Kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien 2024–2028
8.2 Oppvekst- og levekårsforhold
Gode oppvekst- og levekårsforhold er viktige premisser for helse, trivsel og livskvalitet. Oppvekst- og levekårsforhold handler om økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med høy- og lavinntekt og inntektsforskjeller.
Med arbeid menes blant annet tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygd. Utdanningsforhold omfatter for eksempel andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole.
Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og den muligheter en har til å realisere disse på arenaer som for eksempel skole og arbeid (kilde: forskrift om oversikt over folkehelsen.)
Gode oppvekst og levekårsforhold er viktig for befolkningens helse og livskvalitet og er ofte bakenforliggende påvirkningsfaktorer for sosiale helseforskjeller i befolkningen. Utdanning, inntekt, arbeid, arbeidsforhold, bosted og forhold i lokalmiljøet er slike sentrale faktorer som påvirker folkehelsa og fordelingen av denne. Det er en sammenheng mellom utdanning og helse, men årsaksforholdene er sammensatte. Mange levekårsforhold varierer med utdanning som materiell levestandard, arbeidsforhold, livsstil og psykiske helse.
Utenforskap, der personer under pensjonsalder som blir stående utenfor skole og arbeidsliv, og dermed går glipp av sosiale og økonomiske muligheter, gir store personlige og samfunnsmessige kostnader.
8.2.1 Barn og unge
I Norge har det å vokse opp endret seg fra en barndom der barnet var sosialt integrert og hadde arbeid og plikter i familie og lokalsamfunn til en institusjonalisert barndom der barnet tilbringer mye av oppveksten i barnehager, skole og organisert fritid.
Barndom og oppdragelse er et viktig offentlig anliggende i den norske velferdsstaten. Fra barnet er født og avhengig av voksnes omsorg og beskyttelse, og til det er fysisk og mentalt i stand til å stå på egne ben og blir ungdom eller voksen fylles det i den vestlige kultur av oppdragelse, generasjonsoverføringer, lek, skole og fritid (kilde: Store norske leksikon).
Det å skape et trygt oppvekst- og nærmiljø for barn og unge i omgivelser tilpasset deres egne behov er viktig.
Livskvalitet handler om det som gjør livet godt å leve. For den enkelte er livskvalitet en subjektiv opplevelse av det livet man lever. Den vil være påvirket av hvor godt man trives og hvor fornøyd man er med livet sitt.
Livskvalitet vil også være knyttet til følelsen av å være nyttig og til opplevelsen av mestring og mening. De materielle omgivelsene vil også være viktig for den enkeltes livskvalitet. Ungdom som har det bra, har ofte et positivt selvbilde. En viktig del av livskvaliteten dreier seg derfor om hvordan vi ser på oss selv – på godt og på vondt.
Livskvalitet hos 10–12-åringer
Tall fra Ungdata junior i Innlandet, som er basert på spørreskjema-undersøkelse til barn fra 5.–7. trinn /10–12 år, viser at de aller fleste barn opplever å ha et bra liv og at de ser på seg selv på en positiv måte.
Viktig å spørre barna
Det er ikke nødvendigvis noe en-til-en-forhold mellom de objektive og subjektive sidene av livskvalitet. Personer med god helse og høy materiell levestandard kan oppleve lav tilfredshet med livet. På samme måte kan personer med nedsatt funksjonsevne eller lavere materiell levestandard oppleve stor grad av trivsel, mestring og mening. Det er derfor viktig å spørre om barnas egne opplevelser og vurderinger.
Barn som har det bra, har ofte et positivt selvbilde. Positive tilbakemeldinger kan bidra til et godt selvbilde og økt trivsel, mens stadig kritikk kan føre til det motsatte.
De fleste har et bra liv
Et hovedfunn er at de aller fleste barn opplever å ha et bra liv og at de ser på seg selv på en positiv måte. I Innlandet viser resultatene at 93 % var enten helt eller litt enig i at livet deres var bra. 75 % opplevde at de har alt de ønsker seg i livet, mens 85 % var veldig godt fornøyd med hvordan de er. Det store flertallet av barn – uansett sosioøkonomisk status og sentralitet – er godt fornøyd med livet de lever.
Det er samtidig verdt å merke seg at noen flere barn i familier med høy enn i familier i lav sosioøkonomisk status var enig i at livet deres var bra.
Det er videre en liten tendens til at andelen barn som er enige i de positive utsagnene om seg selv og livet sitt går ned i takt med lavere sentralitet. Forskjellene er imidlertid små.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Livskvalitet hos ungdom fra 13 år og oppover
I Ungdata er ungdom bedt om å svare på hvor tilfreds de er med livet sitt for tiden. Svarene fra de unge tyder på at det store flertallet er godt tilfreds. Så mange som åtte av ti plasserer seg over midtpunktet på skalaen – og halvparten ga seg selv åtte poeng eller mer.
At det står bra til med norsk ungdom og ungdom i Innlandet understrekes av andre spørsmål i Ungdata.
Ni av ti mener at livet deres er bra og nesten åtte av ti opplever at de har alt de ønsker seg i livet. De aller fleste ungdommer gir også uttrykk for en hverdag preget av glede og energi, og mange opplever mestringsfølelse, framtidsoptimisme og at de føler seg nyttige.
Målene på livskvalitet skiller lite etter alder. Det er derimot flere gutter enn jenter som uttrykker høy grad av livskvalitet.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
I både barne- og ungdomsårene fremstår venner som viktige.
Venner hos 10-12-åringer
Tall fra Ungdata junior i Innlandet viser at de aller fleste har venner.
94 % hadde venner de kan være sammen med på fritiden, og 97 % hadde venner å være sammen med i friminuttene på skolen.
64 % var sikre på at de hadde minst én venn som de kan stole på og snakke med om alt mulig. I tillegg var det mange som trodde at de har en slik venn (28 %).
