Utfordringer

4.1 Sosioøkonomiske forskjeller

Sosioøkonomi sier både noe om sosiale og økonomiske forhold i en befolkning. Befolkningssammensetningen endrer seg over tid og den sosiale og økonomiske situasjonen er tett knyttet til dette. 

Mange med lav inntekt 

Innlandet er blant fylkene med høyst andel personer i husholdninger med lavinntekt. Andelen har vært lett økende over tid, men holdt seg noenlunde stabil rundt 11-12 prosent de siste årene.

Andel personer med lavinntekt varierer mellom kommunene i Innlandet. I 2022 var det høyest andel i Våler, Rendalen og Engerdal.  Høy andel eldre i befolkningen kan være noe av på forklaringen på forskjeller mellom kommuner, da alderspensjonister har lavere inntekter enn yrkesaktive. 

Nivået av husholdninger med lav inntekt reflekterer også en lavere utdannet befolkning i Innlandet. Høyt utdannede har ofte høy inntekt over livsløpet. De med kortere utdanning enn fullført videregående har ti prosent lavere livsløpsinntekt enn gruppen med fullført videregående. En viktig delforklaring på forskjellene i lønn mellom utdanningsgruppene er forskjeller i sysselsettingsgrad og arbeidstid (kilde: SSB)  

I gjennomsnitt har befolkningen i Innlandet også lavere inntekt enn i resten i Norge. 

Lav husholdningsinntekt bidrar ofte til materielle og sosiale mangler. Det er en klar sammenheng mellom inntekt og helse, hvor helsen blir bedre med økende inntekt.  

Les mer om barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt i kapitel 8.2.1 Barn og unge.

I Innlandet har vi i tillegg en høy og økende andel uføre.

Lavinntekt påvirker helsen

Personer med lavinntekt har oftere mindre sosial kontakt enn personer over lavinntektsgrensen. De bor oftere alene. Å ikke kunne delta på aktiviteter eller utviklingsarenaer bidrar også til at man får svekkede muligheter for kompetanseløft og tilknytting til arbeidslivet (kilde: Furuberg et al., NAV 2018). 

Forskning viser også at utenforskap som følge av lavinntekt gjerne kan «gå i arv», ved at barn som vokser opp i husholdninger med lavinntekt har lavere sannsynlighet for sysselsetting i voksen alder (kilde: Markussen & Røed, 2020).  

I YS’ arbeidslivsbarometer ser man at lav inntekt har sammenheng med risiko for permittering, og at personer med lavinntekt oftere har deltidsstillinger. Undersøkelsen til YS viser også at ansatte med lav utdanning og lav inntekt i størst grad opplever at de har en uinteressant jobb, og har hardt fysisk arbeid. 

Tradisjonelt har det et vært et stort økonomisk og sosialt spenn innad i befolkningen i Innlandet. Motsetningene førte blant annet til framvekst av en aktiv arbeiderbevegelse. Dette har vært med på å legge grunnlaget for velferdsstat og fellesskap som viktige verdier og drivkrefter. 

Deltakelse i og tillit til demokratiske prosesser varierer ut fra blant annet utdanning og inntekt. Høy utdanning korrelerer positivt med høyere tillit til politiske institusjoner og deltakelse i politiske prosesser. Grupper med høy utdanning og høy inntekt er generelt også overrepresentert i folkevalgte forsamlinger (Meld. St. 13: Muligheter for alle) 

Utenforskap i arbeidslivet 

Arbeid og utdanning er ofte porten til sosiale relasjoner, læring og identitet.  

Utenforskap i arbeidslivet er i stor grad knyttet til helseutfordringer eller manglende kompetanse. Helse og kompetanse påvirker også hverandre på forskjellige måter: Lav kompetanse gir høyere risiko for svak og ustabil tilknytning til arbeidslivet, som igjen kan føre til helseutfordringer. 

Mye kompetanseutvikling skjer i arbeidslivet, både gjennom daglig arbeid, kurs og videreutdanning for arbeidstakere. Personer som faller utenfor arbeidslivet på grunn av helseproblemer går glipp av denne kompetanseutviklingen. Jo lenger man er utenfor arbeidslivet, desto mer kompetanseutvikling går man glipp av.

