Spørsmål og svar

Hvorfor skjer dette nå?

Færre elever i framtida vil føre til strammere økonomi for skolene.

Bare de siste fire årene er det blitt cirka 850 færre elever i videregående opplæring i Innlandet, og den nedadgående trenden bare fortsetter.

Fram mot 2038 blir det cirka 3000 færre 16–18-åringer i fylket.

I dag er det drøyt 1900 ledige skoleplasser i Innlandet. Det betyr en oppfyllingsgrad på 85,9 prosent. Hvis vi ikke gjør noe, vil oppfyllingsgraden i 2038 være på 72,3 prosent.

Oppfyllingsgraden påvirker både økonomi, kvalitet, fagmiljø og tilbudet til elevene.

God oppfylling av klassene, gir skolene stabil og forutsigbar økonomi. Dette sikrer god oppfølging av elevene også utover selve opplæringen. Med bedre økonomi får skolene større muligheter til å sikre et godt lag rundt elevene. I tillegg til kontaktlærere og faglærere, kan skolene også ha blant annet elevassistenter, spesialpedagoger, miljøpedagoger og sosialpedagogiske rådgivere.

Fylkeskommunen går med overskudd. Er det nødvendig å spare penger?

Når det blir færre 16–18-åringer, blir inntektene til fylkeskommunen redusert. Hvis vi likevel opprettholder antall skoleplasser, vil oppfyllingsgraden reduseres ytterligere. I dag er det allerede drøyt 1900 tomme skoleplasser, noe som gir en oppfyllingsgrad på 85,9 prosent.

Oppfyllingsgraden påvirker både økonomi, kvalitet, fagmiljø og tilbudet til elevene.

God oppfylling av klassene, gir skolene stabil og forutsigbar økonomi. Dette sikrer god oppfølging av elevene også utover selve opplæringen. Med bedre økonomi får skolene større muligheter til å sikre et godt lag rundt elevene. I tillegg til kontaktlærere og faglærere, kan skolene også ha blant annet elevassistenter, spesialpedagoger, miljøpedagoger og sosialpedagogiske rådgivere.

Det har flere ganger blitt startet opp klasser med få elever, hvorfor er det et problem nå?

Hvorfor rammer dette akkurat disse skolene?

Det er en samlet vurdering som er gjort, der vi har tatt utgangspunkt i

seks kriterier som er politisk vedtatt
helhetsvurderinger som elevtallsutvikling over tid og søkertall
at det skal være et best mulig utdanningstilbud i hver region, eller tilstøtende regioner, som sikrer næringslivets behov

Mer om de seks kriteriene

Skoler i kategori 2 med ST/SF/SK må ha minst fire paralleller.
Skoler i kategori 1 med ST/SF/SK må ha minst to paralleller.
Skoler i kategori 2 med yrkesfag må ha tilbud både på Vg1 og Vg2 innenfor samme utdanningsprogram på yrkesfag.
Skoler i kategori 1 kan ha tilbud på Vg1 og ikke på Vg2 yrkesfag.
Alle skoler med yrkesfag må ha minst to utdanningsprogram på yrkesfag eller minst to paralleller på ett yrkesfag.
Alle skoler må ha tilbud på Vg1 for å kunne ha tilbud på Vg2 innenfor samme utdanningsprogram.

Kategori 1 og 2

Kategori 1 er skoler som ligger i distrikt eller har færre enn 600 elever i dag. Kategori 2 er skoler som ligger i by eller har mer enn 600 elever i dag.

Hva er ST/SF/SK?

ST er ordinær studiespesialisering.
SF er studieforberedende tilbud, som idrettsfag og medier og kommunikasjon.
SK er et treårig løp med alternativ fag- og timefordeling innenfor yrkesfag som gir generell studiekompetanse.

Blir dagens opplæringstilbud ivaretatt andre steder, eller vil noen tilbud forsvinne?

Vil noe av dagens tilbud bli erstattet av nettskole?

