Utfordringer

5.1 Tilgang til kapital

Tilgang på kapital er avgjørende for å opprette, opprettholde og utvikle virksomheter.

Spørsmålet for Innlandet er om det er mulig å etablere eller utvikle virksomheter og tjenester som er attraktive for investorer med forventning om avkastning på investert kapital.

I kapitalmarkedet vil det være en konkurranse mellom prosjekter, hvor de som fremstår med lavere risiko og høyere avkastning vil ha en fordel. Utfordringen for Innlandet er å selge inn og etablere prosjekter som kan vinne i denne konkurransen og å bevise at det er mulig å lykkes på en god måte over tid. Vi må ha gode prosjekter, god og riktig kompetanse og erfaring i det å selge inn og hente inn finansiering.

Avkastning og kostnader

Kapitalen prises i forhold til avkastning på innskutt kapital og vil variere i nivå fra virksomhet til virksomhet. Et avkastningskrav fra investorene på 8 til 12 % er ikke unaturlig, avhengig av risikoprofilen. Sikrere avkastning vil ha lavere kostnad.

Hvorfor er det viktig å ha tilgang på kapital?

For å kunne drive en virksomhet trenger man midler (penger) til å lønne ansatte og kjøpe råvarer til videre bearbeiding eller innkjøp av varer for videresalg. I mange tilfeller er det dette behovet mange aktører bommer på, hvor virksomheten ikke er godt nok finansiert over tid og konsekvensen er konkurs.

Per i dag er det ingen bankkrise i Norge, og det er kapital tilgjengelig i markedet, dog til en noe høyere kostnad. Dette igjen legger press på lønnsomheten til virksomhetene, i tillegg til store økninger på andre innsatsfaktorer (lønn, varer, tjenester). 

Er Innlandet i stand til å etablere de prosjektene som blir etterspurt og som andre har lyst til å være med på å realisere?

Henter bedrifter kapital? 

Kapital kan innhentes fra mange ulike kilder. Innlandet er nederst blant norske fylker i innvilgede lån, garantier og risikokapital. Det er ikke registrert noen egenkapitalinvesteringer i Innlandet i 2022.  

I 2022 ble omtrent 18 milliarder kroner i tilskudd bevilget til norske foretak. Av disse gikk 3%, 600 millioner kroner, til Innlandet. Summen tilsvarer noe under 2000 kroner per innbygger. Dette er den laveste summen blant norske fylker. Det er omtrent halvparten av hva Troms og Finnmark, som henter nest minst midler, henter per innbygger.  

Av de totalt 18 milliarder kronene er 4 fra Horisont Europa. Kun 1,8%, 74 millioner kroner, av disse midlene gikk til bedrifter i Innlandet. Den gjennomsnittlige bevilgningen til Innlandsbedrifter er kun totredjedeler av hva gjennomsnittet nasjonalt er. Vi henter altså inn færre og mindre bevilgninger både fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder.

Innlandet har næringer som kan spille en sterk rolle i klimakrisen Til tross for potensialet hentes lite investeringsmidler fra de kildene som her er dekket. Det er muligheter for mer innovasjon, vekst og utvikling hvis Innlandet får større utbytte av mulighetene i virkemiddelapparatet. 

5.2 Kompetansemangel

Skal vi utføre oppgaver, løse problemer og muliggjøre fremgang, trenger vi rett kompetanse til rett tid.

Å møte kompetansebehovet er viktig for å holde liv i et samfunn og et næringsliv, samt for å få fremgang. Videre er det i en verden i endring vesentlig å følge godt med på hva kompetansebehovet forventes å bli, ikke bare hva det er. 

Kompetansebehovet i Innlandet 

Nasjonalt har norske bedrifter et udekket kompetansebehov. I 2021 og 2022 var behovet 7-8 prosentpoeng høyere enn foregående år. Behovet i Innlandet ligger noe under nasjonalt snitt, likevel melder over halvparten (62%) av bedriftene i Innlandet at de har problemer med å rekruttere riktig kompetanse (se NIFU/NHOs kompetansebarometer 2022).

Innad i fylket varierer behovet mellom fylkets økonomiske regioner, hvor Nord-Gudbrandsdalen kan skilte med lavest andel, mens Tynset etter rapporten melder fylkets høyeste andel. Behovet som meldes er hovedsakelig at det ikke er mulig å oppdrive ønsket kompetanse, da kompetente søkere ikke var å oppdrive i regionen – eller ikke var villige til å flytte til regionen.

