Kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien 2024–2028

  1. 1 Innledning
  2. 2 Kortversjon
  3. 3 Miljømessig bærekraft
    1. Utfordringer
    2. 3.1 Forurensning
    3. 3.2 Nedbygging av arealer
    4. 3.3 Klimaendringer og klimagassutslipp
    5. 3.4 Biologisk mangfold reduseres
    6. Muligheter
    7. 3.5 Bærekraftig arealforvaltning
      1. 3.5.1 Bærekraftig arealplanlegging
      2. 3.5.2 Lokalisering av fritidsboliger
      3. 3.5.3 Grønne bymiljøer
      4. 3.5.4 Særlige hensyn i områder utsatt for naturfare
      5. 3.5.5 Overvann som ressurs
      6. 3.5.6 Massehåndtering
      7. 3.5.7 Areal- og naturregnskap
      8. 3.5.8 Restaurering av natur
      9. 3.5.9 Verdsetting av natur
      10. 3.5.10 Naturressursene våre
    8. 3.6 Grønn omstilling i landbruket
    9. 3.7 Et sirkulært samfunn
    10. 3.8 God vann- og luftkvalitet
    11. 3.9 Klimatilpasning
    12. 3.10 Klimagasser skal reduseres
    13. 3.11 Særegen natur- og kulturarv
  4. 4 Sosial bærekraft
    1. Utfordringer
    2. 4.1 Sosioøkonomiske forskjeller
    3. 4.2 Demografisk utvikling
      1. 4.2.1 Demografien i Innlandet
      2. 4.2.2 Folketallsfremskriving for Innlandet
      3. 4.2.3 Hvorfor er demografien en utfordring?
    4. 4.3 Helse- og velferdstjenester under press
    5. 4.4 Utenforskap og uhelse
    6. Muligheter
    7. 4.5 Realistisk samfunnsplanlegging
    8. 4.6 Frivillighet
    9. 4.7 Godt og mangfoldig idretts- og friluftsliv
    10. 4.8 Gode kunst- og kulturtilbud
    11. 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn
    12. 4.10 Trygghet og trivsel
  5. 5 Økonomisk bærekraft
    1. Utfordringer
    2. 5.1 Tilgang til kapital
    3. 5.2 Kompetansemangel
    4. 5.3 Krafttilgang og nettkapasitet
    5. 5.4 Lav innovasjon
    6. Muligheter
    7. 5.5 Digital og teknologisk kompetanse
    8. 5.6 Biotek og bioøkonomi
    9. 5.7 Kraftproduksjon
    10. 5.8 Reiseliv og arrangement
    11. 5.9 Utdannings- og arbeidsmuligheter
  6. 6 Samfunnssikkerhet
    1. Utfordringer
    2. 6.1 Sammensatte trusler
    3. 6.2 Naturfare
    4. 6.3 Uro i verden og økonomiske endringer
    5. Muligheter
    6. 6.4 Arealplanlegging
    7. 6.5 Robust energiforsyning
    8. 6.6 Motstandsdyktig infrastruktur
    9. 6.7 Samarbeid om ressursene
    10. 6.8 Beredskap
  7. 7 Samarbeid og demokrati
    1. 7.1 Samarbeid
    2. 7.2 Demokrati
  8. 8 Folkehelseoversikten
    1. 8.1 Befolkningssammensetning
      1. 8.1.1 Befolkningsendringer
      2. 8.1.2 Befolkningsframskrivinger
      3. 8.1.3 Ung i Innlandet
      4. 8.1.4 Eldre i Innlandet
      5. 8.1.5 Personer med nedsatt funksjonsevne
      6. 8.1.6 Innvandrere
      7. 8.1.7 Nasjonale minoriteter
      8. 8.1.8 Oppsummering
      9. 8.1.9 Ressurser
    2. 8.2 Oppvekst- og levekårsforhold
      1. 8.2.1 Barn og unge
      2. 8.2.2 Barnehage
      3. 8.2.3 Grunnskole
      4. 8.2.4 Videregående skole
      5. 8.2.5 Utdannningsnivå
      6. 8.2.6 Arbeid
      7. 8.2.7 Alderdom
      8. 8.2.8 Levekår
      9. 8.2.9 Valgdeltakelse
      10. 8.2.10 Oppsummering
      11. 8.2.11 Ressurser
    3. 8.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
      1. 8.3.1 Drikkevannskvalitet
      2. 8.3.2 Luftkvalitet
      3. 8.3.3 Nærmiljø
      4. 8.3.4 Tilgang til friområder og friluftslivsområder
      5. 8.3.5 Gang- og sykkelvegnett
      6. 8.3.6 Antall støyplagede
      7. 8.3.7 Oppsummering
      8. 8.3.8 Ressurser
    4. 8.4 Skader og ulykker
      1. 8.4.1 Oppsummering
      2. 8.4.2 Ressurser
    5. 8.5 Helserelatert atferd
      1. 8.5.1 Fysisk aktivitet
      2. 8.5.2 Kosthold
      3. 8.5.3 Bruk av tobakk og rusmidler
      4. 8.5.4 Oppsummering
      5. 8.5.5 Ressurser
    6. 8.6 Helsetilstand og livskvalitet
      1. 8.6.1 Livskvalitet
      2. 8.6.2 Psykisk helse
      3. 8.6.3 Ikke-smittsomme sykdommer
      4. 8.6.4 Smittsomme sykdommer
      5. 8.6.5. Muskel- og skjelettplager
      6. 8.6.6 Tannhelse
      7. 8.6.7 Oppsummering
      8. 8.6.8 Ressurser

