Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

  1. Sammendrag
  2. 1. Innledning og bakgrunn
    1. 1.1 Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle
    2. 1.2 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer
      1. 1.2.1 Opplæringsloven, målstruktur og fylkestingets vedtak
      2. 1.2.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i innlandet
      3. 1.2.3 Det 13-årige opplæringsløpet i Innlandet
      4. 1.2.4 Retten til fullført og bestått videregående opplæring
  3. 2. Videregående skoler
    1. 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler
      1. 2.1.1 Elevtallsutvikling
      2. 2.1.2 Demografiske endringer - 400 flere ungdommer med svært kort botid
      3. 2.1.6 Individuelle søkere
    2. 2.2 Bruken av Kjennetegn på god opplæring - viktig med god elevmedvirkning
      1. 2.2.1 Høyeste gjennomføring noen gang – 82 % fullfører innen 5/6 år
      2. 2.2.2 Gjennomføring på systemnivå
      3. 2.2.3 Gjennomføring per skoleår
      4. 2.2.4 Gjennomføring fordelt på kjønn og utdanningsprogram
      5. 2.2.5 Elever som slutter i videregående skole – stabilt lave tall
      6. 2.2.6 Fraværet øker for tredje år på rad – halvparten har over 5 % fravær
      7. 2.2.7 Fag med karakteren 1 - særlig høy strykandel i matematikk
      8. 2.2.8 Matematikk – flere med karakteren 1 og ikke vurdert IV og færre velger fordypning på Vg2 og Vg3
    3. 2.3 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring
      1. 2.3.1 Elevenes forutsetninger - store kjønnsforskjeller ved inngangen til videregående opplæring
      2. 2.3.2 Utdanningsnivå i Innlandet
      3. 2.3.3 Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet
    4. 2.4 Læringsmiljø
      1. 2.4.1 Elevundersøkelsen
      2. 2.4.2 Handlingsplan for psykisk helse
      3. 2.4.3 Avgangsmarkeringen
  4. 3. Fag- og yrkesopplæring
    1. 3.1 Arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet
    2. 3.2 Implementering av ny opplæringslov
    3. 3.3 Kontrakter i Innlandet
      1. 3.3.1 Formidling til læreplass - over 75 % formidlet og flere voksne får kontrakt
      2. 3.3.2 Gjennomsnittsalder ved læretidens oppstart
      3. 3.3.3 Løpende kontrakter ved årsskiftet
    4. 3.4 Yrkesfagkoordinatorer
    5. 3.5 Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring
    6. 3.6 Oppsigelse og heving av kontrakt om opplæring
    7. 3.7 Godkjenning av lærebedrifter og samarbeidsorgan for lærebedrifter
    8. 3.8 Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver - 95 % består og høy kvalitet i opplæringen
    9. 3.9 Overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
    10. 3.10 Flere med fagbrev kommer ut i jobb
    11. 3.11 Lærekandidatordningen i bedrift
    12. 3.12 Ordning for lærekandidater med individuelt tilrettelagt opplæring i bedrift
    13. 3.13 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
      1. 3.13.1 Årlig rapportering fra lærebedrifter
      2. 3.13.2 Lærlingundersøkelsen
      3. 3.13.3 Kompetanseutvikling
      4. 3.13.4 Yrkesfagnettverkene
    14. 3.14 Læreplassgaranti - Pilot
      1. 3.14.1 Tilskuddsordninger for lærebedrifter
    15. 3.15 Skolekonkurranser for elever på yrkesfag
    16. 3.16 Fag og svennebrevutdeling
  5. 4. Internasjonalt servicekontor
    1. 4.1 Reis ut – Internasjonal praksis for lærlinger
    2. 4.2 Erasmus+ inkluderingsprosjekt
    3. 4.3 Nettverkssamarbeid mellom Tyskland og Norge
  6. 5. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  7. 6. Elevtjenesten
    1. 6.1 Rådgivningstjenesten
    2. 6.2 Oppfølgingstjenesten
  8. 7. Opplæring for voksne
    1. 7.1 Innledning
    2. 7.2 Karriere Innlandet skoleåret 2024-25
    3. 7.3 Antall voksne i opplæring i Karriere Innlandet og ordinær videregående skole
    4. 7.4 Antall deltakere i yrkesfaglige løp
      1. 7.4.1 Trender i valg av opplæringsløp
      2. 7.4.2 Realkompetansevurdering
      3. 7.4.3 Avlagte fagprøver
    5. 7.5 Tiltak for minoritetsspråklige elever
    6. 7.6 Modulstrukturert opplæring
    7. 7.7 Karriereveiledning
    8. 7.8 Opplæring innen kriminalomsorgen
    9. 7.9 Opplæring for voksne i institusjon
    10. 7.10 Integrering
    11. 7.11 Desentrale og fleksible fag- og høgskoletilbud
    12. 7.12 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
  9. 8 Opplæring i institusjon
  10. 9 Eksamen
  11. 10 Fagskole
  12. 11. Referanser
  13. Nøkkelinformasjon
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

