14. Oppsummering

Tilstandsrapporten er en helhetlig oversikt over skoleåret 2023/2024 for videregående opplæring i Innlandet. Her presenteres resultater og tilhørende analyser for skoleåret. Dette er i tråd med sentralt lovverk og politiske vedtak i Innlandet fylkeskommune.

Tilgangen på læreplasser i Innlandet er god, relativt forutsigbar, og de fleste bransjene melder om behov for faglært arbeidskraft. Mange bedrifter opplever at den største utfordringen er å få kvalifiserte søkere til ledige læreplasser. De ser på det å være «kvalifisert» som en kombinasjon av karakterer, fravær, innsatsvilje og -evne, interesse og egnethet. Mobilitet er i større grad en forutsetning for å sikre seg læreplass.

Det er de siste årene en høy økning av antall inngåtte nye lærlingekontrakter i Innlandet fylkeskommune. Pr. 31.12.2023 hadde til sammen 3380 personer kontrakt om opplæring i Innlandet fylke. Det er en økning på 239 fra forrige årsskifte. 

Tidlig og høy formidling er et resultat av et tett samarbeid mellom Enhet for fagopplæring, skolene/ yrkesfagkoordinatorene, opplæringskontor og selvstendige lærebedrifter. Tidlig formidling om våren har vært et mål i formidlingsprosessen. For elevene er det viktig å vite at læreplassen står klar etter at skoleåret er slutt.

I 2023 ble det til sammen gjennomført 2462 prøver i Innlandet. Dette er en økning på 158 prøver fra forrige år. Om lag 95 % av kandidatene som avla prøve i 2023 fikk enten karakteren «Bestått» eller «Bestått meget godt.» Dette viser at alle som får en lærekontrakt og som fullfører læretiden, har svært gode muligheter for å bestå. 

I tillegg øker sysselsettingen og det er flere i jobb nå enn før koronapandemien. Sysselsettingen blant nyutdannede fagarbeidere har vært stabilt høy de siste årene, og Innlandet har den høyeste andelen sammenlignet med resten av landet.

Tall for gjennomføring i videregående opplæring hentes fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Utregningsmetoden beskriver om elevene har yrkes- eller studiekompetanse fem og seks år etter de startet i videregående opplæring første gang. 

De siste resultatene gjelder 2017-kullet, og viser en gjennomføring på 80,9 % i videregående opplæring i Innlandet. Dette er 0,3 % lavere enn 2016-kullet. Det nasjonale nivået øker i samme periode fra 81 % til 82,2 %.

Den historiske utvikling fra 2006 i Innlandet fylkeskommune er totalt sett god, men resultatet for 2017-kullet medfører at landsgjennomsnittet er høyere enn for Innlandet. Ser en resultatene i lys av elevenes grunnskolepoeng ved inngangen til videregående opplæring er gjennomføringen etter fem og seks år i Innlandet totalt sett god, og skolebidraget i Innlandet fylkeskommune er høyt.

Når det gjelder gjennomføring pr. skoleår er det en lavere gjennomføring for elevene i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2023/2024, sammenlignet med de foregående årene. Den samme tendensen er å se i landet for øvrig og resultatet for Innlandet ligger over nasjonalt gjennomsnitt.

Det er viktig å merke seg at en gjennomføring av ny og utsatt eksamen i november inngår i de historiske tallene. Det er å forvente at resultatet etter denne gjennomføringen vil øke andelen fullført og bestått for skoleåret 2023/2024.

Nedgangen i resultater settes i sammenheng med økningen i fraværet, som nå er tilbake på et nivå som kun ses i statistikk fra før innføringen av fraværsgrensen. Det gjennomsnittlige fraværet i Innlandet er likevel noe lavere enn landsgjennomsnittet.

Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det forholdet som har mest å si for om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også statistisk sett en stor rolle. Innlandet ligger blant de laveste i landet når det gjelder utdanningsnivå, og det er store forskjeller mellom kommunene. 

Elevenes grunnskolepoeng inn i videregående opplæring er under landsgjennomsnittet og til sammen gir dette de videregående skolene i Innlandet et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen. 

Det er også krevende med de store regionale forskjellene i grunnskolepoeng og utdanningsnivå. Enkelte kommuner gir elevene et vanskeligere utgangspunkt enn andre. 

Med dette som bakteppe er det desto viktigere at fylkeskommunen og de videregående skolene driver et systematisk utviklingsarbeid og har høy kvalitet på undervisningen og elevenes læringsmiljø.

Gjeninnføringen av ordinær eksamen har videreført fokuset på skolenes vurderingspraksis. Dette er et viktig arbeid som preger skolehverdagen. Erfaringene fra koronapandemien og det økte behovet for å tilrettelegge for ulike vurderingssituasjoner, og det å «lete etter» den enkelte elevs kompetanse er elementer som er viktige å ta med seg.

 Vurderingsarbeidet knyttes tett opp mot Dekomp-satsingen på alle de videregående skolene.

Elevenes læringsmiljø er en viktig faktor for å øke læringsutbytte og gjennomføring. Elevundersøkelsen 2023 viser at Innlandet fylkeskommune er likt med landet eller bedre. Sammenlignet med elevundersøkelsen for 2022 er det en svak nedgang i flere av indeksene. Dette er også gjeldende for landet, men likevel er det grunn til å rette fokus på arbeid med skolenes læringsmiljø. 

Når det gjelder vurdering for læring ligger Innlandet litt over landsgjennomsnittet på elevundersøkelsen. Dette er en indikasjon på at vurderingsarbeidet gjennom Dekomp-satsingen og øvrig skoleutviklingsarbeid gir effekt.

Endringene Utdanningsdirektoratet foretok seg i forkant av publiseringen av resultater fra elevundersøkelsen har ført til at detaljer i resultatene skjermes, også for Innlandet fylke i sin helhet.

Høsten 2023 svarte 5,4 % av elevene på Vg1 i Innlandet at de er blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene. Det er lavere enn i landet, hvor 6,1 % svarer at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene.

Elevundersøkelsen og ungdataundersøkelsen viser at de aller fleste ungdommer trives godt på skolen og har gode liv. Likevel er det elever som uttrykker at ikke alt er like greit. Det er viktig at skolene ivaretar og viderefører arbeid med elevenes psykiske helse og ivaretar et så godt som mulig skolemiljø.  Handlingsplan for psykisk helse er et verdifullt verktøy for skolene i dette arbeidet og bør videreutvikles. 

Likeledes er det viktig at skolene opprettholder det forebyggende arbeidet med å skape et trygt skolemiljø.

Samlet sett viser flere måleindikatorer at det er jenter som har størst utfordringer i videregående opplæring. Dette gir seg utslag i fravær, andel fullført og bestått, læringsmiljømålinger og ungdataundersøkelsen. 

Det er vanskelig å peke på helt konkrete årsaker til dette, da utfordringene er sammensatte og gir seg utslag i ulike målinger. Likevel betyr dette at Innlandet fylkeskommune må være seg bevisst denne forsterkede trenden.