Litt mer ensom på bygda
Alle har ikke fortrolige venner. 8 % var usikre på om de hadde en slik venn, mens 1 % svarte at de ikke har noen de vil kalle venner for tiden.
Nasjonalt ser man ikke at det forskjeller i andelen som oppgir å ha fortrolige venner etter kommunens sentralitet. Det er imidlertid en liten tendens til at andelen som ikke har noen å være sammen med og at andelen som ofte er ensomme er noe høyere i de minst sentrale kommunene.
Møter venner ute eller hjemme
De aller fleste barn er sammen med venner på fritiden – enten hjemme hos hverandre eller ute et sted. Det er imidlertid stor variasjon barna imellom når det gjelder hvor ofte de er sammen med vennene sine fysisk.
Samlet sett er det vanligere at barn møter vennene sine ute enn hjemme. Det er imidlertid noe variasjoner rundt om i landet. I de mest sentrale kommunene er det vanligere å treffes ute sammenlignet med de minst sentrale kommunene.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Venner hos ungdom fra 13 år og oppover
Ungdomstiden beskrives gjerne som en fase av livet der jevnaldrende framstår som spesielt viktige. Venner på egen alder vil for de fleste være en kilde til lek, glede, støtte, samhørighet og bekreftelse.
Hvilken rolle de jevnaldrende vennene spiller i hver enkelt ungdoms liv varierer. Mens noen trives godt med én eller to venner, er andre opptatt av å ha en stor vennegjeng eller å ha mange kontakter på sosiale medier.
Med online dataspill og sosiale medier kan ungdom uavhengig av tid og sted være sammen og holde kontakt. For mange vil kvaliteten på vennskapene likevel fremdeles bety mer enn hvordan man er sammen og hvor mange man er sammen med.
Venner er viktig
På lengre sikt har samspillet med jevnaldrende betydning for utvikling av selvbilde og sosial kompetanse. Mange knytter også vennskap i ungdomstiden som varer livet ut. Å ha venner er viktig fordi det gir en opplevelse av at man er godtatt. Hvilke venner man har markerer tilhørighet og sier også noe om hvem man er.
Ungdata viser at de aller fleste norske tenåringer har venner å være sammen med. Dette gjelder både før, under og etter pandemien. De fleste bruker en god del tid sammen med venner. De siste årene har det blitt vanligere at ungdom treffer hverandre ute om kvelden. Denne endringen representerer brudd på en lengre trend, der ungdom i langt mindre grad enn sine foreldre brukte fritiden sin på å henge med venner ute.
Færre har en fortrolig venn
89 % har en fortrolig venn som de kan stole på og snakke med om alt mulig. Denne andelen har gått noe ned de siste årene, og da spesielt på ungdomstrinnet. Noen mangler venner og for mange av disse ungdommene kan det oppleves som sårt. 2 % oppgir at de ikke har noen de vil kalle for venner nå for tida. 3 % har aldri eller som regel ingen å være sammen med i friminuttene på skolen. 7 % mangler noen å være sammen med på fritiden.
Tallene på dette området har ikke endret seg særlig mye de aller siste årene. Selv om mange ungdommer kan kjenne på ensomhet, er de aller fleste lite eller ikke plaget av det. I 2022 var totalt 10 % veldig mye plaget.
Flere ensomme jenter enn gutter
Det er omtrent dobbelt så mange jenter som gutter som opplever ensomhet. Ser vi det siste tiåret under ett, var det en økning i andelen som rapporterte å være mye plaget av ensomhet. Resultatene fra 2022 og fra årene før pandemien tyder på at kurvene for ensomhet har flatet ut. Endringene over tid kan virke overraskende, sett i lys av pandemien og alle restriksjonene som bidro til færre sosiale møter og treffpunkter ungdom i mellom.
Det har imidlertid vært en mindre nedgang i ensomhetstallene etter pandemien.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Å vokse opp betyr å vokse opp på et bestemt sted. Forskjellige nærområder og lokalmiljøer kan gi ulike muligheter for aktiviteter og sosialt samvær.
Tilgang til organisasjoner, fritids- og kulturtilbud påvirker individuell utfoldelse og bidrar samtidig til å skape identitet og tilhørighet i et nærområde. Det samme gjelder tilgangen på åpne møteplasser, rekreasjonsområder og urørt natur.
Barn og unge bruker nærområdet i større grad og på en annen måte enn voksne. Trygge nærområder med god tilgang til ulike møteplasser er derfor særlig viktig for barns velferd og trivsel. Barn og unge kan også ha andre meninger enn voksne om hva som gir livskvalitet i nærområdet deres. Det er derfor viktig å spørre barna selv om hvordan de opplever nærområdet sitt.
Opplevelsen av lokalmiljøet hor 10-12-åringer
I Ungdata junior ble barna spurt om hvor fornøyd de er med nærområdet der de bor. Den store majoriteten er fornøyde. 60 % er veldig fornøyd og 28 % ganske fornøyd i Innlandet. Bare 3 % er ikke fornøyd i det hele tatt.
Andelen som er fornøyd med nærområdet varierer lite etter kjønn og alder. Det er en liten tendens til at andelen barn som er fornøyd med nærområdet sitt øker i takt med økende sosioøkonomisk status. Det er små eller ingen forskjeller på andelen barn som er fornøyd med nærområdet sitt rundt om i landet – mellom 86 % og 88 % oppgir at de er fornøyde.
De fleste føler seg trygge ute
En annen kvalitet ved nærmiljøet handler om å føle seg trygg når man er ute. Den store majoriteten av barna opplever dette som trygt. 96 % i Innlandet oppgir at de føler seg ganske eller veldig trygge når de er ute i området der de bor, og 92 % føler seg trygge på vei til og fra skolen. De resterende svarer at de ikke føler så trygge eller at de ikke er trygge i det hele tatt.
