Utfordringer

5.1 Tilgang til kapital

Tilgang på kapital er avgjørende for å opprette, opprettholde og utvikle virksomheter.

Spørsmålet for Innlandet er om det er mulig å etablere eller utvikle virksomheter og tjenester som er attraktive for investorer med forventning om avkastning på investert kapital.

I kapitalmarkedet vil det være en konkurranse mellom prosjekter, hvor de som fremstår med lavere risiko og høyere avkastning vil ha en fordel. Utfordringen for Innlandet er å selge inn og etablere prosjekter som kan vinne i denne konkurransen og å bevise at det er mulig å lykkes på en god måte over tid. Vi må ha gode prosjekter, god og riktig kompetanse og erfaring i det å selge inn og hente inn finansiering.

Avkastning og kostnader

Kapitalen prises i forhold til avkastning på innskutt kapital og vil variere i nivå fra virksomhet til virksomhet. Et avkastningskrav fra investorene på 8 til 12 % er ikke unaturlig, avhengig av risikoprofilen. Sikrere avkastning vil ha lavere kostnad.

Hvorfor er det viktig å ha tilgang på kapital?

For å kunne drive en virksomhet trenger man midler (penger) til å lønne ansatte og kjøpe råvarer til videre bearbeiding eller innkjøp av varer for videresalg. I mange tilfeller er det dette behovet mange aktører bommer på, hvor virksomheten ikke er godt nok finansiert over tid og konsekvensen er konkurs.

Per i dag er det ingen bankkrise i Norge, og det er kapital tilgjengelig i markedet, dog til en noe høyere kostnad. Dette igjen legger press på lønnsomheten til virksomhetene, i tillegg til store økninger på andre innsatsfaktorer (lønn, varer, tjenester). 

Er Innlandet i stand til å etablere de prosjektene som blir etterspurt og som andre har lyst til å være med på å realisere?

Henter bedrifter kapital? 

Kapital kan innhentes fra mange ulike kilder. Innlandet er nederst blant norske fylker i innvilgede lån, garantier og risikokapital. Det er ikke registrert noen egenkapitalinvesteringer i Innlandet i 2022.  

I 2022 ble omtrent 18 milliarder kroner i tilskudd bevilget til norske foretak. Av disse gikk 3%, 600 millioner kroner, til Innlandet. Summen tilsvarer noe under 2000 kroner per innbygger. Dette er den laveste summen blant norske fylker. Det er omtrent halvparten av hva Troms og Finnmark, som henter nest minst midler, henter per innbygger.  

Av de totalt 18 milliarder kronene er 4 fra Horisont Europa. Kun 1,8%, 74 millioner kroner, av disse midlene gikk til bedrifter i Innlandet. Den gjennomsnittlige bevilgningen til Innlandsbedrifter er kun totredjedeler av hva gjennomsnittet nasjonalt er. Vi henter altså inn færre og mindre bevilgninger både fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder.

Innlandet har næringer som kan spille en sterk rolle i klimakrisen Til tross for potensialet hentes lite investeringsmidler fra de kildene som her er dekket. Det er muligheter for mer innovasjon, vekst og utvikling hvis Innlandet får større utbytte av mulighetene i virkemiddelapparatet. 

5.2 Kompetansemangel

Skal vi utføre oppgaver, løse problemer og muliggjøre fremgang, trenger vi rett kompetanse til rett tid.

Å møte kompetansebehovet er viktig for å holde liv i et samfunn og et næringsliv, samt for å få fremgang. Videre er det i en verden i endring vesentlig å følge godt med på hva kompetansebehovet forventes å bli, ikke bare hva det er. 

Kompetansebehovet i Innlandet 

Nasjonalt har norske bedrifter et udekket kompetansebehov. I 2021 og 2022 var behovet 7-8 prosentpoeng høyere enn foregående år. Behovet i Innlandet ligger noe under nasjonalt snitt, likevel melder over halvparten (62%) av bedriftene i Innlandet at de har problemer med å rekruttere riktig kompetanse (se NIFU/NHOs kompetansebarometer 2022).

Innad i fylket varierer behovet mellom fylkets økonomiske regioner, hvor Nord-Gudbrandsdalen kan skilte med lavest andel, mens Tynset etter rapporten melder fylkets høyeste andel. Behovet som meldes er hovedsakelig at det ikke er mulig å oppdrive ønsket kompetanse, da kompetente søkere ikke var å oppdrive i regionen – eller ikke var villige til å flytte til regionen.

Kompetansebehov etter nivå og fagområde – nå og i fremtiden 

I Innlandet er kompetansebehovet i 2022 klart vektet i fagbrev og fagskolens favør. Behovet nasjonalt følger samme trend, yrkesfaglig og fagskoleutdannelse er etterspurt, fulgt av ingeniører og tekniske utdannelser. Vi ser også av samme figur at bedriftene selv rapporterer om en forventet endring i tiden fremover, hvor behovet for fagskole, bachelor og master blir forholdsmessig større, mens det relative behovet for grunnskole og videregående faller betydelig – selv om behovet for fagbrev og fagskole forventes fortsatt høyt.

Behovet for kompetanse innen ulike fagområder varierer sterkt (se figur over). Det nasjonale bildet er tydelig, det er stort behov for håndverksfag og ingeniører. Det er også mange som melder om «noen grad» av behov for samfunnsfag, juridiske og økonomisk administrative fag.

Ettersom behovet er tydelig størst for håndverksfag og ingeniør- og tekniske fag, ser vi nøyere på fordelingen i disse to kategoriene i figuren over. Fra denne figuren ser vi jevnt nivå over målte fagutdanninger, men mer spredning mellom ingeniørdisipliner.

Les mer i kapittel 5.5 Digital og teknologisk kompetanse

Kompetanseutvikling i Innlandet 

Innlandet er, helhetlig, preget av lav utdannelse. Om lag 1/3 av voksne innlendinger (28%) hadde i 2021 grunnskole som høyeste fullførte utdannelse, mens 41 % hadde videregående som høyeste utdannelse. Andelen Innlendinger med universitetsutdannelse (uavhengig av lengde) er for Innlandet på 28 % i samme år, som er den laveste andelen i Norge. Vi ser fordelingen visualisert i figuren under. 

Som i Norge ellers er andelen av befolkningen med høyere utdannelse i økning. For Innlandet faller andelen med grunnskole som høyeste fullførte utdannelse noe raskere enn landsgjennomsnittet. Vi ser også at andelen med universitetsutdannelse, selv om denne er lavest i landet, er svakt økende, men likevel noe raskere enn landsgjennomsnittet.