 

 

 

 

 

 

Kompetansebehov etter nivå og fagområde – nå og i fremtiden 

I Innlandet er kompetansebehovet i 2022 klart vektet i fagbrev og fagskolens favør. Behovet nasjonalt følger samme trend, yrkesfaglig og fagskoleutdannelse er etterspurt, fulgt av ingeniører og tekniske utdannelser. Vi ser også av samme figur at bedriftene selv rapporterer om en forventet endring i tiden fremover, hvor behovet for fagskole, bachelor og master blir forholdsmessig større, mens det relative behovet for grunnskole og videregående faller betydelig – selv om behovet for fagbrev og fagskole forventes fortsatt høyt.

 

 

Behovet for kompetanse innen ulike fagområder varierer sterkt (se figur over). Det nasjonale bildet er tydelig, det er stort behov for håndverksfag og ingeniører. Det er også mange som melder om «noen grad» av behov for samfunnsfag, juridiske og økonomisk administrative fag.

Ettersom behovet er tydelig størst for håndverksfag og ingeniør- og tekniske fag, ser vi nøyere på fordelingen i disse to kategoriene i figuren over. Fra denne figuren ser vi jevnt nivå over målte fagutdanninger, men mer spredning mellom ingeniørdisipliner.

Les mer i kapittel 5.5 Digital og teknologisk kompetanse

Kompetanseutvikling i Innlandet 

Innlandet er, helhetlig, preget av lav utdannelse. Om lag 1/3 av voksne innlendinger (28%) hadde i 2021 grunnskole som høyeste fullførte utdannelse, mens 41 % hadde videregående som høyeste utdannelse. Andelen Innlendinger med universitetsutdannelse (uavhengig av lengde) er for Innlandet på 28 % i samme år, som er den laveste andelen i Norge. Vi ser fordelingen visualisert i figuren under. 

Som i Norge ellers er andelen av befolkningen med høyere utdannelse i økning. For Innlandet faller andelen med grunnskole som høyeste fullførte utdannelse noe raskere enn landsgjennomsnittet. Vi ser også at andelen med universitetsutdannelse, selv om denne er lavest i landet, er svakt økende, men likevel noe raskere enn landsgjennomsnittet.

Skal Innlandet nå nasjonalt snitt bør andelen økes betydelig raskere. Fortsetter trenden som i perioden 2014-2021, vil Innlandet være på landssnittet i 2046 (grunnskole), 2026 (fagskole) og 2108 (kort universitetsutdannelse). For lang universitetsutdannelse og videregående skole vil forskjellen mellom Innlandet og nasjonen øke med mindre trenden endres. 

Les mer i kapittel 5.9 Utdannings- og arbeidsmuligheter

Hva studerer innlendinger? 

Innlendinger flest søker seg til helsefag (27 %), økonomisk administrative fag (20 %), samfunnsfag (11 %) og lærerstudier (7,5 %). Tallene her er fra 2023.

Av disse er økonomisk administrative fag i økning, mens lærerstudiet har falt noe. Innlandet, sammenliknet med resten av landet, har tradisjonelt høyere pågang på pedagogiske fag, men vi ligger godt under nasjonalt snitt når det gjelder søknader til teknologiske studier spesielt, men også studier innen realfag og historie. Det er verdt å merke seg dette i sammenheng med næringslivets behov.

Utdanning og helse 

Det er sterk sammenheng mellom utdanning, helse og helseatferd. Høyt utdannede har gjennomgående bedre helse enn lavt utdannete.

Hvorfor utdanning påvirker helseatferd, er ikke fullt ut forstått, men har trolig flere årsaker. Det mest nærliggende er at utdanning gir ressurser som for eksempel tid og tilgang til fritidsaktiviteter og trening.

Gevinsten av, og behovet for, høy utdanning for både individ og samfunn synes i så måte å være mangesidet og stor.

Les mer om sammenhengen mellom utdanning og helse i kapittel 8 Folkehelseoversikten

Regionale kompetanseindikatorer

Det er utarbeidet et indikatorsett i regi av fylkeskommunenes nettverk for regional kompetansepolitikk. Indikatorsettet skal skape felles forståelse for regionenes kompetansestatus. Det lages nå et nettside som skal viser indikatorene for fylker og kommuner.  Nettsiden skal lanseres januar 2024. 