Det er små kjønnsforskjeller i opplevelse av trygghet i nærmiljøet. Litt større kjønnsforskjeller gjelder for andelen som føler seg trygge på skoleveien, hvor andelen gutter som føler seg trygge er litt større enn andelen jenter. Det er små eller ingen forskjeller på andelen barn som opplever seg trygge i nærområdet eller til og fra skolen rundt om i landet.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Opplevelsen av lokalmiljøet hos ungdom fra 13 år og oppover
Ungdata viser at 67 % i Innlandet er godt fornøyd med lokalmiljøet sitt. 14 % er derimot misfornøyd. Gutter er generelt mer fornøyd med lokalmiljøet sitt enn jentene. Mest fornøyd er elevene i 8. trinn.
Andelen som er fornøyd har vært relativt stabil det siste tiåret. Samtidig er det tendenser til økende kjønnsforskjeller blant elevene på ungdomstrinnet. Mens andelen gutter på ungdomstrinnet som er fornøyd med lokalmiljøet har vært stabil eller gått noe opp, har kurven de siste årene gått i negativ retning blant jentene.
Variasjoner mellom kommunene
Hva ungdom er fornøyd med og misfornøyd med, varierer mye fra kommune til kommune. De fleste er fornøyd med idrettsanleggene i nærområdet. Mange steder er ungdom også svært fornøyd med at det finnes lokaler der unge kan møtes, som for eksempel fritidsklubber. Andre steder mangler slike tilbud. Hvor fornøyd ungdom er med kollektivtilbudet er noe av det som varierer aller mest mellom steder i Ungdata.
Dette viser at kommunene og fylkeskommunene kan gjøre mye for å tilrettelegge for ungdommers trivsel.
85 % opplever at det er trygt å bevege seg ute om kvelden i nærmiljøet der de bor. Bare 3 % er direkte utrygge. Over tid har andelen som føler seg trygg i nærmiljøet blitt redusert. Nedgangen har vært større blant jenter enn blant gutter.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Barn har rett til fritid, og hvert barn må gis like muligheter til deltakelse. Organiserte aktiviteter med voksne til stede utgjør en viktig arena, som tilbyr barn andre erfaringer enn det de vanligvis opplever i skole, i uformell lek, gjennom sosiale medier eller gaming. Samtidig krever deltakelse i fritidsaktiviteter ressurser av foreldrene, både til å følge opp, men også betalingsevne.
Digitale medier har fått stor betydning for barns hverdagsliv. Smarttelefoner, nettbrett og online gaming gjør at barn og unge kommer i kontakt med andre på nye måter, og at de kan være sammen uten å være fysisk til stede på samme sted.
Fritid hos 10–12-åringer
I Ungdata junior ble barna spurt om de for tiden er med på noen faste fritidsaktiviteter. I Innlandet svarte 71 % av barna at de var med på slike aktiviteter, mens 26 % har vært med tidligere og 3 % har aldri vært med. Sport eller idrett er den vanligste aktiviteten, men det er også en del som er med på kulturaktiviteter, går i fritidsklubb eller deltar i religiøse aktiviteter.
Det er litt lavere deltakelse i faste fritidsaktiviteter blant guttene enn jentene. Litt flere gutter enn jenter trener eller driver med sport, spiller et instrument og deltar i religiøse aktiviteter, mens flere jenter enn gutter driver med ridning og er på fritidsklubb.
Barn med høy sosioøkonomisk bakgrunn er i langt større grad (84 %) med på faste fritidsaktiviteter enn barn med lavere sosioøkonomisk status (67 %).
Litt forskjell på by og land
Hvor barna bor i landet gir jevnt over lite utslag i graden av deltakelse i faste aktiviteter, men det er litt variasjon i hvilke aktiviteter de vanligvis deltar på. Andelen som trener eller driver med sport er størst i de mest sentrale kommunene, mens det er en tendens til at deltakelse i fritidsklubb, religiøse aktiviteter, spille instrument og drive med ridning er vanligere i de mindre sentrale kommunene.
Blant de barna som deltar i faste fritidsaktiviteter er det mange som har et høyt aktivitetsnivå. 31 % er med på aktiviteter tre kvelder eller mer.
Mange barn bruker mye av fritiden sin på ulike skjermaktiviteter. 47 % av barna i Innlandet bruker vanligvis skjerm mer enn tre timer daglig. Flere gutter enn jenter bruker mye tid foran en skjerm, og særlig dataspilling bidrar til dette.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Fritid hos ungdom fra 13 år og oppover
De aller fleste norske barn og unge har gjennom oppveksten deltatt i organiserte fritidsaktiviteter. Noen er innom i kort tid, kanskje bare for å prøve seg. Andre velger å slutte i ungdomsårene med noe de har holdt på med fra de var små. Andre holder på med de samme aktivitetene langt inn i tenårene og noen også inn i voksenlivet.
Idretten står sterkt
I Norge er aktivitetsmangfoldet stort. Hva slags organiserte fritidsaktiviteter ungdom deltar i, avhenger av hvilket tilbud som finnes der de bor. Idretten står spesielt sterkt, og man finner idrettslag over hele landet. Men også andre aktiviteter for ungdom finnes de fleste steder i landet.
Ungdata i Innlandet viser at 12 % aldri har vært med på organiserte aktiviteter etter at de fylte ti år. Ser vi hele tenåringsgruppa i 2022 under ett, var rundt halvparten aktive i en organisasjon, en klubb, et lag eller en forening. Tallene varierer fra i overkant av 60 % deltakelse blant de yngste tenåringene til i overkant av 40 % blant de eldste. Gutter og jenter deltar omtrent i like stor grad.
Færre er med i organiserte aktiviteter
De siste årene har det vært en markert nedgang i andelen som er med i organiserte fritidsaktiviteter. Endringene er størst blant elevene på ungdomstrinnet, med en nedgang i deltakelse på 7–8 prosentpoeng siden midten av 2010-tallet. Nedgangen startet før pandemien.
Tallene viser samtidig at mesteparten av nedgangen skjedde i forbindelse med målingen foretatt under pandemien 2021. Tallene for 2022 viser fortsatt nedgang, men bare blant jenter.