Skal Innlandet nå nasjonalt snitt bør andelen økes betydelig raskere. Fortsetter trenden som i perioden 2014-2021, vil Innlandet være på landssnittet i 2046 (grunnskole), 2026 (fagskole) og 2108 (kort universitetsutdannelse). For lang universitetsutdannelse og videregående skole vil forskjellen mellom Innlandet og nasjonen øke med mindre trenden endres. 

Les mer i kapittel 5.9 Utdannings- og arbeidsmuligheter

Hva studerer innlendinger? 

Innlendinger flest søker seg til helsefag (27 %), økonomisk administrative fag (20 %), samfunnsfag (11 %) og lærerstudier (7,5 %). Tallene her er fra 2023.

Av disse er økonomisk administrative fag i økning, mens lærerstudiet har falt noe. Innlandet, sammenliknet med resten av landet, har tradisjonelt høyere pågang på pedagogiske fag, men vi ligger godt under nasjonalt snitt når det gjelder søknader til teknologiske studier spesielt, men også studier innen realfag og historie. Det er verdt å merke seg dette i sammenheng med næringslivets behov.

Utdanning og helse 

Det er sterk sammenheng mellom utdanning, helse og helseatferd. Høyt utdannede har gjennomgående bedre helse enn lavt utdannete.

Hvorfor utdanning påvirker helseatferd, er ikke fullt ut forstått, men har trolig flere årsaker. Det mest nærliggende er at utdanning gir ressurser som for eksempel tid og tilgang til fritidsaktiviteter og trening.

Gevinsten av, og behovet for, høy utdanning for både individ og samfunn synes i så måte å være mangesidet og stor.

Les mer om sammenhengen mellom utdanning og helse i kapittel 8 Folkehelseoversikten

Regionale kompetanseindikatorer

Det er utarbeidet et indikatorsett i regi av fylkeskommunenes nettverk for regional kompetansepolitikk. Indikatorsettet skal skape felles forståelse for regionenes kompetansestatus. Det lages nå et nettside som skal viser indikatorene for fylker og kommuner.  Nettsiden skal lanseres januar 2024. 

Les mer om indikatorsettet på nettsidene til Panda Analyse. 

5.3 Krafttilgang og nettkapasitet

Norge er i ferd med å gå fra å ha et overskudd i kraft og nettkapasitet, til å ha et underskudd innen få år.

En stabil kraftforsyning er avgjørende for et velfungerende Innlandssamfunn. En stor del av de samfunnskritiske funksjonene og systemene vi har er avhengig av tilstrekkelig mengde og jevn strømforsyning hver dag, året rundt. Svikt i kraftforsyning er det scenariet som har høyest risiko i FylkesROS 2022.

Les mer i Regional plan for samfunnstryggleik

Private, næringslivet og organisasjoner er, i større eller mindre grad, avhengig av tilgang på kraft og nettkapasitet. Allerede nå i 2023 er dette en aktuell utfordring for flere innlandsbedrifter som opplever å ikke få tilgang til nok kraft for å få produsert sine produkter i det volum som er etterspurt.

Stor prisøkning

Også prisen for energi har hatt en betydelig økning i Norge og rammer både privatpersoner og næringsvirksomhet. Dette bidrar til å svekke lønnsomhet i produksjon og gjør det vanskeligere for etablering av ny næringsvirksomhet, spesielt i de tilfeller det kreves tilgang på kraft i større mengder. 

Det vil i kommende år være en utfordring både å etablere ny fornybar kraftproduksjon i Innlandet, men også nødvendig energiinfrastruktur, for å avhjelpe situasjonen med manglende kraft i Norge og Europa.

Les mer i kapittel 5.7 Kraftproduksjon

Kraft er viktig for industrien 

I 2022 ble det produsert ca. 11TWh fornybar energi i Innlandet. Vi benytter selv ca. 7 TWh (62 %) av denne energien. Fylket har overskudd på strøm store deler av året, men er avhengig av å importere strøm om vinteren.  

Innlandet har per i dag noe vindkraft og i økende grad fjernvarme. Mesteparten av kraftproduksjonen i Innlandet stammer fra vannkraft.

I 2022 var det 121 vannkraftverk i Innlandet, hovedsakelig uregulerbar elvekraft. Det gjør at kraftproduksjonen varierer kraftig mellom årstidene, og ikke samsvarer veldig godt med forbruksprofilen. Innlandet hører nesten utelukkende til kraftprisområde NO1, som er det største underskuddsområdet i hele Norden. Jo nærmere Oslo, jo mer underskudd.

Utfordringer med fornybar kraft

I 2022 ble det gitt konsesjon til utbygging av Norges første bakkemonterte solkraftanlegg i industriell skala i Stor-Elvdal kommune. Flere nye bakkemonterte solkraftanlegg i Innlandet er i dag konsesjonssøkt, og enda flere er kommet inn som tidlige varsler til NVE.  

Selv om det generelt er gode forutsetninger for ulike typer kraftproduksjon i Innlandet er det flere utfordringer koblet til ny fornybar kraft.

Det kan handle om natur- og arealkonflikter, lokal motstand, uforutsigbare rammebetingelser og lange konsesjonsprosesser. Det kan også i økende grad handle om utfordringer med nettkapasitet og flaskehalser hvor nettet rett og slett ikke har kapasitet til å ta imot produsert kraft. Nettet i Innlandet bærer preg av høy alder, men ny nettutbygging fører med seg naturinngrep og er dyrt og tidskrevende.

Energikommisjonen

Energikommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. februar 2022. Formålet er å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.

Energikommisjonens rapport Mer av alt – raskere

Økende behov for strøm

Det er husholdningene som står for hovedparten av strømforbruket. Industrien bidrar imidlertid med store spissbelastninger på kraftforbruket og nettkapasiteten.  

Innlandet har lite kraftkrevende industri i forhold til resten av landet, men man ser nå en økende grad av henvendelser som gjelder kraftkrevende nyetableringer.

I 2022 gjaldt 93 % av de lokale søknadene om tiknytning nytt kraftforbruk, det vil si konsumenter som ønsker å bruke strøm. Bare 7 % gjaldt ny kraftproduksjon, for eksempel solparkaktører og andre produsenter. Totalt er det søkt om nytt forbruk tilsvarende en dobling av dagens topplast, altså det maksimale effektforbruket innen et år.  

Økt press på nettet og kraftbalansen

På Hamar bygges i 2023 Europas største datasenterprosjekt, som vil komme til å bruke mye energi, men også generere mye overskuddsvarme. Med økt press på nettet og kraftbalansen vil det være enda viktigere å ta i bruk sirkulære prinsipper, enøk-tiltak og varmegjenvinning. Det å tenke på sirkularitet, samlokalisering og deling av energi vil få større betydning.

