Kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien 2024–2028
8.5 Helserelatert atferd
Med helserelatert atferd menes atferd som har vist å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler.
Det kan også omfatte for eksempel risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker (kilde: forskrift om oversikt over folkehelsen).
8.5.1 Fysisk aktivitet
I gjennomsnitt oppfyller ca. 30 % av den voksne befolkningen de nasjonale minimumsanbefalingene om fysisk aktivitet. Andelen varierer noe ut ifra alder og utdanningsnivå. De fleste 6-åringer oppfyller minimumsanbefalingene, men andelen faller jo eldre barna blir, og blant 15-åringene oppfyller kun halvparten anbefalingene.
Kunnskapsgrunnlag om fysisk aktivitet blant befolkningen i Innlandet viser til levekårsundersøkelsen om idrett og friluftsliv 2021 hvor 56 % av befolkningen i Innlandet oppgir at de trener eller mosjonerer flere gangen i uken. Litt over 14 % svarer at de aldri trener.
I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte 22 % at de var minst 30 minutter moderat fysisk aktive fire dager eller mer i uken. Andelen er på lik linje med de andre fylkene.
Det er noe variasjon mellom regionene i Innlandet med høyest andel i Lillehammer-regionen.
Det er store forskjeller i andel ut fra utdanningsnivå. Andelen var på 15 % blant kvinner og 14 % blant menn med grunnskole eller mindre, mens blant de med høyskole eller universitetsutdanning fire år eller lengre var andelen på 29 % blant kvinner og 31 % blant menn (kilde: Folkehelseinstituttet).
I en tid der skjermbaserte aktiviteter opptar stadig mer av fritiden, har flere vært bekymret for at unge ikke er nok fysisk aktive.
Stillesittende aktiviteter
Objektive målinger viser at de aller fleste ungdom bruker over 90 % av sin våkne tid enten til stillesittende aktiviteter eller til fysisk aktivitet der man verken blir svett eller andpusten. Under halvparten tilfredsstiller myndighetenes anbefalinger om 60 minutters fysisk aktivitet hver dag. Forskning tyder likevel ikke på at dagens ungdom er særlig mye mindre fysisk aktive enn for noen år siden. På samme måte viser ungdomsforskning at det er omtrent like mange unge i dag som bruker fritiden sin til å trene som for tretti år siden.
Stabil utvikling
I perioden fra 2010 har andelen som trener minst en gang i uka vært forholdsvis stabil på rundt 80 %. Selv om mange til daglig er lite fysisk aktive, har altså trening en sterk posisjon blant ungdom. I Innlandet i 2022 trente 80 % fast minst én gang i uka, mens 14 % trente sjelden eller aldri. Andelen som trener er omtrent det samme for gutter og jenter, mens det er noe vanligere blant ungdomsskoleelever å trene enn blant de i videregående, spesielt blant jentene.
Treningsvaner
Andelen som har brukt treningsstudio har økt mer etter pandemien enn det gikk ned under pandemien. Denne økningen er en del av en trend vi har sett en god stund, der treningsstudio er blitt mye mer utbredt og da særlig blant gutter. Når det gjelder trening i idrettslag, viste tallene under pandemien en nedgang blant elever på ungdomstrinnet på 3-4 prosentpoeng. Tallene for 2022 tyder på at nedgangen har fortsatt blant jentene. Blant guttene har tallet ikke kommet seg opp på samme nivå som før pandemien. Blant elever på videregående har tallene for idrettslag vært mer stabile. Men også her har det vært en mindre nedgang blant jenter fra 2021 til 2022.
Les mer i Ungdata Innlandet Ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet Videregående
8.5.2 Kosthold
Kosthold er viktig for å fremme god fysisk og psykisk helse og for å forebygge sykdom. Et sunt og variert kosthold kan gi flere gode leveår, og gi samfunnsgevinster ved at man har bedre helse gjennom livet.
I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 var andelen som rapporterte inntak av sukkerholdig brus/saft/leskedrikk oftere enn to til tre ganger i uken 28 %. For både kvinner og menn synker andelen med økende utdanningsnivå fra vgs-nivået og oppover.
Andelen som rapporterte daglig inntak av frukt eller bær var 28 %.
Andelen som rapporterte daglig inntak av grønnsaker var 36 %. For både kvinner og menn økte andelen betydelig med stigende utdanningsnivå.
Andelen som rapporterte at de spiser fisk to til tre ganger i uken eller oftere var 46 %. For både kvinner og menn økte andelen med stigende utdanningsnivå, og med stigende alder (kilde: Folkehelseinstituttet).
I ungdomstiden utvikler kroppen seg raskt, og behovet for næringsstoffer øker. Gode kostholdsvaner etableres tidlig og tas med videre i livet. Et sunt kosthold og god ernæring kan redusere risikoen for en rekke sykdommer, og er avgjørende for vekst og utvikling i ungdomstiden.