10 Fagskole

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning som varer fra et halvt til to år, og gir kompetanse som kan tas direkte i bruk i arbeidslivet. I tillegg tilbys korte, spissede moduler på 5–20 studiepoeng.

Utdanningstilbudet ved Fagskolen Innlandet er viktig for å sikre rett kompetanse i både privat og offentlig sektor. Skolen tilbyr et bredt spekter av studier innen helsefag, landbruksfag, bygg- og anleggsfag, klima/energi/miljø (KEM), forvaltning/drift/vedlikehold (FDV/FDVU), bygningsvern, bygningsinformasjonsmodellering (BIM), elkraft, automatisering, IT-drift og sikkerhet, industriell teknologi, logistikk og økonomi og ledelse. Som eneste fagskole i Norge har den fem fagområdeakkrediteringer, som gir vide fullmakter til å opprette nye studietilbud og studiesteder.

Fagskolen Innlandet er en av Norges største offentlige fagskoler og har vokst betydelig de siste årene, både i antall studenter og ansatte. De fleste studietilbud kan tas som heltidsstudier, deltidsstudier eller nettstudier med samlinger.

Søkere og opptak

Fagskolen har hatt sterk vekst i søkertall gjennom Samordna opptak. Fra 2023 til 2024 økte antallet betydelig, mens det i 2025 ble en mindre nedgang fordi enkelte studier ble lyst ut ved færre studiesteder. Antall søkere per studieplass er likevel stabilt. Totalt var det 1340 primærsøkere i 2025.

Figur 27: Antall primærsøkere i Samordna opptak per søknadsfristen i april – utvikling de ni siste år. (Kilde: DBH-F)

Ved siden av dette gjennomfører skolen egne lokale opptak, særlig til modulutdanninger. Denne satsingen har gitt en markant vekst i antall søkere. I 2024 var det 1309 søkere i lokale opptak.

Figur 28: Antall søkere i lokale opptak i kalenderåret – utvikling de fem siste år. (Kilde: Fagskolen Innlandet)

Studenter

Fagskolen tilbyr utdanninger av ulik lengde og form. De fleste kan tas som heltid, deltid eller nettstudier med samlinger. Veksten er særlig sterk i nett- og modulbaserte utdanninger, mens antallet heltidsstudenter går ned.

Figur 29: Antall studenter i høstsemesteret pluss studenter på korte utdanninger. (Kilde: Fagskolen Innlandet)

Tabell 26 - Oversikt antall studenter heltid/deltid/nettbasert og modulstudenter
 201620172018201920202021202220232024
Heltid214232243233227246201162156
Deltid187228181202304299319322291
Nettbasert64465572181083690594011121286
Moduler   21178266220509740
Sum 104511151145126615451716168021052473

Tabell 26 - Oversikt antall studenter heltid/deltid/nettbasert og modulstudenter. (Kilde: Fagskolen Innlandet)

Inkludert avgangsstudenter fra vårsemesteret, ga Fagskolen Innlandet opplæring til 2985 studenter i 2024. Dette viser skolens totale aktivitet.

Når stadig flere velger kortere og mer fleksible utdanninger, gir det flere studenter, men færre studiepoeng per person. Derfor øker studiepoengproduksjonen jevnt, men i et lavere tempo enn studenttallet.

Tabell 30 – studiepoengproduksjon – utvikling de åtte siste år. (Kilde: DBH-F)

Forrige kapittel Neste kapittel