Etablering av ny virksomhet eller utvidelse av eksisterende vil allikevel i noen grad kreve tilgang til kraft og nettkapasitet. For Innlandet kan det sette noen begrensninger knyttet til etablering eller utvidelse av virksomheter og tjenestetilbud. En annen utfordring er at prosessen for nettilknytning kan være tidskrevende, kompleks og dyr.

5.4 Lav innovasjon

Innovasjon er en svært viktig aktivitet for å oppnå eller opprettholde konkurransekraft, for å løse utfordringer for samfunnet, næringslivet eller det offentlige. Ønsker Innlandet å hevde seg selv på et internasjonalt marked og i en internasjonal arena, må vi være innovative innenfor våre områder.

Å måle innovasjon er en krevende øvelse som kan gjennomføres på flere vis. Europakommisjonen og Eurostat gjør dette for Europeiske nasjoner og regioner gjennom Regional innovation scoreboard.

Hvert andre år produseres en rapport som viser innovasjonsaktivitet i europeiske regioner. Regionene som oppgis av EU samsvarer ikke alltid med fylkesinndelingen av ulike nasjoner, men Innlandet er representert som en egen region.

Rapporten oppgir en rekke målestokker for innovasjon samt et samlebegrep – en innovasjonsindeks (Se figurene under).

Selv om Innlandet ikke er nederst på alle relevante målestokker som oppgis av Eurostat, scorer regionen typisk lavere enn både nasjonalt og europeisk snitt. Etter innovasjonsindeksen havner Innlandet nederst i Norden, og blant de tre nederste regionene i Nord-Europa.

Innlandet er rangert som den svakeste regionen, innovasjonsmessig, i Norden.

Innovasjonsindeksen for Innlandet er rapportert som voksende, men vi ser at indeksen over tid vokser med omtrent samme rate som resten av Norges regioner. Gapet mellom Innlandet og resten av nasjonen holder seg omtrent lik over tid.

En indeks gir et oversiktsbilde, men gir typisk få detaljer i seg selv. Om vi ser på målestokkene som sammen danner grunnlaget for indeksen, ser vi at Innlandet har svake og mindre svake områder, samt at disse kan variere noe fra år til år. Helhetlig ligger fylket langt under nasjonalt snitt, med unntak av noen få punkt som ligger omtrent på nasjonalt snitt.

Som vi ser av figuren over er Innlandet dårlig stilt på samtlige målestokker EU bruker for å måle innovasjonsaktivitet. Spesielt forskningsinvesteringer er under både nasjonalt snitt og hva man kan forvente fra internasjonale tall. Vi ser også at at FoU-investeringer i Innlandet er områdene vi er desidert dårligst på av de som måles.  

Innovasjonsaktivitet, herunder forskning og utvikling, er viktig - og av økende viktighetsgrad - for en verden i endring. Innovasjonsaktivitet gir oss evne til å tilpasse oss endringene ettersom de kommer, det være seg fra økt internasjonal aktivitet og handel, klimaendringer, så vel som politiske, økonomiske og militære konflikter. Med vår lave innovasjonsaktivitet kan vi stå dårlig stilt til å møte de endringene vi står ovenfor i årene og tiårene som kommer.

Det kan derfor være viktig å øke insentiv for forskning og utviklingsarbeid i regionen for på sikt å heve aktiviteten. Tilgjengelige virkemidler må derfor gjøres kjent og gjerne styrkes og/eller tilpasses regionens store behov. De viktigste virkemidlene per dags dato ligger hos eller administreres av forskningsrådet, Innovasjon Norge, fylkeskommunene (herunder Regionale forskningsfond og Forregion) og EU. 
 
Et grunnsetning fra biologien som lar seg overføre til de fleste av livets arenaer er en omskriving av Darwin og Wallace: «Det er ikke den sterkeste, raskeste eller mest intelligente som overlever, men den som er mest tilpasningsdyktig».

Kontinuerlig innovasjon er en forutsetning for tilpasningdyktighet.

Muligheter

5.5 Digital og teknologisk kompetanse

I dagens digitaliserte samfunn er det nødvendig å ha digital og teknologisk kompetanse for å kunne bli informert, konsumere, kommunisere, produsere, delta og utøve ulike samfunnsroller på en demokratisk og sikker måte. 

Teknologi = grønt skifte  

Digital kompetanse er nødvendig i alle deler av samfunnet, og den må kontinuerlig utvikles og tilpasses for å møte individuelle behov og de krav som omverdenen stiller til enhver tid. Europa og også næringslivet i Innlandet står ovenfor det som EU beskriver som «The twin green & digital transition». Her beskrives hvordan bærekraftig teknologi kan hjelpe oss frem mot et karbon-nøytralt samfunn i 2050. Denne transformasjonen vil øke behovet etter digital og teknologisk kompetanse, som både kan være pådriver og løsningen på veien mot et bærekraftig samfunn 

Stort behov for digital kompetanse

I følge NHOs Kompetansebarometer for 2021  har 41% av bedriftene i Innlandet behov for fagkompetanse innenfor ingeniør og tekniske fag.  

Ifølge en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse fra 2021 vil det være behov for 40 000 flere sysselsatte med IKT-utdanning i Norge i 2030. Hvordan disse tallene ser ut i 2023, med tanke på utviklingen innen kunstig intelligens, vet vi ikke.  

Likevel er det klart at den grønne og digitale transformasjonen vil føre til at Innlandet trenger flere i arbeidsmarkedet med slik kompetanse. Derfor er det interessant å se i dataen fra Samordnet Opptak at Innlandet er blant de laveste i landet på å søke seg til realfag og teknologi.  

Bildet forsterkes av at vi kan forvente raskere omstillingstakt i arbeidsmarkedet på grunn av den teknologiske utviklingen og det grønne skiftet. Yrkesgrupper det vil bli stor mangel på i Innlandet er håndverkere og operatører, ingeniører og IT-utviklere.

Ifølge NAV øker det grønne skiftet og digitaliseringen også mulighetene for sysselsettingen i Innlandet. Innenfor begge disse områdene er nettopp digital og teknologisk kompetanse avgjørende (NAV Innlandets omverdensanalyse 2023-2035). 

De raske teknologiske endringer medfører også risiko for at flere står utenfor mulighetene som teknologien gir tilgang til.

Les mer i kapittel 4.4 Utenforskap og uhelse

Felles satsing 

Samtidig er det i Innlandet en rekke kompetansemiljøer, klynger, næringsliv og akademia som er ledende innenfor digital og teknologisk kompetanse.  