Resultater fra ungdata i Innlandet viser at over 60 % av ungdommene på ungdomstrinnet vanligvis spiser frokost før de begynner på skolen. 18 % spiser vanligvis ikke frokost før skolen. 76 % spiser matpakke eller lunsj på skolen hver dag, mens 7 % vanligvis ikke gjør det. Det er større variasjoner ungdom imellom når det gjelder hvor mange som spiser grønnsaker, frukt eller bær på skolen. Etter hvert som ungdom blir eldre er det færre som spiser frokost og lunsj. I videregående i Innlandet viser ungdata at 50 % spiser frokost før de begynner på skolen, og 69 % spiser matpakke eller lunsj på skolen. Litt flere gutter enn jenter spiser jevnlig frokost og lunsj. Motsatt er det litt flere jenter enn gutter som spiser frukt eller grønt i løpet av skoledagen.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
8.5.3 Bruk av tobakk og rusmidler
Tobakk, røyk og snus
Sigarettrøyking er fortsatt den enkeltfaktoren som bidrar mest til sykdom og tidlig død i Norge i dag. I likhet med andre vestlige land er røyking i Norge nå mest vanlig blant personer med kort utdanning, lav inntekt, de som står utenfor arbeidslivet eller personer som jobber i praktiske yrker. Røyking er en av hovedårsakene til sosial ulikhet i helse i de fleste vestlige land, inkludert Norge.
Andelen som rapporterte daglig røyking i folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 var 9 %. Andelen er høyest blant de med lavest utdanning med 19 % blant kvinner og 17 % blant menn. Andelen blant de med høyest utdanning var 3 % blant kvinner og 4 % blant menn (kilde: Folkehelseinstituttet).
Andelen som rapporterte daglig snusing var 14 %. En klart høyere andel menn enn kvinner rapporterte daglig snusing innen alle aldersgrupper, unntatt de eldste (kilde: Folkehelseinstituttet).
Andelen på videregående skole som oppgir at de røyker daglig eller ukentlig er noe lavere enn landet for øvrig. Andelen som snuser daglig er noe høyrer enn i landet for øvrig.
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Les mer om kroniske luftveissykdommer i kapittel 8.6 Helsetilstand
Alkohol
Alkoholbruk fører til tap av friske leveår i befolkningen. Høyt inntak av alkohol er vanligere i grupper med lav utdanning og bidrar dermed til den sosiale ulikheten i helse i befolkningen.
Andelen som drakk alkohol to til tre ganger i uken eller oftere i folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 var 20 %. For både menn og kvinner øker andelen med stigende utdanningsnivå. Innlandet kommer mer gunstig ut på utfall knyttet til alkoholinntak enn de andre fylkene (kilde: Folkehelseinstituttet).
De fleste debuterer med alkohol i løpet av årene på videregående. På Vg1 oppgir 45 % av guttene og 43 % av jentene i Innlandet at de aldri har smakt alkohol eller bare har smakt noen få ganger. Andelen synker til 17 % blant guttene og 10 % blant jentene på Vg3.
Les mer i ungdata Innlandet videregående
Alkohol
Det er generelt små forskjeller i andelen gutter og jenter som bruker alkohol. Siden årtusenskiftet har det vært en markert nedgang i bruken av alkohol, i Norge så vel som i mange andre land. Nedgangen har vært størst blant de yngste tenåringene. Utviklingen det aller siste tiåret har derimot vært stabil, men alkoholbruken gikk noe ned under pandemien.
Tallene for 2022 viser at andelen som jevnlig bruker alkohol har gått opp igjen og blant jenter på videregående er tallet i 2022 høyere enn før pandemien. Andelen som har vært beruset siste år viser en litt annen utvikling, noe som kan skyldes at målingen omfatter siste års bruk og dermed fanger opp tiden under pandemien.
Tobakk
Strenge restriksjoner knyttet til røyking og høyt trykk på forebygging, har nærmest uten sidestykke i norsk sosialhistorie ført til en nedgang i andelen dagligrøykere. Siden starten av 2010-tallet har ungdoms røykevaner vært nokså stabile på et lavt nivå, mens andelen som snuser har gått en del tilbake.
Narkotiske stoffer
Hasj og marihuana er de vanligste narkotiske stoffene blant ungdom. Ungdata i Innlandet viser at 11 % av tenåringer hadde brukt cannabis i løpet av siste år. De fleste som har erfaring med narkotiske stoffer, har prøvd en eller noen få ganger. Bruken er mer vanlig blant gutter enn blant jenter. Andelen som har prøvd narkotiske stoffer øker markant i løpet av tenårene.
Siden midten av 2010-tallet har det vært en økning i andelen unge som har brukt narkotiske stoffer blant elever i videregående. I denne aldersgruppen har økningen i cannabisbruk de aller siste årene vært større blant jenter enn gutter, mens det har vært en tydelig økning i bruken av andre narkotiske stoffer for begge kjønn. Tallene for cannabis har i hovedsak vært stabile på ungdomstrinnet.