Effekt av pandemien
I Ungdata blir ungdom spurt om deltakelse i ulike former for organiserte aktiviteter siste 30 dager. Resultatene fra pandemiåret 2021 viste en nedgang for alle typer aktiviteter. Den største endringen var knyttet til fritidsklubbene og til religiøse foreninger.
Årets tall viser at aktivitetstallene for disse aktivitetene har gått opp igjen. At de i 2022 er omtrent på samme nivå som før pandemien, tyder på at nedgangen kun var midlertidig.
Deltakelse i kulturorienterte organiserte aktiviteter som for eksempel korps, kor, kulturskole gikk også noe ned under pandemien. Årets tall viser ingen endring etter pandemien. Det samme gjelder idrett, der tallene i 2022 er nokså like som i pandemiåret. Tallene antyder at det har vært en viss effekt knyttet til selve pandemien på frafallet i disse organisasjonstypene.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Foreldrene og de nærmeste foresatte er de viktigste omsorgspersonene i oppveksten. Foreldre har plikt til å sørge for økonomisk underhold og omsorg, de skal sikre en forsvarlig oppdragelse og at barnet får en utdanning.
De økonomiske, kulturelle og sosiale ressursene som finnes hjemme, legger grunnlaget for de unges levekår og livskvalitet. Studier tyder på at foreldre betyr mye både for unges utdanningsvalg, og for unges fritidsinteresser. Samtidig handler det å være ung om gradvis å løsrive seg fra foreldrene, og om å bli en selvstendig person.
Fornøyd med foreldre hos 10–12-åringer
Resultatene fra Ungdata junior viser at de aller fleste barn har gode og tette relasjoner til foreldrene sine. 96 % er ganske eller veldig godt fornøyd med egne foreldre i Innlandet. Tallet er nokså likt uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn og sentralitet. Blant jentene som nærmer seg slutten på barneskolen, er det imidlertid en liten tendens til at færre er fornøyd med foreldrene sine.
Gjennomgående rapporterer barn at foreldrene er gode til å gi dem ros. Det store flertallet opplever at foreldrene kjenner vennene deres og at de i all hovedsak vet hvor barna er i fritiden.
En mindre gruppe barn opplever imidlertid ikke foreldrene sine like positivt. Hvor mange dette gjelder avhenger av hva som er kartlagt, men gruppen utgjør om lag 5 %. Dette er barn som opplever foreldrene sine som lite støttende, som er misfornøyd med foreldrene sine eller som ikke liker å være sammen med dem. En del flere, 18 %, opplever at foreldre ofte kjefter på dem.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Fornøyd med foreldre hos ungdom fra 13 år og oppover
Etter hvert som barn blir eldre, blir deres egne meninger og interesser viktigere. For de fleste vedvarer likevel den emosjonelle nærheten til foreldrene utover i ungdomstiden. Selv om det også vil være uenigheter på tvers av generasjonene, har de fleste tenåringer i dag et tillitsfullt og nært forhold til sine foreldre. Mye tyder på at avstanden – eller generasjonskløften – vi har vært vant til å snakke om mellom ungdom og foreldregenerasjonen, er mindre i dag enn da dagens foreldre selv var ungdom. Dette understrekes av at 85 % i Innlandet er fornøyd med foreldrene sine og kun 9 % er litt eller svært misfornøyd.
Mer enn ni av ti unge opplever at foreldrene deres er svært interessert i livet deres. Normen i dag er et foreldreskap der ungdom står i sentrum, og der foreldre har god oversikt over hva ungdommene gjør i fritiden og hvem de er sammen med. Det er lite som tyder på at pandemien har rokket noe særlig ved dette.
Det har likevel vært endringer på noen områder. Sammenliknet med tiden før pandemien er flere gutter fornøyde med foreldrene sine. På videregående er det noen flere enn før som opplever at foreldrene har god oversikt over venner og fritiden deres.
Ikke åpne om alt
Fra ungdommenes ståsted er det mange som har et åpent forhold til foreldrene sine. Det betyr likevel ikke at ungdom er åpne om alt mulig. Ungdata viser at det finnes en del som er opptatt av å skjule fritiden sin fra foreldres innsyn.
I 2022 svarte 23 % i Innlandet at det stemte svært eller ganske godt at de holder mesteparten av fritiden skjult for foreldrene sine. På dette området har det skjedd nokså store forandringer over tid.
Andelen som holder fritiden sin skjult for foreldrene har økt mer blant gutter enn blant jenter. Det er vanskelig å si noe sikkert om hva dette handler om. En mulighet er at dette handler om at ungdom bruker stadig mer tid på nettet, og at nettet er en arena der foreldre har mindre oversikt over hva de driver med enn på andre fritidsarenaer.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Å ha noen å snakke med om vanskelige eller triste ting kan være avgjørende når problemer dukker opp.
Å ha noen å snakke med hos 10–12-åringer
Mor er den som barna oftest oppgir som støtteperson. I Innlandet oppgir 79 % at de er sikre på at de kan snakke med mor, 68 % er sikre på at de kan snakke med far og 53 % er sikre på at de kan snakke med venner.
I tillegg er det mange som svarer «kanskje». Det er også mange som sier at de kan gå til søsken, men også læreren og skolehelsetjenesten.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Å ha noen å snakke med hos ungdom fra 13 år og oppover
Ungdata viser at 89 % av tenåringene i Innlandet har en fortrolig venn som de kan stole på og snakke med om alt mulig. Sammenliknet med perioden før pandemien har denne andelen sunket med et par prosentpoeng. Uansett kjønn og alder har omtrent 9 av 10 minst én fortrolig venn.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Ensomhet er en subjektiv følelse, som kan oppstå når man opplever å ha mindre sosial kontakt med andre enn man ønsker, eller at kontakten ikke er av tilstrekkelig kvalitet. Ensomhet er ikke nødvendigvis det samme som sosial isolasjon, men personer med lite sosialt nettverk eller som ofte er alene har gjerne større sjanse for å føle seg ensomme.