I Innlandsporteføljen som ble lansert 6. juni 2023 er en av satsningene som bli pekt på Tech Valley. Her satses det på utvikling og anvendelse av ny teknologi for å løse problemstillinger og øke konkurransekraften i næringene for grønn transformasjon i Innlandet. 

Målet er gjennom et fungerende hjemmemarked å få skalert flere tech-selskaper ut i verden fra Innlandet som:

• cyber satsingen mot totalforsvar og samfunnssikkerhet
• teknologiske løsninger for industrien som automasjon, additiv tilvirkning, sensorikk m.m.

Her kan det fremover utvikles flere unike verdiforslag fra Innlandet.  

Innlandet må samles for en felles satsing for å sikre avgjørende synergier for vekst og konkurransekraft innen både nye og fremvoksende teknologier. For å videre utnytte kompetansen i fylket er det viktig å sikre samarbeidsarenaer for å samlokalisere finansiering, kompetanse, innovasjon og teknologi. 

Innlandet har interessante næringsklynger som er sentrale innenfor denne satsningen. Digital Innlandet, Norwegian Cluster for Cyber Security, VRINN, Hamar Game Collective, Agri Foodtech og HelseInn.

HelseInn jobber for bedre folkehelse og mer bærekraftige helsetjenester i Innlandet. Velferdsteknologi er et av temaene de setter søkelyset på. Innlandet har lav ledighet, og med kommende eldrebølge, vil behovet for arbeidskraft bli enda større. Her kan utvikling innen «Velferdsteknologi» både være en løsning på noen av utfordringene innen eldreomsorgen. Samtidig kan digitalisering også bidra til bedre kapasitet innen helsevesenet generelt, hvor det er stor mangel på arbeidskraft. Dette kan være et av flere verktøy for realistisk samfunnsplanlegging.

Les mer i kapittel 4.5 Realistisk samfunnsplanlegging

Bredbåndutbygging i Innlandet 

En forutsetning for å kunne utnytte mulighetene i teknologien, er god bredbåndsutbygging. 

Målet for Innlandet fylkeskommune er alle kan være en del av en digital hverdag:

For å få til dette, har Innlandet fylkeskommune laget en egen strategi, satt av dedikerte ressurser og stilt med egne midler i tillegg til de nasjonale tildelingene. 

I dag har har 87 % av husstandene i Innlandet tilgang til 100 Mbit/s hastighet uavhengig av teknologi (kilde: Nkoms dekningsundersøkelse 2022).

Det er store forskjeller mellom kommunene; Lesja har dårligst dekning på 41,4 %. Trysil har den beste dekning på 97,6 %.

Antallet gjenværende adresser i Innlandet fylke er ca. 8 000 pr dags dato.

5.6 Biotek og bioøkonomi

Bioøkonomi kan defineres som bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi. 

Kort sagt: Bioøkonomi er å tjene penger på det som gror – bærekraftig.

For innlandets del handler dette altså om utvikling og foredling av kjøtt, fisk, jordbruk og skogbruk. 

Innlandet skal bli Norges region for bioøkonomi 

Innlandet er motor og pådriver for bioøkonomien i Norge. Vi har de fremste kunnskapsmiljøene og vi er de beste på å unytte ressursene skogen gir oss. Vi er spiskammer for hele landet, og vi er i verdensklasse på kunnskap og forskningsmiljøer.

Våre ressurser, vår kunnskap og våre miljøer vil bidra til å løse utfordringene Norge står overfor. Vi er klare for å bidra til å bygge ny grønn industri som er til det beste for både Innlandet, Norge og vår felles fremtid! 

Innlandet er den regionen i Norge som har mest landbaserte bioressurser og har kultur for å produsere og skape verdier av råvarene. 30% av Norges matproduksjon kommer fra Innlandet. Det gjør Innlandet til en betydelig aktør i norsk selvforsyning.

Innlandet:  

• er landets største jordbruksfylke (i verdiskaping - arealmessig nest størst)
• har komplette verdikjeder for mjølk, korn, potet, grønnsaker 
• har flest dyr på utmarksbeite 
• er tredje størst på mjølkeproduksjon (etter Trøndelag og Rogaland) 
• er størst på storfekjøttproduksjon 
• er landets nest største kornfylke 
• er landets største potetfylke
• er Norges kjerneområde for dyreavl og planteforedling 

Innenfor skogbruk er fylket en stor nasjonal aktør. Innlandet har beholdt større deler av næringskjeden innenfor skogbruk lokalt, og sysselsetting innenfor treforedling er i norsk sammenheng høy. 

Innlandet har både potensial og ambisjon om å bli Norges bioøkonomiregion. Både i et nasjonalt, og til dels internasjonalt, perspektiv har næringene i Innlandet utviklet en sterk stilling. Dette gjelder innen: 

• næringsmiddelteknologi og -industri 
• genetikk 
• avls-, og reproduksjonsbioteknologi 
• jordbruk og skogbruk 
• innenlands fiskeoppdrett 
• tremekanisk industri  
• bioenergi,  
• gjenvinnings-, resirkulerings- og renovasjonsteknologi og -industri.  

Næringsstrukturen kjennetegnes av alt fra enkeltbedrifter til nettverk, klynger og innovasjonssystemer. 

Innlandet har dessuten potensial til mye mer. I bl.a. Innlandsporteføljen (se link under) beskrives potensialet regionen har for økt vekst i etablerte og nye bioøkonomiske næringer, og bedre utnytelse av biologiske ressurser og areal som kan utnyttes til bærekraftig produksjon.  

Med disse potensialene og styrkene har Innlandet det grunnlaget som skal til for å bli et ledende kraftsentrum for bærekraftig bioøkonomi i Norge. Innlandet er beredt til å ta en sentral rolle i videreutviklingen av bioøkonomien inn i ei grønn, karbonnøytral framtid. 

Vi har de fremste miljøene på biotek 

De fremste miljøene i Norge på sunn og bærekraftig dyre- og planteavl er i Innlandet. Et eksempel er miljøet som utgjør kjernen i NCE Heidner. Miljøet er landsledende – til og med verdensledende – innen landbasert matproduksjon, eller grønn bioteknologi.  

I Hamarregionen har vi  verdensledende miljøer innen bioteknologi rettet mot landbruket, spesielt innenfor avl, fruktbarhet, genetikk og planteforedling. i dag eksporterer de produkter til svært mange land.  

