Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

  1. Sammendrag
  2. 1. Innledning og bakgrunn
    1. 1.1 Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle
    2. 1.2 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer
      1. 1.2.1 Opplæringsloven, målstruktur og fylkestingets vedtak
      2. 1.2.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i innlandet
      3. 1.2.3 Det 13-årige opplæringsløpet i Innlandet
      4. 1.2.4 Retten til fullført og bestått videregående opplæring
  3. 2. Videregående skoler
    1. 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler
      1. 2.1.1 Elevtallsutvikling
      2. 2.1.2 Demografiske endringer - 400 flere ungdommer med svært kort botid
      3. 2.1.6 Individuelle søkere
    2. 2.2 Bruken av Kjennetegn på god opplæring - viktig med god elevmedvirkning
      1. 2.2.1 Høyeste gjennomføring noen gang – 82 % fullfører innen 5/6 år
      2. 2.2.2 Gjennomføring på systemnivå
      3. 2.2.3 Gjennomføring per skoleår
      4. 2.2.4 Gjennomføring fordelt på kjønn og utdanningsprogram
      5. 2.2.5 Elever som slutter i videregående skole – stabilt lave tall
      6. 2.2.6 Fraværet øker for tredje år på rad – halvparten har over 5 % fravær
      7. 2.2.7 Fag med karakteren 1 - særlig høy strykandel i matematikk
      8. 2.2.8 Matematikk – flere med karakteren 1 og ikke vurdert IV og færre velger fordypning på Vg2 og Vg3
    3. 2.3 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring
      1. 2.3.1 Elevenes forutsetninger - store kjønnsforskjeller ved inngangen til videregående opplæring
      2. 2.3.2 Utdanningsnivå i Innlandet
      3. 2.3.3 Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet
    4. 2.4 Læringsmiljø
      1. 2.4.1 Elevundersøkelsen
      2. 2.4.2 Handlingsplan for psykisk helse
      3. 2.4.3 Avgangsmarkeringen
  4. 3. Fag- og yrkesopplæring
    1. 3.1 Arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet
    2. 3.2 Implementering av ny opplæringslov
    3. 3.3 Kontrakter i Innlandet
      1. 3.3.1 Formidling til læreplass - over 75 % formidlet og flere voksne får kontrakt
      2. 3.3.2 Gjennomsnittsalder ved læretidens oppstart
      3. 3.3.3 Løpende kontrakter ved årsskiftet
    4. 3.4 Yrkesfagkoordinatorer
    5. 3.5 Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring
    6. 3.6 Oppsigelse og heving av kontrakt om opplæring
    7. 3.7 Godkjenning av lærebedrifter og samarbeidsorgan for lærebedrifter
    8. 3.8 Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver - 95 % består og høy kvalitet i opplæringen
    9. 3.9 Overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
    10. 3.10 Flere med fagbrev kommer ut i jobb
    11. 3.11 Lærekandidatordningen i bedrift
    12. 3.12 Ordning for lærekandidater med individuelt tilrettelagt opplæring i bedrift
    13. 3.13 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
      1. 3.13.1 Årlig rapportering fra lærebedrifter
      2. 3.13.2 Lærlingundersøkelsen
      3. 3.13.3 Kompetanseutvikling
      4. 3.13.4 Yrkesfagnettverkene
    14. 3.14 Læreplassgaranti - Pilot
      1. 3.14.1 Tilskuddsordninger for lærebedrifter
    15. 3.15 Skolekonkurranser for elever på yrkesfag
    16. 3.16 Fag og svennebrevutdeling
  5. 4. Internasjonalt servicekontor
    1. 4.1 Reis ut – Internasjonal praksis for lærlinger
    2. 4.2 Erasmus+ inkluderingsprosjekt
    3. 4.3 Nettverkssamarbeid mellom Tyskland og Norge
  6. 5. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  7. 6. Elevtjenesten
    1. 6.1 Rådgivningstjenesten
    2. 6.2 Oppfølgingstjenesten
  8. 7. Opplæring for voksne
    1. 7.1 Innledning
    2. 7.2 Karriere Innlandet skoleåret 2024-25
    3. 7.3 Antall voksne i opplæring i Karriere Innlandet og ordinær videregående skole
    4. 7.4 Antall deltakere i yrkesfaglige løp
      1. 7.4.1 Trender i valg av opplæringsløp
      2. 7.4.2 Realkompetansevurdering
      3. 7.4.3 Avlagte fagprøver
    5. 7.5 Tiltak for minoritetsspråklige elever
    6. 7.6 Modulstrukturert opplæring
    7. 7.7 Karriereveiledning
    8. 7.8 Opplæring innen kriminalomsorgen
    9. 7.9 Opplæring for voksne i institusjon
    10. 7.10 Integrering
    11. 7.11 Desentrale og fleksible fag- og høgskoletilbud
    12. 7.12 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
  9. 8 Opplæring i institusjon
  10. 9 Eksamen
  11. 10 Fagskole
  12. 11. Referanser
  13. Nøkkelinformasjon
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