Nettskole skal være et supplement til et fysisk opplæringstilbud på en skole. Det vil si at de fleste fag skal ha normal klasseundervisning slik som i dag. Ett eller noen få enkeltfag kan bli tilbudt som nettundervisning for å gi et bredere tilbud, spesielt ved mindre skoler.

Nettskole i denne sammenheng er noe annet enn nettundervisningen vi gjennomførte under koronapandemien.

Hvis skolen blir nedlagt, hva skjer da med dagens elever?

Blir skolen lagt ned umiddelbart, eller kan elever får fullført på den skolen de begynte på?

Hvordan håndterer man situasjonen for elever som får lang reiseveg eller må flytte på hybel?

Hvordan blir det for elever som nå må bo på hybel?

Fylkeskommunen er opptatt av alle elever skal ha et trygt og godt skolemiljø. Det gjelder også etter skoletid for de elevene som bor på hybel.

I dag får mange elever tilbud om aktiviteter, felles måltider og sosiale samlinger med andre hybelboere. Noen skoler har også egne kontaktpersoner for disse elevene.

Med en økning i antall hybelboere blir det viktig at skolene opprettholder og videreutvikler de tiltakene man allerede har, slik at man sikrer tett og god oppfølging av denne elevgruppen.

Er det planlagt internat?

Blir busstilbudet utvidet og tilpasset en ny skolehverdag?

Hvordan skal andre skoler klare å ta imot et stort antall elever fra nedlagte skoler?

Hvilke rettigheter har de berørte ansatte?

Vi har full forståelse for at dette er en krevende situasjon for dem som blir berørt.

Arbeidsgiver, tillitsvalgte og vernetjeneste skal i fellesskap bidra til gode løsninger og gjennomføring av omstillingen etter gjeldende lovverk som sikrer arbeidstakerens rettigheter.

Lov- og avtaleverk legger føringer for endring og omstilling som berører ansatte. Dette finnes blant annet i arbeidsmiljøloven, hovedavtalen (HA), hovedtariffavtalen (HTA), kommuneloven, forvaltningsloven og opplæringsloven.

Hva blir gjort for å ivareta de ansatte i denne prosessen?

De ansatte vil naturlig nok oppleve dette som en krevende situasjon. Det viktigste for oss i denne prosessen er at elever og ansatte blir godt i varetatt. Det er avgjørende med løpende informasjon og tett oppfølging.

Endringer og omstillinger som har betydning for arbeidstakere i fylkeskommunen skal drøftes med de tillitsvalgte, og arbeidsgiver vil sikre at de ansatte blir hørt og ivaretatt.

De fellestillitsvalgte er også involvert i alle prosjektgruppene knyttet til dette arbeidet, og de ansatte kan fremme sine synspunkter gjennom sine tillitsvalgte.

Hvorfor blir det lyst ut flere stillinger ved skolene nå?

Elevene har rett på opplæring og derfor er det vanskelig å innføre stillingsstopp nå ettersom vedtaket om ny skole- og tilbudsstruktur ennå ikke er tatt.

Det vil derfor fortsatt lyses ut stillinger i hele fylket. Skolene er organisert som egne enheter med fylkeskommunen som skoleeier, og det er skolene selv som vurderer behovet for arbeidskraft.

Ny skolestruktur blir vedtatt først i oktober 2024 og vil gjelde fra skoleåret 2025/2026. Fram til vedtaket er gjort, driftes skolene som vanlig.

Hvis en skole blir nedlagt, hva skal fylkeskommunen gjøre med bygningsmassen?

Noen skoler har investert i topp moderne utstyr og teknologi, hva skjer med dette?

Se alle spørsmålene

Spørsmål og svar

Spørsmål og svar

Bakgrunn for prosessen

Mer om de seks kriteriene

Kategori 1 og 2

Hva er ST/SF/SK?

Elever og undervisning

Lang reiseveg eller bo på hybel

Skoler og ansatte

Bygninger og investeringer

Spørsmål fra politikerne

Gå til

Kontakt oss

Postadresse

Her finner du oss