Regionens ledende posisjon underbygges av at Innlandet er hjem til satsinger som AgriFoodTech, Bionova og Biovalley, Geno (mjølkeku), Norsvin (gris) og Graminor (planter til frukt og grønt).I tillegg har regionen aktører innen sau, geit, oppdrett av røye og skogplanter. Dette har har skapt et unikt kompetansemiljø innen genetikk. Disse miljøene har bidratt til at Norge er verdensledende i lavt forbruk av plantevernemidler og spesielt antibiotika på verdensbasis 

Det er likevel noen barrierer for videre vekst: 

• Kapital og tilskudd 
• Rammebetingelser og regelverk 
• Kompetanse  
• Biologiske prosesser med lange utviklingsløp 

Mer informasjon og utredning ligger i rapporten for Innlandsporteføljen, se spesielt den for Hamarregionen. 

5.7 Kraftproduksjon

I 2021 var Innlandets energiproduksjon på rundt 11 terrawattimer (TWh), mens energiforbruket var ca. 7 TWh. Produksjonen kom da fra 86 vannkraftverk og 3 vindkraftverk, mens fjernvarme stod for ca. 1 TWh. 

På fylkesnivå produserer Innlandet i perioder mye mer kraft enn de bruker, men det er store forskjeller internt i fylket. Produksjonen er stort sett lokalisert i nord, men en stor andel av forbruket skjer lengre sør i regionen. Eksempelvis er det i Mjøsregionen og Kongsvingerregionen per i dag ikke ledig kapasitet til nytt stort forbruk men det finnes andre områder hvor en har tilgjengelig kraft til nytt og høyt forbruk med mindre tiltak. 

Kraftproduksjonen skal økes med 30 prosent

Hele Norges kraftproduksjon i 2021 var på157,1 terrawattimer. Veksten i forbruket er høy, og det er forventet et underskudd på energibalansen for hele landet fra 2027. 

Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere» fra 2023, inneholder en kartlegging av det samlede nasjonale energibehovet. Kommisjonen foreslår økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft. 

Målet for 2030 er minst 40 TWh høyere fornybar kraftproduksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft. I tillegg skal vi oppnå minst 20 TWh på energieffektivisering. Dette tilsvarer omtrent 30 % økning i kraftproduksjonen. For Innlandet vil det bety en økning på rundt 3 TWh til 2030. 

Muligheter for ny energiproduksjon

Innlandet må matche de nasjonale målene om økt fornybar kraftproduksjon. Ellers vil vi sakke etter resten av Norge i den grønne omstillingen. For å lykkes må vi utnytte alle muligheter for ny energiproduksjon:

Uregulerbar elvekraft gir varierende produksjon

Innlandet er i dag et fylke med relativt lite kraftintensiv industri, og god potensiale for ny kraftproduksjon, sett i mega-watt. Men fylket har samtidig en uvanlig stor andel uregulerbar kraft, og alle kan ikke produsere samtidig. 

På grund av dette er det store variasjoner innen veldig korte intervaller, og området veksler mellom å ha et over- og underskudd i kraftproduksjonen. Tidvis er det utfordrende å få all produsert kraft ut av området, og tidvis er vi avhengig av import. 

Stor andel uregulerbar elvekraft, sammen med nettlinjer som tåler mindre belastning (overføringskapasiteten synker til mellom en halv til en tredjedel om sommeren) gir store kraftoverskudd sommerstid. 

I følge Innlandsporteføljens tilleggsrapport om kraft er det på kort sikt også utfordringer i kraftnettet. Det medfører at det ikke er hensiktsmessig/mulig å etablere ny kraftkrevende industri (på kort sikt), men det finnes noen «grønne diamanter» hvor det kan være et potensiale.

Les mer i kapittel 5.3 Krafttilgang og nettkapasitet

Energibalanse

Viken fylkeskommune har laget et energidashbord. Det er et interaktivt verktøy som visualiserer det lokale og regionale energisystemet via et energibalansediagram for kommuner/fylker i hele landet, også Innlandet og våre kommuner. 

Hvorfor er kraftproduksjon i Innlandet viktig? 

Tilgang på fornybar energi er avgjørende for økt verdiskaping, eksport og reduksjon i klimagassutslipp. 

Mer kraftproduksjon åpner for muligheter i elektrifisering og utvidelser av eksisterende industri og nyetableringer. Det er også en mulighet i seg selv ved at det skaper nye, grønne, arbeidsplasser. 

Hva skal til for å øke kraftproduksjonen? 

Skal produksjonen av fornybar kraft i Innlandet øke, må vi satse på alle energiformer.

Men det er en rekke utfordringer på veien:

• organisatoriske barrierer, som lange konsesjonsprosesser. 
• lokale konfliktnivåer og lav samfunnsaksept 
• usikkerhet i kraftprisutviklingen 
• tilstrekkelig tilgang på kompetanse 

For å lykkes vil det kreves stabile og forutsigbare rammebetingelser, sammen med kort og effektiv saksbehandling. Flere prosesser må samkjøres og løpe parallelt og det må til en bedre og tidligere involvering og utredning.

Naturhensyn, folkelig motstand og høye kostnader må prioriteres og vurderes opp mot klimamål, behovet av ny grønn industri og det reduserte kraftoverskuddet nasjonalt og i fylket. 

Det er behov for:

• mer reguleringsmuligheter i produksjonen
• større effekt i kraftproduksjonen, når forbruket er der
• mer fleksibelt forbruk. I dag er kraftforbruket i Norge veldig lite elastisk i forhold til pris. 

Det vil fremover være en stor fordel å bygge anlegg som tåler å være mer fleksible. Mer kraftproduksjon fra flere ulike ikke-regulerbare kilder, smarte nett med høyere grad av sensorikk og overvåking, desentralisert energiproduksjon i form av plusskunder, energilagring og energisparing vil hjelpe energibalansen, men også gjøre energisystemet mer kompleks.

De neste årene må eksisterende industri og ekspansjonsplaner prioriteres sammen med energieffektivisering.  

I Innlandsporteføljens tilleggsrapport om kraft fremheves det at en tettere og bedre integrert planlegging mellom prosjektutviklere, nettselskap og energiselskap i tidlig fase er avgjørende for fortsatt momentum i tilveksten og den grønne omstillingen.

Les også mer om dette tema i de regionale planer: 

Det grønne Innlandet: regional plan for klima, energi og miljø.

Saman om eit tryggere fylke: regional plan for samfunnstryggleik.

5.8 Reiseliv og arrangement

Reiselivet i Innlandet

Innlandet er blant de fylkene som tiltrekker seg flest tilreisende hvert år. Vi har like mange besøkende i vintersesong som sommersesong. Med 90 000 fritidsboliger er vi også Norges største hyttefylke. 