Les mer om indikatorsettet på nettsidene til Panda Analyse. 

5.3 Krafttilgang og nettkapasitet

Norge er i ferd med å gå fra å ha et overskudd i kraft og nettkapasitet, til å ha et underskudd innen få år.

En stabil kraftforsyning er avgjørende for et velfungerende Innlandssamfunn. En stor del av de samfunnskritiske funksjonene og systemene vi har er avhengig av tilstrekkelig mengde og jevn strømforsyning hver dag, året rundt. Svikt i kraftforsyning er det scenariet som har høyest risiko i FylkesROS 2022.

Les mer i Regional plan for samfunnstryggleik

Private, næringslivet og organisasjoner er, i større eller mindre grad, avhengig av tilgang på kraft og nettkapasitet. Allerede nå i 2023 er dette en aktuell utfordring for flere innlandsbedrifter som opplever å ikke få tilgang til nok kraft for å få produsert sine produkter i det volum som er etterspurt.

Stor prisøkning

Også prisen for energi har hatt en betydelig økning i Norge og rammer både privatpersoner og næringsvirksomhet. Dette bidrar til å svekke lønnsomhet i produksjon og gjør det vanskeligere for etablering av ny næringsvirksomhet, spesielt i de tilfeller det kreves tilgang på kraft i større mengder. 

Det vil i kommende år være en utfordring både å etablere ny fornybar kraftproduksjon i Innlandet, men også nødvendig energiinfrastruktur, for å avhjelpe situasjonen med manglende kraft i Norge og Europa.

Les mer i kapittel 5.7 Kraftproduksjon

Kraft er viktig for industrien 

I 2022 ble det produsert ca. 11TWh fornybar energi i Innlandet. Vi benytter selv ca. 7 TWh (62 %) av denne energien. Fylket har overskudd på strøm store deler av året, men er avhengig av å importere strøm om vinteren.  

Innlandet har per i dag noe vindkraft og i økende grad fjernvarme. Mesteparten av kraftproduksjonen i Innlandet stammer fra vannkraft.

I 2022 var det 121 vannkraftverk i Innlandet, hovedsakelig uregulerbar elvekraft. Det gjør at kraftproduksjonen varierer kraftig mellom årstidene, og ikke samsvarer veldig godt med forbruksprofilen. Innlandet hører nesten utelukkende til kraftprisområde NO1, som er det største underskuddsområdet i hele Norden. Jo nærmere Oslo, jo mer underskudd.

Utfordringer med fornybar kraft

I 2022 ble det gitt konsesjon til utbygging av Norges første bakkemonterte solkraftanlegg i industriell skala i Stor-Elvdal kommune. Flere nye bakkemonterte solkraftanlegg i Innlandet er i dag konsesjonssøkt, og enda flere er kommet inn som tidlige varsler til NVE.  

Selv om det generelt er gode forutsetninger for ulike typer kraftproduksjon i Innlandet er det flere utfordringer koblet til ny fornybar kraft.

Det kan handle om natur- og arealkonflikter, lokal motstand, uforutsigbare rammebetingelser og lange konsesjonsprosesser. Det kan også i økende grad handle om utfordringer med nettkapasitet og flaskehalser hvor nettet rett og slett ikke har kapasitet til å ta imot produsert kraft. Nettet i Innlandet bærer preg av høy alder, men ny nettutbygging fører med seg naturinngrep og er dyrt og tidskrevende.

Energikommisjonen

Energikommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. februar 2022. Formålet er å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.

Energikommisjonens rapport Mer av alt – raskere

Økende behov for strøm

Det er husholdningene som står for hovedparten av strømforbruket. Industrien bidrar imidlertid med store spissbelastninger på kraftforbruket og nettkapasiteten.  

Innlandet har lite kraftkrevende industri i forhold til resten av landet, men man ser nå en økende grad av henvendelser som gjelder kraftkrevende nyetableringer.

I 2022 gjaldt 93 % av de lokale søknadene om tiknytning nytt kraftforbruk, det vil si konsumenter som ønsker å bruke strøm. Bare 7 % gjaldt ny kraftproduksjon, for eksempel solparkaktører og andre produsenter. Totalt er det søkt om nytt forbruk tilsvarende en dobling av dagens topplast, altså det maksimale effektforbruket innen et år.  

