesfagnettverk på alle de yrkesfaglige skolene i Innlandet. 

Gjennom yrkesfagnettverkene får skolene og bedriftene som skolen samarbeider med, en arena for å drøfte temaer som er av relevans for kvaliteten i opplæringen. Det jobbes både med Yrkesfaglig fordypning (YFF) for elevene og samarbeid om kompetanseutvikling både som hospitering og yrkesfaglærer 2 ordning.

I skoleåret 2024-25 ble det arrangert en felles samling for alle skolene i Innlandet med yrkesfag, med fokus på erfaringsdeling. Samlingen skulle bidra til å sikre god sammenheng mellom opplæring i skole og bedrift, og økt kvalitet i alle deler av yrkesopplæringen.