Ensomhet måles best gjennom selvrapportering. Det er vanlig å stille ett direkte spørsmål om hvorvidt man føler seg ensom, slik det gjøres i Ungdata junior og Ungdata. Spørsmålet fanger opp hvor ofte barn og ungdom følte seg plaget av ensomhet i løpet av den siste uken.
Ensomhet hos 10–12-åringer
Undersøkelsen viser at 59 % av barna i Innlandet aldri opplever å være ensomme, mens 30 % føler seg ensom noen ganger. 11 % av barna er imidlertid ofte eller veldig ofte ensomme.
Tallet varierer nokså lite mellom de minst og mest sentrale kommunene – fra 11–13 %. Det er også små sosiale forskjeller, men adelen barn som oppgir at de ofte eller veldig ofte er ensomme, er noe høyere i gruppen med lav sosioøkonomisk status.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Ensomhet hos ungdom fra 13 år og oppover
Ungdata viser at de aller fleste ikke er særlig plaget av ensomhet. Over halvparten var ikke plaget i det hele tatt i Innlandet. Ytterligere 27 % var lite plaget. I 2022 var 10 % av ungdommene veldig mye plaget av ensomhet.
Ensomhet er mer utbredt blant jenter enn blant gutter. Tallene er nokså stabile gjennom ungdomsalderen, men både for gutter og jenter øker omfanget noe fram til de begynner på videregående.
Pandemien førte ikke til mer ensomhet
Ensomhetstallene i Ungdata økte noe gjennom hele 2010-tallet. Tallene fra de siste årene tyder på at kurvene for ensomhet har flatet ut og gått noe ned etter pandemien.
Resultatene fra Ungdata tyder med andre ord på at pandemien ikke førte til noe særlig mer ensomhet blant ungdom enn det som har vært vanlig.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
De siste tiårene har det foregått en digital revolusjon, som preger alle deler av samfunnet. For de fleste er det vanskelig å forestille seg et liv uten de mulighetene som ligger i den digitale teknologien. Dette gjelder ikke minst for de unge som har vokst opp med smarttelefoner og tilgang til internett 24/7.
Teknologien har gjort barn og unges verden større og ført til at de kan ha kontakt og være sammen med andre uten fysisk å være sammen.
Utviklingen betyr samtidig store sosiale omkostninger for de som ikke er til stede – eller blir utestengt – fra nettbaserte sosiale fellesskap.
Medier hos 10–12-åringer
De aller fleste barn bruker tid på skjermaktiviteter. I denne alderen er det imidlertid stor variasjon når det gjelder hvor mye tid hver enkelt bruker.
Blant gutter i Innlandet bruker 26 % skjerm mindre enn to timer, 22 % bruker skjerm 2–3 timer, 23 % bruker skjerm 3–4 timer, og 30 % bruker skjerm mer enn 4 timer. Hos jentene i Innlandet bruker 27 % skjerm mindre enn to timer, 24 % bruker skjerm 2–3 timer, 20 % bruker skjerm 3–4 timer, og 20 % bruker skjerm mer enn 4 timer.
Å se på serier og YouTube er den vanligste aktiviteten, men mange bruker også mye tid på dataspill eller spill på mobilen. En god del i denne alderen bruker sosiale medier, men det er langt vanligere blant de på 7. trinn enn de på 5. trinn. De fleste barn bruker også noe tid på å lese bøker, men bare en mindre gruppe bruker mye tid på dette.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Medier hos ungdom fra 13 år og oppover
Resultatene fra Ungdata bekrefter at stort sett alle bruker mye av sin fritid på digitale aktiviteter. De siste årene har tidsbruken foran en skjerm økt. Mens pandemien bidro til å forsterke en utvikling som startet lenge før pandemien, viser tallene for 2022 at tidsbruken på skjermaktiviteter er på samme nivå som året før.
Andelen som bruker mye tid foran en skjerm er likevel høyere enn før pandemien. I 2022 brukte 74 % mer enn tre timer daglig foran en skjerm utenom skoletiden – mot 65 % i tiden før pandemien. Tidsbruken øker gjennom årene på ungdomstrinnet, men flater ut fra 10. trinn.
Noe forskjell på gutter og jenter
Mens gutter tidligere brukte noe mer tid foran en skjerm enn jenter, er det i tiden fra pandemien startet ikke lenger noen kjønnsforskjeller i tidsbruken. Det er derimot fortsatt store forskjeller i hvilke aktiviteter gutter og jenter driver med. Jenter generelt bruker langt mer tid på sosiale medier enn gutter. De fleste gutter er mer opptatt av å spille dataspill enn de fleste jenter.
Ser vi de siste årene under ett, bruker både gutter og jenter mer tid enn før på sosiale medier. Det har også vært en økning i andelen som bruker mye tid på elektroniske spill, men endringen er mindre markert enn for sosiale medier.
Andelen unge som ser på TV har derimot gått kraftig nedover, men utviklingen de siste årene viser en økning eller utflating. Også det å bruke tid på å lese bøker har over tid gått en del ned. Tallene for 2021 og 2022 viser derimot en viss økning blant jenter.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Mobbing er ofte et alvorlig problem for de som blir rammet.
En stor majoritet oppgir at de aldri eller nesten aldri har blitt stengt ute, blitt plaget eller truet av andre barn eller unge på skolen eller i fritida. En av ti opplevde å bli utsatt for dette minst en gang hver 14. dag.
Det er flere jenter enn gutter som var utsatt.
Mobbing og negative hendelser på nett og mobil hos 10–12-åringer
Flere har opplevd negative hendelser digitalt. Barna ble også spurt om de opplevde negative hendelser på nett eller mobil, som det å bli utestengt eller truet, eller om noen hadde skrevet eller delt sårende tekster, bilder eller videoer av dem. Totalt har 35 % opplevd minst en slik episode i løpet av de siste månedene i Innlandet.