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Doping
Antidoping Norge opplever at ungdom har mer liberale holdninger til bruk av dopingmidler enn tidligere, og at bruken i enkelte treningsmiljøer er i ferd med å bli normalisert.
Dopingbrukere i Norge mottar behandling gjennom Steroideprosjektet (TSB), og 76 % av brukerne er vanlige folk som ikke driver med idrett, fitness eller kroppsbygging. Anabole steroider anses å stimulere samme belønningsmekanismer som narkotika, men ikke i samme utstrekning og heller ikke på samme akutte måte.
I Ungdata-undersøkelsen 2021 svarer mer enn 600 elever i Innlandet ja på spørsmålet: «Kunne du tenker deg å bruke ulovlige dopingmidler for å få større muskler?». 1000 elever svarer ja på spørsmålet: «Kunne du tenke deg å bruke ulovlige dopingmidler for å gå ned i vekt?».
8.5.4 Oppsummering
Selv om kostholdet i Norge over tid har hatt en positiv utvikling, er det fortsatt et stykke igjen for å nå målsettingene for et sunt kosthold i befolkningen i tråd med Nasjonal handlingsplan for et bedre kosthold.
I innlandet ser man, som nasjonalt, at det er betydelig sosial ulikhet i kosthold. Dette skyldes et komplekst samspill
av levekår og miljø, begrensninger og muligheter. De med lang utdanning har et sunnere kosthold. Også blant barn og unge er det forskjell i kostvaner etter familiens sosioøkonomiske status (kilde: Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021).
Under pandemien økte den registrerte alkoholomsetninga. Data fra to spørreundersøkelser fra 2020 viser at 5–10 % av dem som bruker alkohol, økte forbruket sitt. Undersøkelsene viser også at forekomsten av stordrikkere økte, på tross av liten eller ingen endring i det totale forbruket blant de som drikker alkohol. Undersøkelsene kan kan tyde på en mer polarisert alkoholbruk i befolkningen.
Folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 viser at Innlandet kommer mer gunstig ut når det kommer til andelen som rapporterte episodisk høyt alkoholforbruk månedlig eller oftere (kilde: Folkehelseinstituttet).
Folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 viser at andelen som røyker eller bruker snus daglig eller av og til er på over 40 % i aldersgruppene 18-29 år, 30-39 år og 50-59 år blant menn. Både rapportert daglig røyking og daglig snusing synker med økende utdanningsnivå (kilde: Folkehelseinstituttet).
8.5.5 Ressurser
Alle elever og ungdommer i Innlandet skal ha en rusfri skole og et rusfritt opplæringsmiljø.
Et mer aktivitetsvennlig samfunn, der alle uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn gis mulighet til bevegelse og fysisk aktivitet er viktig.
I handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029 blir dette løftet opp i innsatsområdene helhetlig planlegging, tilrettelegge for gåing og sykling, utvikle flere nærnaturområder og mer aldersvennlige omgivelser.
I tillegg er hovedinnsatsområdene fritidsarenaer med idrettsaktivitet for alle og hverdagsarenaer med bedre utemiljø i barnehager og skoler nevnt (kilde: Helsedirektoratet).
Matvarebransjen og nasjonale myndigheter samarbeider om en intensjonsavtale om et sunnere kosthold som skal bidra til å redusere inntaket av salt, tilsatt sukker og metta fett i befolkningen, og øke forbruket av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk og sjømat. (kilde: merav.no).
På alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer kan man bedre kostholdet i befolkningen ved å tilgjengeliggjøre mer frukt og grønt. Spesielt er det viktig å legge til rette for gode mat- og måltidsvaner i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Dette er også viktige tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller siden slike tiltak når de fleste barn og unge. Kunnskapsoppsummeringer fra folkehelseinstituttet peker på internasjonal forskning som indikerer at gratis skolemåltid har positive effekter på deltakelse, kosthold, læring, fravær og vektutvikling (kilde: Folkehelseinstituttet).
Matjungelen er et gratis aktivitetsprogram for SFO og barnehager, der barn kan utforske og lære om mat som er bra for kroppen og kloden.
Les mer om Matjungelen
Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Norges Sjømatråt for å øke forbruk av fisk og sjømat og utjevne sosiale forskjeller i kostholdet.
Les mer om Fiskesprell
Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Alle frisklivssentraler har tilbud som hjelper deg med å: bli mer fysisk aktiv, få et sunnere kosthold, slutte å snuse eller røyke og bli sterkere psykisk.
Les mer om Frisklivssentral
Innlandet fylkeskommune sin handlingsplan for rusforebygging skal bidra til at ansatte blir tryggere i mote med elever som ruser seg.
Les mer i handlingsplan for rusforebygging