Du er redd for at eleven har spiseforstyrrelser

Snakk med eleven og sett ord på det du har observert. Vær tydelig og åpen om hva som gjør deg bekymret.

Det er vanlig at eleven avviser at han/hun har et problem. Utforsk hvordan eleven forstår sin egen situasjon, og om han/hun ønsker hjelp.

Informer eleven om at det er viktig at foresatte får informasjon, og avtal om eleven selv eller du skal snakke med foresatte.

Hva er lurt å si?

Det kan være vanskelig å vite hva du skal si dersom du er bekymret for at eleven har spiseforstyrrelser. Du kan for eksempel si:

Du må varsle

Dersom du er bekymret for at eleven har spiseforstyrrelser, er det viktig at du foreller eleven at du vil hjelpe han/henne. Vær oppmerksom på at slike tilstander fort kan endre seg og bli alvorlige. Det er derfor viktig å gripe inn raskt om man er bekymret.

Hvem skal kontaktes etter samtalen?

Du må avtale med ungdommen hvordan informasjonen skal håndteres og hvem som skal kontaktes etter at de bekymringsfulle forholdene har kommet fram.

Hvis du har alvorlig bekymring for helsetilstanden til eleven (fare for liv og mistanke om alvorlig sykdom), skal foreldrene kontaktes.

Drøft med andre fagpersoner

En spiseforstyrrelse er en sammensatt sykdom, og du bør derfor ikke være alene om å håndtere dette. Drøft med ledelsen og helsesykepleier på skolen hvordan du skal håndtere saken videre.

I noen tilfeller har du opplysningsplikt

• til barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt og
• til pårørende ved mistanke om alvorlig psykisk lidelse når liv og helse står i fare

Du kan også drøfte saken med PPT eller andre støttetjenester etter samtykke fra eleven/foresatte.

Foreldre har rett til å få nok informasjon til at de kan følge opp ungdommen. Det gjelder blant annet opplysninger om utvikling av alvorlig sykdom, slik en spiseforstyrrelse kan være.

Skolen er ikke en hjelpeinstans ved psykiske helseplager, men har ansvar for å sikre et godt psykososialt miljø og skal sette inn tiltak ved behov.

Samarbeid

Ved bekymring for en elev sin psykiske helse eller utvikling, må skolen samarbeide med eleven, foresatte og aktuelle hjelpetjenester for å sikre at eleven får rask hjelp og nødvendige tiltak.

Tiltak så raskt som mulig

Dersom en elev viser tegn på spisevansker/-forstyrring, bør du sette inn tiltak så raskt som mulig. Du skal ikke ta på deg en terapeutisk rolle eller ha ansvar for å vurdere alvorsgraden. Dette ansvaret ligger hos helsetjenesten.

Tiltak for skolen kan være å:

• legge vekt på ressursene og mulighetene til eleven og skape et trygt og godt miljø i klassen
• legge til rette i ulike situasjoner på skolen – matpauser, gym og svømming, sosiale situasjoner, redusere faglige krav
• samarbeide med eleven, foresatte og helsesykepleier om oppfølging og tiltak
  • ved mer alvorlige tilstander bør skolen samarbeide med BUP
  • avklar hvem som har ansvar for hva
• drøfte saken med PPT hvis eleven har langvarig skolefravær
• informere medelever om situasjonen og gi litt generell informasjon om spiseforstyrrelser
  • mest aktuelt ved alvorlige spiseforstyrrelser
  • avtal med eleven og foresatte hva som skal sies