8.4 Skader og ulykker

Det har vært en nedgang i dødsulykker de siste 40-50 årene i Norge, blant annet på grunn av langt færre dødsfall i trafikken. Likevel er skader og ulykker fremdeles en stor utfordring for folkehelsen.

Innlandet har flere innleggelser i somatiske sykehus pr. innbygger med skader, 14,2 per 1000, mot 13,7 per 1000 i hele landet. Dødelighet etter ulykker i Norge er også høyere i Innlandet enn i hele landet. I grove trekk samsvarer dette bildet med geografiske forskjeller i dødelighet totalt. Nasjonalt er dødelighet etter ulykker først og fremst knyttet til fall (40 %), forgiftningsulykker, inkludert overdoser (17 %) og trafikkulykker (8 %).  Skader og ulykker representerer en belastning for dem som skades, men ofte også for deres nærmeste, helsevesenet og samfunnet.

Høy andel utsatt for skade siste år

I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte 19 % at de var utsatt for skade de siste 12 måneder (en eller flere skader som førte til at man oppsøkte lege eller tannlege). Sammenlignet med de andre fylkene har Innlandet den høyeste andelen som rapporterte å være utsatt for skade siste 12 måneder (kilde: Folkehelseinstituttet).  

Om lag 2 500 personer dør hvert år av skader (voldsomme dødsfall) i Norge. Om lag 2 000 av disse dødsfallene skyldes ulykker, de øvrige er i hovedsak selvmord.

I samtlige aldergrupper er det flere menn enn kvinner som dør på grunn av ulykker. Kjønnsforskjellene er størst blant voksne i aldergruppen 24-34 år. Blant skadepasienter er det en klar overvekt av menn i de yngre aldersgruppene. Fra 50-års alderen behandles derimot kvinner oftere for skade en menn.

Personer fra lavere sosioøkonomiske grupper er mer utsatt for skader enn personer fra høyere sosioøkonomiske grupper. Det er trolig en rekke ulike mekanismer både på det individuelle nivået og via våre omgivelser som ligger bak disse forskjellene (kilde: Folkehelseinstituttet).

Fall

Fallskader utgjør nesten halvparten av alle ulykkesdødsfall og er rangert som den syvende viktigste bidragsfaktoren til helsetap i Norge. Dette er større enn helsetapet forbundet med både kreft og hjerte- og karsykdommer.