3.1 Arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet

NAVs sysselsettingsbarometer (mai 2025) viser at 16 av 23 næringer i Innlandet forventer økt sysselsetting. Dette er en nedgang fra 18 næringer i fjor. Barometeret måler nettoandelen bedrifter som forventer oppgang minus de som forventer nedgang i antall ansatte.

Figur 17 - Klikk for stort bilde

Figur 17: Sysselsettingsbarometer for 2025 (prosentpoeng)

Størst optimisme finnes innen produksjon av elektriske og optiske produkter. Dette er i tråd med nasjonale tall. I industrien forventer 27 % en oppgang antall sysselsatte, mens 5 % ser for seg en nedgang i sysselsettingen. Andre optimistiske næringer er informasjon og kommunikasjon (39 % oppgang, 22 % nedgang) og eiendomsdrift og faglig tjenesteyting (37 % oppgang, 15 % nedgang).

Bygg- og anleggsbransjen skiller seg ut ved at kun 17 % forventer oppgang (mot 31 % i 2024), mens 11 % forventer nedgang. Nasjonalt er nettoandelen i denne bransjen høyere.

Figur 18 - Klikk for stort bilde

Figur 18: Bedrifter i Innlandet med rekrutteringsproblemer de siste tre månedene (andel bedrifter i prosent)

23 % av bedriftene har hatt rekrutteringsproblemer de siste tre måneder. Dette er opp 20 % fra i fjor. Seks av ti fikk ikke ansatt noen, mens fire av ti ansatte personer med lavere eller annen kompetanse. Ni av ti bedrifter peker på mangel på kvalifiserte søkere som hovedårsak.

Størst rekrutteringsproblemer finnes i helse- og sosialtjenester, som sysselsetter 44 000 personer. Her rapporterte 38 % om problemer. Nest størst er produksjon av metallvarer, med 30 % som oppgir utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft.

Figur 19 - Klikk for stort bilde

Figur 19: Mangelen på arbeidskraft i Innlandet, målt i antall personer, fordelt på næringer

Totalt mangler Innlandet 2764 kvalifiserte arbeidstakere. Dette tallet er noe lavere enn i fjor (2998). Størst mangel er det innen helse- og sosialtjenester. NAV antar at mangelen ville vært enda høyere med flere svar fra kommunale helsetjenester. Det er også stor mangel i varehandel, bygg og anlegg, eiendomsdrift og servering.
Størst er likevel mangelen på er sykepleiere og helsefagarbeidere, men også kokker, elektrikere og renholdere er etterspurt. Mangelen i helsesektoren har stabilisert seg på nivået før pandemien.

 Figur 20: Mangelen på arbeidskraft i Innlandet, målt i antall personer, fordelt på utdanningsnivå

Mangelen på arbeidskraft, målt i antall personer. Fordelt på utdanningsnivå:

  • Grunnskole/ingen krav til utdanning 2%
  • Videregående, studieforberedende 2%
  • Videregående, fag- og yrkesopplæring 40%
  • Høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole) 6%
  • Universitets- og høyskoleutdanning, lavere nivå (bachelor) 26%
  • Universitets- og høyskoleutdanning, lavere nivå (master) 14%
  • Forskerutdanning (Ph.D) 0,4%

Det er størst mangel på personer med yrkesfaglig utdanning, særlig innen mekaniske fag og pleie/omsorg. 1152 personer mangler med fagbrev (40 % av total mangel), 746 med bachelorgrad (26 %), og 349 med kun grunnskole eller ingen krav til utdanning (12 %).

Forrige kapittel Neste kapittel