Økt press på nettet og kraftbalansen

På Hamar bygges i 2023 Europas største datasenterprosjekt, som vil komme til å bruke mye energi, men også generere mye overskuddsvarme. Med økt press på nettet og kraftbalansen vil det være enda viktigere å ta i bruk sirkulære prinsipper, enøk-tiltak og varmegjenvinning. Det å tenke på sirkularitet, samlokalisering og deling av energi vil få større betydning.

Etablering av ny virksomhet eller utvidelse av eksisterende vil allikevel i noen grad kreve tilgang til kraft og nettkapasitet. For Innlandet kan det sette noen begrensninger knyttet til etablering eller utvidelse av virksomheter og tjenestetilbud. En annen utfordring er at prosessen for nettilknytning kan være tidskrevende, kompleks og dyr.

5.4 Lav innovasjon

Innovasjon er en svært viktig aktivitet for å oppnå eller opprettholde konkurransekraft, for å løse utfordringer for samfunnet, næringslivet eller det offentlige. Ønsker Innlandet å hevde seg selv på et internasjonalt marked og i en internasjonal arena, må vi være innovative innenfor våre områder.

Å måle innovasjon er en krevende øvelse som kan gjennomføres på flere vis. Europakommisjonen og Eurostat gjør dette for Europeiske nasjoner og regioner gjennom Regional innovation scoreboard.

Hvert andre år produseres en rapport som viser innovasjonsaktivitet i europeiske regioner. Regionene som oppgis av EU samsvarer ikke alltid med fylkesinndelingen av ulike nasjoner, men Innlandet er representert som en egen region.

Rapporten oppgir en rekke målestokker for innovasjon samt et samlebegrep – en innovasjonsindeks (Se figurene under).

Selv om Innlandet ikke er nederst på alle relevante målestokker som oppgis av Eurostat, scorer regionen typisk lavere enn både nasjonalt og europeisk snitt. Etter innovasjonsindeksen havner Innlandet nederst i Norden, og blant de tre nederste regionene i Nord-Europa.

Innlandet er rangert som den svakeste regionen, innovasjonsmessig, i Norden.

Innovasjonsindeksen for Innlandet er rapportert som voksende, men vi ser at indeksen over tid vokser med omtrent samme rate som resten av Norges regioner. Gapet mellom Innlandet og resten av nasjonen holder seg omtrent lik over tid.

En indeks gir et oversiktsbilde, men gir typisk få detaljer i seg selv. Om vi ser på målestokkene som sammen danner grunnlaget for indeksen, ser vi at Innlandet har svake og mindre svake områder, samt at disse kan variere noe fra år til år. Helhetlig ligger fylket langt under nasjonalt snitt, med unntak av noen få punkt som ligger omtrent på nasjonalt snitt.

Som vi ser av figuren over er Innlandet dårlig stilt på samtlige målestokker EU bruker for å måle innovasjonsaktivitet. Spesielt forskningsinvesteringer er under både nasjonalt snitt og hva man kan forvente fra internasjonale tall. Vi ser også at at FoU-investeringer i Innlandet er områdene vi er desidert dårligst på av de som måles.  

Innovasjonsaktivitet, herunder forskning og utvikling, er viktig - og av økende viktighetsgrad - for en verden i endring. Innovasjonsaktivitet gir oss evne til å tilpasse oss endringene ettersom de kommer, det være seg fra økt internasjonal aktivitet og handel, klimaendringer, så vel som politiske, økonomiske og militære konflikter. Med vår lave innovasjonsaktivitet kan vi stå dårlig stilt til å møte de endringene vi står ovenfor i årene og tiårene som kommer.

Det kan derfor være viktig å øke insentiv for forskning og utviklingsarbeid i regionen for på sikt å heve aktiviteten. Tilgjengelige virkemidler må derfor gjøres kjent og gjerne styrkes og/eller tilpasses regionens store behov. De viktigste virkemidlene per dags dato ligger hos eller administreres av forskningsrådet, Innovasjon Norge, fylkeskommunene (herunder Regionale forskningsfond og Forregion) og EU. 
 
Et grunnsetning fra biologien som lar seg overføre til de fleste av livets arenaer er en omskriving av Darwin og Wallace: «Det er ikke den sterkeste, raskeste eller mest intelligente som overlever, men den som er mest tilpasningsdyktig».

Kontinuerlig innovasjon er en forutsetning for tilpasningdyktighet.