Spesielt eldre mennesker rammes av fallulykker. Dødeligheten av ulykker øker med alderen og er særlig høy for eldre over 80 år. I denne aldersgruppen er risikoen for å dø som følge av en ulykke over ti ganger høyere enn i de yngre aldersgruppene. Fall og bruddskader, samt den samlede påkjenningen av andre helseplager (samsykelighet) blant eldre, er en viktig del av dette bildet (kilde: Folkehelseinstituttet). 

Innlandet har den høyeste andelen av personer over 67 år i Norge. Folkehelsemeldinga viser til tall fra Norsk pasientregister om at hver tiende sykehusinnleggelse i 2021 kom av personskade. De fleste ulykker skjer i hjemmet.

Trafikkulykker

Systematisk og målrettet ulykkesforebyggende arbeid har, godt hjulpet av en innarbeidet sikkerhetskultur i transportsektoren, bidratt til en kraftig reduksjon i omfanget av transportulykker.

Landtransport er den dominerende transportformen i Norge, og det er her de fleste transportulykker skjer. De siste fem årene har dødsfall i landtransport utgjort om lag 85 % av alle ulykkesdødsfall i transportsektoren. Landtransportulykker kategoriseres i grupper som viser til den skaddes transportmåte eller rolle i trafikken. Dette inkluderer skader blant fotgjengere, syklister, fører/passasjer av moped, motorsykkel, personbil, lastebil, buss, tog, T-bane, trikk, hestekjøretøy samt annet spesialkjøretøy (f.eks. traktor og ATV).

De aller fleste landtransportulykker er veitrafikkulykker, det vil si ulykker som skjer på offentlig eller privat vei, gate eller plass åpen for alminnelig ferdsel, og som involverer minst ett kjøretøy i bevegelse (kilde: Folkehelseinstituttet). 

 

8.4.1 Oppsummering

I de siste 50 årene har det vært en kraftig nedgang i dødelighet etter skader og ulykker, men i Norge er det fortsatt ulykker som forklarer høyest andel dødsårsaker for dem under 45 år.

Skader og ulykker representerer en belastning for dem som skades, men ofte også for deres nærmeste, helsevesenet og samfunnet. Det er gode muligheter for å forebygge mange skader og ulykker, og effekten av tiltak kommer raskt.

Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet.

Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv.

Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker.

8.4.2 Ressurser

Skader og ulykker har sterk negativ innvirkning på folkehelsa og kan føre med seg lidelse, redusert livskvalitet og store samfunnsøkonomiske kostnader.

Fylkeskommunen er en av flere sentrale aktører i trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsarbeidet i Innlandet fylkeskommune er basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken.

Les mer om trafikksikkerhetsarbeid i Innlandet fylkeskommune

Innlandet fylkeskommune er medlem i Skadeforebyggende forum. Skadeforebyggende forum  arbeider med spesifikke innsatsområde som fallulykker, drukning og brannforebygging. I tillegg arbeider de med lokalt skadeforebyggende arbeid gjennom Trygge lokalsamfunn.

Les mer om Skadeforebyggende forum

Regjeringen la i 2023 frem ny eldrereform – Bo trygt hjemme. Reformen skal bidra til et mer aldersvennlig samfunn – at flere eldre kan leve aktive liv lenger og oppleve trygghet ved å bo i eget hjem. Levende lokalsamfunn, bostedstilpasning og planlegging, kompetente og myndiggjorte medarbeidere og trygghet for brukere og støtte til pårørende er hovedbudskapet.

Ler mer om Bo trygt hjemme

Fallforebyggende trening er det enkelttiltaket som er mest effektivt for å forebygge fall blant hjemmeboende eldre. Balanse- og styrkeøvelser to til tre ganger i uken anbefales for å opprettholde fysisk funksjon og forebygge fall (kilde: Helsenorge).

Frisklivssentralene har tilbud knyttet til fallforebyggende trening.  Sterk og stødig, som er treningsgrupper tilpasset for seniorer som opplever ustøhet med begynnende funksjonssvikt, er et eksempel på  aktivitetstiltak i kommunene (kilde: aldringoghelse.no).