Du finner også tall for fritidsboliger på kommunenivå på Innlandsstatistikk.no

I løpet av 2021 var det 3,2 millioner registrerte overnattinger i Innlandet. De fleste hotellovernattinger skjer i forbindelse med ferie og fritid. Cirka 10 % er konferansegjester. 

Reiselivet i Innlandet er spesielt viktig for lokaløkonomien og skaper en rekke arbeidsplasser. Næringen i reiselivsindustrien gir ringvirkninger som bidrar til å opprettholde levedyktige småsamfunn. 

Samtidig gir reiselivet også utfordringer, blant annet knyttet til kommunene sin evne til å ivareta tjenester og plikter de har. Et folketall som i perioder øker, kan legge press på ressursene i kommunene og kan utfordre beredskapen.

Les mer om dette i kapittel 3.9 i Regional plan for samfunnstryggleik

Verdiskaping i reiselivet

I 2019 var reiselivsnæringens verdiskaping i Norge, målt i bruttoprodukt, 128 milliarder kroner. Det utgjør 4,2 prosent av verdiskapingen i Fastlands-Norge. Fra 2009 ti 2019 har turistkonsumet i Norge økt med 62 prosent (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Ifølge SSBs satellittregnskap for turisme bidro reiselivsnæringene i Innlandet med omtrent 6 milliarder kroner i verdiskaping i 2019. Siden 2011 har det vært en stadig vekst i verdiskapingen. Det er overnattings- og serveringsvirksomhet som bidrar med den største verdiskapingen. Det finnes ikke nyere tall enn til 2019 hos Statistisk Sentralbyrå. 

Asplan Viak og Innovasjon Norge har laget andre beregninger av verdiskapingen i reiselivet og har nyere tall. Den beregningen viser en verdiskaping i Innlandet på cirka 2,7 milliarder kroner i 2022.

Reiselivets verdiskaping i Innlandet økte fra 2020 til 2021, men reduserte fra 2021 til 2022. Ifølge denne undersøkelsen er verdiskapingen størst i kommunene Lillehammer og Hamar. (kilde: VisitNorway).

I Innlandet jobber cirka 8 % av alle sysselsatte i reiselivsnæringene. De fleste i reiselivet jobber innen serverings- og overnattingsbransjen. 

Reiselivets har fem komplementære bransjer, som betyr at tjenestene bedriftene leverer utfyller hverandre. Det består av overnatting, servering, opplevelser, formidling (turoperatører, guider, reisebyråer) og transport.

De fleste besøkende er nordmenn

Nordmenn stod for cirka 94 prosent av overnattingene. Tyskland var det største utenlandske markedet i Innlandet i 2021. Deretter kom Sverige og Danmark.  

Utfordringer og muligheter i reiselivsnæringen

Reiselivet er en næring med stort potensial. Før pandemien var reiseliv en av verdens raskest voksende næringer. Med en lav kronekurs og attraktive destinasjoner er mulighetene store for å utvikle en bærekraftig og lønnsom reiselivsnæring i Innlandet.

Men det følger også med en rekke utfordringer:

• Den økte tilstrømmingen av turister gjør at stadig flere kommuner får utfordringer både miljømessig, økonomisk og sosialt 
• Beredskapsplanlegging og dimensjonering.
• Noen kommuner med høyt besøksvolum sliter med å styre besøket og forvalte de lokale fellesgodene 
• Økt turisme kan gi skade på naturen, forsøpling, kø og trengsel og være til irritasjon for lokalbefolkningen
• Reiselivsnæringen består av mange små bedrifter som ikke er kapitalsterke og som har lite ressurser til å jobbe med utvikling
• Næringen er preget av sesongvariasjoner og har forholdsvis lav andel fulltidsansatte
• Økende konkurranse om arbeidskraften, gjør at det kan bli utfordrende for reiselivet å tiltrekke seg nok arbeidskraft i årene fremover
• Lav status, lav lønn og ubekvemme arbeidstider er noen av utfordringene knyttet til rekruttering i reiselivet. Interessen for å ta høyere utdanning innen reiseliv er nedadgående
• Bransjene i reiselivet er komplementære, noe som betyr at bedriftenes konkurranseevne påvirkes av kvaliteten på andre reiselivsprodukter i et område. Etterspørselen knyttes gjerne til det helhetlige tilbudet på et reisemål, og for mange reiselivsbedrifter er tilgang til fellesgoder avgjørende for det de tilbyr 
• Reiselivet i Innlandet har endret seg til å bli fylket for fritidsboliger. Dette har skapt noen utfordringer for helårs arbeidsplasser. De typiske fjelldestinasjonene er avhengig av en kombinasjon av varme og kalde senger for å få jevnere tilstrømming av turister. Les mer om utfordringer ved fritidsboliger i kunnskapsstatusen utarbeidet av Østlandsforskning. 

Utfordringene må håndteres på en god måte, for å bevare et reisemåls attraksjonsverdi og den lokale oppslutningen om reiseliv som næring.

I en rapport lagt frem i 2021 estimerer Menon Economics at omsetningen i norsk reiseliv vil øke med 45 prosent frem til 2030 (Jakobsen et al., 2021). Nordmenn vil være det viktigste markedet fremover. 

Innlandet har fortsatt steder med underturisme og ledig kapasitet. Med underturisme menes steder der det nesten ikke er turisme, men der det kan utvikles nye opplevelser. Den ledige kapasiteten i Innlandet varierer veldig gjennom året. 

Dersom reiselivet i Innlandet klarer å ta i bruk ny kunnskap som er avgjørende for å omstille seg til et mer bærekraftig reiseliv, kan vi være konkurransedyktige i fremtiden. Bedre styring av besøksstrømmene blir viktig for å fordele belastningen på naturen.

For Innlandet blir det spesielt viktig med godt samarbeid rundt tilgangen til fellesgodene, gode utdanningstilbud og forpliktelse i alle sektorer, ikke minst i kommunene. Reisemålsutvalgets NOU-rapport anbefaler at kommunene jobber med reisemålsledelse sammen med blant annet frivillige lag og foreninger. Reiselivet bidrar til et mangfold av tilbud som gjør at norske reisemål er gode steder å bo. Lokalbefolkningens ønsker må derfor ligge til grunn for reisemålsutviklingen. 

Les mer i kapittel 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn

Innlandet er en sterk arrangementsregion

Innlandet har en lang og stolt tradisjon for gjennomføring av arrangement og er en av landets sterkeste arrangementsregioner med et stort mangfold av små og store idretts- og kulturarrangement og konferanser gjennom hele året.