Det vanligste er å oppleve at noen skriver sårende ting til eller om dem. Om lag en av fem opplevde å bli stengt ute fra sosiale ting på nettet. En mindre andel opplevde trusler eller at noen la ut sårende bilder eller videoer av dem.
Flere jenter enn gutter
For mange barn har dette vært enkelthendelser eller noe de opplevde noen få ganger. For de som opplever slike ting gjentatte ganger, vil det kunne defineres som nettmobbing, men også enkeltepisoder vil kunne oppleves som krenkende for de som blir utsatt. Andelen som har opplevd en eller flere negative hendelser på nett og mobil, er omtrent den samme i alle klassetrinn.
Opplevelser av negative hendelser på nett og mobil er imidlertid langt mer utbredt blant jentene enn guttene, spesielt i 7. trinn.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Mobbing og negative hendelser på nett og mobil hos ungdom fra 13 år og oppover
Samlet opplever rundt 8 % i Innlandet at de omtrent hver 14. dag eller oftere blir utsatt for plaging, trusler og utfrysing fra jevnaldrende på skolen og i fritiden. 4 % opplever at de blir utsatt for mobbing på nett omtrent hver 14. dag eller oftere.
Det er små kjønnsforskjeller i andelen som blir utsatt for mobbing, men omfanget reduseres utover i tenårene.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Lavinntekt
Det er en klar sammenheng mellom inntekt og helse, hvor helsen blir bedre med økende inntekt.
Andelen med lavinntekt i Innlandet ligger noe høyere enn de nasjonale tallene, med 10,6 % på alle aldersgrupper og 12,9 % i aldergruppen 0-17 år (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
Ifølge Oppvekstrapporten er fattige barn mer utsatt for å oppleve vanskelige hendelser i livet, med økt risiko for psykiske helseproblemer, økt risiko for frafall i skolen og for å bli arbeidsledige senere i livet (kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).
Det har siden 2010 vært en jevn økning i andelen barn med lavinntekt i Norge. Andelen nådde sin topp i 2018, men har gradvis falt i påfølgende år (kilde: statistisk sentralbyrå).
Les mer om lavinntekt i kapittel 4 Sosial bærekraft
Barn av eneforsørgere
Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Det er en del risikofaktorer knyttet til det å vokse opp med én forsørger. Eneforsørgere har ofte mindre ressurser i form av dårligere økonomi og mindre tid til barna. Dette kan føre til at barna ikke kan delta i sosiale aktiviteter og at tiden med tilgang på en voksen er mindre.
Det kan være vanskelig å skille effekten av det å vokse opp med eneforsørgere fra andre faktorer som kan henge sammen med dette. For eksempel er eneforsørgere – spesielt alenemødre – ofte unge og har lavere utdannelsesnivå. Andel barn 0-17 år med mor eller far som eneforsørger er 16 % i Innlandet. Andelen i hele landet er 15 % (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
Barnevern
Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal dessuten bidra til trygge oppvekstkår for alle barn og unge (kilde: statsforvalteren.no).
Barnevernstiltak omfatter hjelpetiltak og omsorgstiltak. Andelen barn 0-17 år med barnevernstiltak i Innlandet for 2021 er på 4,7 %. Hele landet samlet hadde en andel på 3,9 % (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
8.2.2 Barnehage
I 2022 hadde 15 626 barn i alderen 1-5 år plass i barnehage i Innlandet, med en andel på 94,1 %. Andelen barn i alderen 1-5 år som har plass i barnehage nasjonalt er 93,4 % (kilde: Statistisk sentralbyrå).
Kvaliteten på barnehagetilbudet er avgjørende for at alle barn skal oppleve trygghet, trivsel, tilhørighet og mestring, og for at barnehagen skal kunne utjevne sosiale forskjeller. Rammeplan for barnehagen viser til at personalet og deres kompetanse er en viktig ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, danning og læring (kilde: Utdanningsdirektoratet).
Både nasjonalt og i Innlandet er det en høy andel barn som går i barnehage som oppfyller normene for bemanning og pedagogtetthet, med 99 % bemanning og henholdsvis 92 % og 93 % pedagogtetthet (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
For at barn skal være inkludert i barnehagen må alle ha lik tilgang til bygninger og uteområder. For noen barn er det viktig med ekstra tilrettelegging, men med universell utforming oppnår man inkludering og økt kvalitet for alle (kilde: Utdanningsdirektoratet).
8.2.3 Grunnskole
Alle barn og unge fra 6-16 år har rett og plikt til grunnskoleopplæring, i et trygt og godt læringsmiljø der de får tilrettelagt opplæring.
For at elever skal være inkludert i skolen og SFO, må alle ha lik tilgang til bygninger og uteområder. For noen barn er det viktig med ekstra tilrettelegging, men med universell utforming oppnår man inkludering og økt kvalitet for alle (kilde: Utdanningsdirektoratet).
Fornøyd med skolen de går på
Skolen er ikke bare er et sted for læring, fag og disiplin, men også en viktig arena for sosialt samvær. Skolen er et sted hvor vennskap utvikles – i timene og i friminuttene, men også på skoleveien. I en tid der digitale kommunikasjonsformer preger mye av fritiden til barn, utgjør skolehverdagen – og det fysiske samværet som finner sted der – en viktig faktor i barns sosiale liv. Det er derfor viktig at de fleste barn på mellomtrinnet i Innlandet er fornøyd med skolen de går på. 46 % er veldig fornøyd og ytterligere 35 % ganske fornøyd.
Trivsel på skolen
91 % av barna oppgir videre at de trives på skolen og 93 % opplever at lærerne deres bryr seg om dem. 86 % føler at de passer inn blant elevene i klassen og 88 % forteller at de alltid har det bra i friminuttene. Det er samtidig mange barn, 67 % som kjeder seg i timene, og 24 % av barna i Innlandet gruer seg ofte til å gå på skolen.