OL på Lillehammer i 1994 har vært sterkt medvirkende til denne utviklingen, og arven fra den gang holdes fortsatt ved like. Regionen fremstår som et nasjonalt og internasjonalt utstillingsvindu for kvalitet og kompetanse innenfor arrangementsfeltet.

Verdiskapingen som skjer gjennom arbeidet med arrangement handler både om økonomiske og sosiale ringvirkninger. Dette vil bli belyst grundigere gjennom bestilling av et nytt kunnskapsgrunnlag om verdiskaping i idretten, som vil være ferdig innen utgangen av 2023.

Selv om det er knyttet flere positive effekter til arrangement, vil det videre bli sentralt å ha søkelys på en bærekraftig arrangementsutvikling. Det innebærer blant annet å ivareta hensynet til klima og miljø, utnytte muligheter for samarbeid om ressurser, utstyr, teknologi og spisskompetanse og bruke arrangement som arena for inkludering og motivasjon for frivillighet.

5.9 Utdannings- og arbeidsmuligheter

Kunnskap er nøkkelen til fremtiden, både for hvert enkelt menneske og for samfunnet som helhet.

På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Lavt utdanningsnivå er relatert til lavere deltakelse i arbeidslivet og større risiko for svekket helse, arbeidsuførhet og uføretrygd.

Les mer om sammenhengen mellom helse og utdanning i folkehelseoversikten (lenke)

Utdanningsmuligheter i Innlandet

Det å ha utdanningsinstitusjoner er viktig for mange lokalsamfunn. Det bidrar til kompetansearbeidsplasser og gjør at folk kan ta utdanning der de bor. Skoler er viktige som kulturbærere og møteplasser. Samtidig er det også nødvendig å ha tilstrekkelig størrelse på utdanningsinstitusjonene, slik at det etableres gode fagmiljøer, som er attraktive for studenter og ansatte.

Gjennomføring i videregående opplæring

Betydningen av å gjennomføre videregående skole og forhindre frafall blir stadig større. Frafall fra utdanning og arbeidsliv blir forbundet med en økt risiko for dårlige levekår og helseplager. Annenhver elev som ikke fullfører og består videregående opplæring blir avhengig av langvarige offentlige ytelser.

Utviklingen viser at Innlandet fylke har en gjennomføring på 80 % for 2015-kullet. Det er 0,4 prosentpoeng under landsgjennomsnittet og en forbedring fra forrige år på 1,9 prosentpoeng.

De øvrige 20 % elever fordeler seg på tre grupper:

• fortsatt i videregående opplæring
• gjennomført Vg3 eller gått opp til fagprøve, men ikke bestått
• sluttet underveis

Det er disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det gjelder andelen elever som ikke fullfører videregående opplæring.

Mange årsaker til manglende gjennomføring

Det er mange og komplekse sammenhenger til frafall og manglende gjennomføring av videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregående opplæring er en heterogen gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken.

Svake prestasjoner i grunnskolen er likevel den klart viktigste enkeltforklaringen på manglende gjennomføring av videregående opplæring.

Det er viktig for Innlandet fylkeskommune å få til en systematisk samhandling med grunnskolene og kommunene knyttet til forberedelse til videregående opplæring.

Elevers fagvalg

Elevers fagvalg er relativt stabilt fra år til år. Det er flest og en økende andel søkere med ungdomsrett som søker seg til yrkesfag. Til Vg1 var det 58 prosent som har yrkesfaglig utdanningsprogram som førsteønske, mens 42 prosent har studieforberedende utdanningsprogram som førsteønske.
 

Arbeidsmuligheter i Innlandet

Arbeid er et grunnleggende element i velferdsstaten. Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, det vi si at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt. Det er særlig sysselsetting av kvinner og eldre som bidrar til høy sysselsetting i Norge, sammenliknet med andre land i Europa.

En høy og stabil yrkesaktivitet har både stor betydning for enkeltindividet og for samfunnsøkonomien. I Innlandet får vi en økende andel eldre. Derfor må vi fortsette med å legge til rette for at folk kan stå i jobb lengre.

Flest jobber innen helse- og sosialtjenester

Det er 173 960 sysselsatte personer med arbeidsted i Innlandet. Mer enn halvparten av jobbene i Innlandet er i privat sektor. Offentlig sektor står for 39 % av arbeidsplassene. Av disse er kommunal tjenesteyting den største næringen med i underkant av 41 000 ansatte.

En fjerdedel av de sysselsatte i Innlandet jobber innen helse- og sosialtjenester, mens 12 % jobber innen varehandel og reparasjon av motorvogner. Bygge- og anleggsvirksomhet sysselsetter 10 % i Innlandet.  

Jordbruk og skogbruk er større næringer i Innlandet enn på landsbasis, men samlet sett utgjør disse næringene allikevel en liten andel av alle ansatte. Litt under 5 % av de sysselsatte med arbeidssted i Innlandet jobber innen jordbruk, skogbruk og fiske.

Innlandet har over tid hatt en noe svakere utvikling i antall sysselsatte enn landsgjennomsnittet.

Kandidatundersøkelsen for Høgskolen Innlandet viser hvor de som fullførte en grad våren 2022 fikk seg jobb: 38% i Innlandet, 24% i Oslo og 16% i Viken.

Sesongbaserte jobber og deltid

Innlandet er store på næringer som reiseliv og jordbruk, hvor det typisk er en høy andel ansatte i midlertidige / sesongbaserte jobber. Dette er også næringer som har mange sysselsatte i deltidsstillinger.

Helse- og sosialtjenester samt undervisning peker seg også ut ved å ha mange i midlertidige stillinger og deltidsstillinger.

Lavt ledighetsnivå, men mange uføre

Innlandet har et lavere ledighetsnivå enn Norge totalt.

Sykdom eller skade gjør at noen personer ikke lenger er i stand til å arbeide. I 2022 var det totalt 34 252 personer i Innlandet med uføretrygd, noe som tilsvarer 14,7 % av befolkningen. Mange av disse personene har ikke arbeid, men noen jobber i redusert stilling.

Innlandet har høyest andel uføretrygdede blant fylkene i Norge, og andelen har vært økende over tid. Det er store variasjoner mellom kommunene. Flere kvinner enn menn er uføretrygdede.

Blant unge mellom 18 og 24 år hadde 2,2 % uføretrygd i Innlandet i 2022 (for Norge var tallet 1,8 %). I aldersgruppen mellom 25 og 34 år er andelen 6,3 % (for Norge var tallet 4,2 %). Andelen unge uføre har også økt over tid.

Les mer i kapitel 4.4 Utenforskap og uhelse

Arbeidskraftreserven

Innlandet har en stor arbeidskraftreserve. Det er de som står utenfor arbeidslivet nå, men som har potensial for å komme i jobb. Det kan være personer som er på arbeidsavklaringspenger, på uføretrygd, de med sykefravær, de som ufrivillig har deltid og midlertidige stillinger, samt eldre som ønsker å jobbe.

Arbeids- og inkluderingsbedriftene er viktige for å få flere inkludert i arbeidslivet. Disse bedriftene formidlet anslagsvis 1800 personer til jobb og utdanning i 2022 i Innlandet.

Næringsstrukturen i Innlandet

En positiv arbeidsplassutvikling er viktig for regional og lokal utvikling. Når arbeidsplasser forsvinner vil det over tid føre til fraflytting og redusere muligheten for tilflytting. Dette vil igjen redusere mulighetene for å utnytte ressursene i Innlandet.

Verdiskaping og utvikling av næringslivet i Innlandet handler ikke bare om antall arbeidsplasser. Like viktig er hvilke arbeidsplasser, hva slags yrker, kompetanse, arbeidsforhold og lønnsnivå vi har.

Innlandet har mange små bedrifter: I 2022 var andelen Innlandsbedrifter uten ansatte 69 %, mot nasjonalt snitt på 67 %. Viken (69 %) og Trøndelag (68 %) har omtrent like stor andel bedrifter uten ansatte, mens Oslo har høyest andel med 71 %. 

Majoriteten av Innlandets bedrifter er innen jordbruk, skogbruk og fiske (22 % i 2023). Ingen andre fylker har så høy andel innen denne næringskategorien. De fleste bedriftene innen jordbruk, skogbruk og fiske er uten ansatte (89 %).

Bygge- og anleggsvirksomhet er den nest største næringskategorien, målt på antall virksomheter. 13 % av Innlandets virksomheter hører til i den kategorien. Varehandel, reparasjon av motorvogner er tredje størst med 10 %.

Blant fylkene har Innlandet nest flest bedrifter per innbygger – totalt 130 bedrifter per 1000 innbyggere. Innlandet holder seg blant fylkene med flest bedrifter per innbygger frem til bedriftene når 100 ansatte eller mer. For bedrifter over 100 ansatte har Innlandet om lag 1 bedrift per 1000 innbyggere. Det holder til en 9. plass blant Norges 11 fylker.

Det var 4 098 nyetablerte foretak i Innlandet i 2021. Det utgjør 5 % av alle nyetablerte foretak i Norge. Det har vært en økning i antall nyetablerte foretak over tid.

Lavt lønnsnivå

Næringsstruktur og lønnsnivå henger tett sammen. Lønnsnivået i Innlandet er lavere enn ellers i Norge, fordi vi har et stort antall næringer med lav lønn. Det er også store forskjeller mellom kommunene, og det er områdene rundt de største byene som har høyest gjennomsnittslønn.

Gjennomsnittlig månedslønn for alle yrker i Norge var 53 020 kroner i 2022. Innlandet har en gjennomsnittlig månedslønn på 47 720 kroner, noe som er 5 300 kroner lavere enn landsgjennomsnittet.

Det er stor forskjell på gjennomsnittlig månedslønn mellom de ulike næringene. Bønder og renholdere har i gjennomsnitt den laveste månedslønnen. En årsak til at lønnsnivået i Innlandet er lavere enn ellers i Norge, er at de næringene som gir lavere verdiskaping og lavere lønn, er overrepresentert i vår region.

Verdiskapning per sektor 

Verdiskapingen i Innlandet var på omtrent 144 milliarder kroner i 2020 (målt som bruttoprodukt). Verdiskapingen i Innlandet utgjør cirka 6 % av den totale verdiskapingen i Norge.

Den største næringen med tanke på verdiskaping i Innlandet er varehandel. Deretter kommer helse- og omsorgstjenester og offentlig administrasjon og forsvar.

Innlandsporteføljen har identifisert seks næringer med stort potensial for verdiskaping, eksport, sysselsetting og utslippskutt. Disse seks næringene er innenfor: industri, bioøkonomi, teknologi, fornybar energi, bygg og anlegg og reiseliv. De er alle i skjæringspunktet mellom bærekraft, energiskiftet og teknologi.

Disse seks næringene står for over 57 % av Innlandets verdiskapning og 30 % av Innlandets sysselsatte. Innad i næringene er verdiskapningen per sysselsatt sterkt varierende mellom de ulike næringene.

Samspill mellom arbeidsliv og utdanning

God og tilstrekkelig samhandling mellom arbeidsliv og utdanning er viktig. Dimensjonering av utdanningstilbud på alle nivåer skal svare opp etterspørselen etter kompetanse fra arbeidslivet.

Den nasjonale Utsynsmeldinga trekker fram at det er viktig å prioritere utdanning innen teknologi, helse og omsorg i tillegg til kompetanse for det grønne skiftet.

Les mer om kompetanse for det grønne skriftet i rapporten til Kompetansebehovsutvalget.

Samarbeidsarenaer

Samarbeidsarenaer mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv skal sikre rett kompetanse i arbeidslivet.

Les om mangelen på kompetanse i 5.2 Kompetansemangel.

Sentrale samarbeidsarenaer:

• regionalt partnerskap: koordinerer kompetansepolitikken i Innlandet – Innlandet fylkeskommune har hovedansvar
• ni regionale kompetansefora som er koblet til karrieresentrene og høgskolesentrene, motor-, megler- og møteplassrollen – Innlandet fylkeskommune har hovedansvaret
• yrkesopplæringsnemnda – Innlandet fylkeskommune har hovedansvaret
• velferdsforum – Statsforvalteren har hovedansvaret
• nettverk for kompetanse i helse- og omsorgssektoren, Statsforvalteren har hovedansvaret

Les mer:

• Regional plan for det inkluderende Innlandet
• Strategi for desentral og fleksibel høyere utdanning

Klynger

En god samhandling mellom bedrifter, kunnskapsinstitusjoner og offentlig virkemiddelapparat (trippel heliks) i klynger og nettverk bidrar til et mer innovativt næringsliv gjennom blant annet samhandling om kompetanseheving- og deling. Det betyr at klynger og nettverk er viktige kompetansedrivere.

Klynger gir mulighet for økt innovasjon, produktivitet, verdiskaping og internasjonalisering. Det forutsetter systematisk samarbeid i klyngene og på tvers av klyngemiljøer.

I Innlandet finnes følgende klynger:

• Norwegian Cyber Security Cluster
• NCE Heidner Biocluster
• Norwegian Wood Cluster
• GreenHeart
• VRINN
• NCE Raufoss
• HelseInn