Kjønnsforskjeller
Generelt er det små kjønnsforskjeller i skoletrivsel. Kjønnsforskjeller ser man på spørsmålene i Ungdata som handler om det å grue seg til å ha prøve eller det å føle seg redde når de skal snakke foran klassen. En god del flere jenter enn gutter gir uttrykk for dette. Andelen jenter som synes dette er utfordrende, øker også fra 5. til 7. trinn. Blant guttene finner vi ingen tilsvarende økning. Kjønnsforskjellene ser med andre ord ut til å øke med alderen.
Lekser eller annet skolearbeid
De aller fleste bruker en del tid på lekser og annet skolearbeid etter skoletid. Vanligst er det å bruke mellom en halv time og en time. For begge kjønn øker imidlertid tiden de vanligvis bruker på lekser med økende alder og samtidig øker også kjønnsforskjellene.
Mens guttene og jentene i gjennomsnitt bruker like mye tid på lekser i 5. trinn, rapporterer jenter på 6. og 7. trinn at de bruker mer tid enn guttene. Forskjellen er størst på 7. trinn.
Forskjeller på de minst sentrale kommunene og de mest sentrale kommunene
Det er videre en klar tendens i Ungdata til at barn i de mest sentrale kommunene bruker noe mer tid på lekser og annet skolearbeid enn barn i de minst sentrale kommunene, mens det skiller lite etter barnas sosioøkonomiske status. Det er også en liten tendens til at en høyere andel av barna i de minst sentrale kommunene kjeder seg i skoletimene og gruer seg til å gå på skolen.
Nasjonalt ser man at andelen av barna som er fornøyd med skolen sin varierer også noe, med lavest andel som er fornøyd i de minst sentrale kommunene (77 %) og høyest i de mest sentrale kommunene (82 %)
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Trivsel og inkludering
Ungdata viser at de aller fleste ungdommer opplever skolen som et sted for trivsel og inkludering. Forholdet til lærerne er gjennomgående bra, og de aller fleste føler seg inkludert i elevmiljøet. På den annen side gir et stort flertall av norsk ungdom uttrykk for at de kjeder seg på skolen, og over halvparten rapporterer at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet. 18 % i Innlandet svarer at de er litt eller svært misfornøyd med skolen de går på.
Skolemotivasjon
Å være motivert for skolen er et godt utgangspunkt for elever som ønsker å gjennomføre utdanningen sin. Skolemotivasjon kommer til syne på ulike måter, gjennom arbeidsinnsats, elevenes utdanningsvalg og om de slutter opp om skolens formål og regler. Å skulke skolen – særlig når dette skjer gjentatte ganger – signaliserer det motsatte. Årsakene bak skoleskulk kan være mange og handler i mange tilfeller om forhold som ikke direkte har med skolen å gjøre.
Skulk mer utbredt
Skulk regnes ofte som en risikofaktor som gir økt sannsynlighet for negativ utvikling i ungdomsårene. Særlig alvorlig er det når skoleskulk opptrer sammen med andre risikofaktorer, og der ungdommen har få beskyttende faktorer i det miljøet han eller hun befinner seg i. Et mindretall velger å skulke, men tilbøyeligheten til å gjøre det øker med alder.
Omfanget av skoleskulk har blitt mer utbredt i løpet av de siste årene, spesielt blant elevene på ungdomstrinnet. Tall fra Ungdata 2022 tyder på at det har vært en markert økning fra 2021 i andelen som har skulket skolen, særlig blant elevene i videregående.
Ler mer i ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer om grunnskolepoeng i kapittel 5.9 utdannings- og arbeidsmuligheter
8.2.4 Videregående skole
Nesten alle ungdommer (over 98 %) fra hvert årskull begynner på videregående etter grunnskolen, og rundt 80 % av dem fullfører i løpet av fem/seks år. Stadig flere gjennomfører videregående opplæring (kilde: innlandsstatistikk.no).
For at elever skal være inkludert i skolen må alle ha lik tilgang til bygninger og uteområder. For noen barn er det viktig med ekstra tilrettelegging, men med universell utforming oppnår man inkludering og økt kvalitet for alle (kilde: Utdanningsdirektoratet).
Les mer om gjennomføring i videregående skole i kapittel 5.9 Utdannings- og arbeidsmuligheter
8.2.5 Utdannningsnivå
Utdanningsnivå har en sterk sammenheng med jobbmuligheter, livskvalitet og til og med estimerte leveår. Utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Innlandet er lavere enn nasjonalt, men det øker både i Innlandet og i landet for øvrig (kilde: innlandsstatistikk.no).
8.2.6 Arbeid
Arbeid er viktig for helsa fordi det gir tilgang til sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst, økonomisk trygghet og andre helsefremmende ressurser. Arbeid og arbeidsmiljø kan òg være bakgrunn til helsevansker, blant annet gjennom skader og eksponering for helseskadelige forhold i arbeidsmiljøet (kilde: Folkehelseinstituttet).
Arbeidsledighet
Arbeidsledighet har betydning for både helse, livskvalitet og levekår. Personer som står utenfor arbeidslivet har både dårligere helse og livskvalitet (kilde: Statistisk sentralbyrå).
I tidligere Hedmark har andel helt ledige arbeidssøkere ligget litt høyere enn landet for øvrig i noen perioder og litt lavere i andre perioder. I tidligere Oppland har andel helt ledige arbeidssøkere historisk sett ligget godt under landsgjennomsnittet.
Fra 2015 og frem til i dag, har andelen helt ledige arbeidssøkere ligget en god del lavere enn i landet. Dette gjelder både for tidligere Hedmark og Oppland, og for dagens fylke Innlandet. (kilde: innlandsstatistikk.no).
Sykefravær
Sykefraværet i de tidligere fylkene Hedmark og Oppland og i dagens fylke Innlandet, har i mange år ligget høyere enn sykefraværet i landet (kilde: innlandsstatistikk.no).
Uføretrygd
Uføretrygd er ment å være et sikkerhetsnett for dem som blir stående utenfor eller faller ut av arbeidslivet på grunn av dårlig helse. Det blir stadig flere uføre, og antall uføre øker mer i Innlandet enn landet som helhet (kilde: innlandsstatistikk.no).
Les mer i kapittel 5.2 Kompetansemangel
Les mer i kapittel 5.9. Utdannings- og arbeidsmuligheter
8.2.7 Alderdom
Verdens helseorganisasjon definerer eldre som mennesker mellom 60 og 74 år og gamle som mennesker fra 75 år og eldre. Man vet at dagens eldre og gamle er sprekere både fysisk og mentalt enn gårsdagens eldre og gamle.
Aldringens tegn kan man både se og måle. Blant annet ved at musklene svinner, leddene blir stivere, og knoklene blir svakere på grunn av kalktap. Dette øker faren for fall og brudd. Innlæringsprosesser og reaksjonstid blir langsommere ved økende alder. Hvis man lar eldre mennesker få ta den tiden de trenger for å tenke og bearbeide informasjon, viser det seg at den generelle intellektuelle kapasiteten er godt opprettholdt (kilde: Store norske leksikon).
Forskning tyder på at dagens og fremtidens eldre vil leve flere sunne og aktive år. Levevanene våre kan gjøre en betydelig forskjell for egen helse i alderdommen (kilde: aldringoghelse.no).
Gode, inkluderende lokalsamfunn der alle kan delta er viktig. Tilgjengeliggjøring av blant annet offentlige uterom, møteplasser og bygninger er viktig for alle, og et viktig ledd i utvikling av aldersvennlige lokalsamfunn. En sunn aldring innebærer at man får dekket alle basisbehov, at man har muligheten til å lære, utvikle seg, ta avgjørelser, være mobil, etablere og vedlikeholde vennskap og ha muligheten til å bidra i samfunnet (kilde: Kommunesektorens organisasjon).
8.2.8 Levekår
Levekår handler om de ressursene den enkelte har tilgang til og hvilke muligheter folk har til å dra nytte av ressursene og til å skape gode liv for seg og sine.
Bolig
Boligstandarden i Norge er generelt relativt høy. Likevel finnes det boliger som kan påvirke beboernes helse og livskvalitet i negativ retning. Med økte boligpriser og levekostnader fører dette til at de med lavest inntekt bor i boliger med lite areal og dårlig standard.
Flertallet av husholdningene i Innlandet eier selv boligen de bor i. Hele sju av ti har selveierbolig. Blant husholdninger med lavinntekt leier nesten 60 % boligen de bor i.
Universell utforming handler blant annet om at produkter og omgivelser utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Verdigrunnlaget for universell utforming er å legge til rette for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, deltakelse i samfunnet og livsutfoldelse. Et samfunn der alle kan delta er også et grunnleggende prinsipp i bærekraftsmålene. Samfunns- og arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å oppnå dette (kilde: regjeringen.no).
Les mer i kapittel 4.5 Realistisk samfunnsplanlegging
Trangboddhet
De aller fleste i Innlandet bor romslig, med mange rom og kvadratmeter. Innlandet er blant fylkene i Norge hvor man bor mest romslig. Trangboddhet defineres som at antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller at én person bor på ett rom, og at antall kvadratmeter er under 25 kvm per person (kilde: Statistisk sentralbyrå).
Les mer om boforhold på innlandsstatistikk.no
8.2.9 Valgdeltakelse
Valgdeltakelse er en indikasjon på at folket oppfatter styringssystemet som rettmessig styring, samtidig som høy valgdeltakelse gir politikerne rett til å utøve makt og myndighet og sikrer politikerne legitimitet. Jo større andel som deltar i valg, jo flere støtter opp om politikerne som styrer og som dermed gir dem demokratisk legitimitet.
Samlet var valgdeltakelse i kommunestyre- og fylkestingsvalg Innlandet i 2019 63 %. Stortingsvalget i 2021 hadde en valgdeltakelse på 76 % i Hedmark og 75 % i Oppland.
Les mer om valgdeltakelse i kapittel 7.2 Demokrati
8.2.10 Oppsummering
Gode oppvekst- og levekårsforhold er viktige premisser for helse, trivsel og livskvalitet.
Oppvekst- og levekårsforhold handler om økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med høy- og lavinntekt og inntektsforskjeller.
Det finnes flere forklaringer på sammenhengen mellom inntekt og helse. For det første påvirker personlig økonomi helsen mer eller mindre direkte, gjennom ulike sosiale mekanismer. God økonomi gir større tilgang til sunne boliger, rekreasjonsmuligheter, kosthold og helsetjenester.
Innlandet kommer noe mer positivt ut på blant annet gjennomføring av videregående skole, lavere arbeidsledighet og boligstandard.
Innlandet kommer noe mer negativt ut enn nasjonalt på blant annet lavinntekt, barn av eneforsørgere, andel barn med barnevernstiltak og utdanningsnivå.
8.2.11 Ressurser
Å skape gode oppvekst og levekårsforhold for barn og unge er en av de viktigste oppgavene i samfunnet, og hvor flere sektorer har et ansvar.
Å jobbe for kvalitet på arenaene folk oppholder seg på, er effektive virkemidler for å skape inkludering, deltakelse og en robust befolkning.
Barn og unge tilbringer mye tid i barnehage og på skolen, noe som gjør disse til sentrale arenaer for å skape god helse og livskvalitet hos barn og unge, hvor deltakelse og fellesskap er viktige faktorer. Å jobbe med at barnehager og skoler er helse- og livskvalitetsfremmende for alle, er viktig både med tanke på utjevning av sosiale forskjeller, men også knyttet til barn og unges mestring, helse og livskvalitet.
Grunnleggende velferdsordninger er viktig for de om faller utenfor arbeidslivet.
Ved planlegging av nye boligområder er viktig å ta hensyn til bokvalitet for alle, også med tanke på sosioøkonomiske forskjeller.