Dette gjør at mange personer som har hatt langvarig fravær fra arbeidslivet kan ha problemer med å komme tilbake i jobb på grunn av utdatert eller manglende kompetanse som ikke samsvarer med etterspørselen i arbeidsmarkedet (Kilde: Fevang, Markussen & Røed, 2020 i NOU 2019: 7).

4.2 Demografisk utvikling

Hva er demografisk utvikling og hvorfor er det viktig å ha kunnskap om denne? 

Demografisk utvikling handler om forandringer i antall, sammensetning og fordeling av en befolkning over tid. Forståelsen av demografisk utvikling er viktig for å kunne forstå samfunnets behov og utvikling, spesielt når det gjelder tjenester innen helsevesen, utdanning, bolig og arbeidsmarked. Endringer i demografien kan også ha store økonomiske og politiske konsekvenser, og påvirke samfunnet generelt.

I Innlandet bor det om lag 374 000 mennesker. Den største kommunen i antall innbyggere er Ringsaker, med cirka 35 500. Folketallet i fylket har økt gjennom årene, takket være innvandring. Grunnet krigen i Ukraina økte innvandringen betydelig i 2022/2023, men denne innvandringen forventes å bli gradvis redusert.  

Antall fødsler har vært minkende.  Likevel vil folketallet i Innlandet fortsette å øke framover, men vi vil få en mer utfordrende befolkningssammensetning.  Dette er mest på grunn av at flere lever lenger og færre er i yrkesaktiv alder.

4.2.1 Demografien i Innlandet

Sentraliseringen i Innlandet har forsterket seg gjennom de senere år, med stadig flere som flytter til de større byene. Nesten 60 % av innlendingene bor i en by, mot 82 % i Norge. Nærmere 1 av 3 bor i en av de fem største byene: Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Elverum og Kongsvinger.

​Innlandet har likevel Norges laveste andel av befolkningen i byer og tettsteder. Det gjenspeiler også vår næringsstruktur med jord- og skogbruk over hele fylket. 

En såkalt sentralitetsindeks ble sist beregnet av SSB i juni 2023. Den sier noe om hvor enkelt det er å nå servicefunksjoner og arbeidsplasser for kommunens innbyggere. 1000 representerer høyst mulig sentralitet:

Et flertall av fylkets kommuner defineres med lav sentralitet, og 23 av fylkets 46 kommuner tilhører kategoriene av minst sentrale kommuner (kategori fem og seks).

Les mer om sentraliseringsindeksen på ssb.no

​Folketall

Innlandet hadde 373 628 innbyggere per 1. januar 2023. Fra 2013 til 2023 har folketallet steget med 2,2 % for Innlandet samlet sett. Til sammenligning har folketallet i hele landet gjennomsnittlig steget med 8,7 % i samme periode.

Selv om folketallet totalt for Innlandet har gått opp, så har veksten vært skjevt fordelt mellom kommunene. Folketallet har gått ned i et flertall av de 46 kommunene i Innlandet. Få kommuner har hatt vekst i antall innbyggere i arbeidsaktuell alder, og antall barn og unge.

Fra 1990 til 2022 gikk folketallet ned i 30 av 46 kommuner i Innlandet. Bare 16 kommuner har vekst i antall innbyggere i arbeidsaktuell alder (20- 66 år), og kun seks kommuner har vekst i antall barn og unge (under 20 år).

Finn flere tall for folketallsutviklingen på Innlandsstatistikk.

Den demografiske utvikling er også omtalt i folkehelseoversikten.

Innvandring

Innvandring har i senere år vært en stor bidragsyter til befolkningsveksten i Innlandet. Uten innvandring fra utlandet ville det ha vært en betydelig befolkningsnedgang i nesten samtlige av kommunene i vårt fylke.

Norge hadde i per 1.1. 2023 omtrent 16 % innvandrere (20 % innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre). Innlandet har en lavere andel innvandrere enn landet ellers, på ca. 11 % av befolkningen (13 % for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre).

Etnisk mangfold

Innlandet er også et grenseområde og har et etnisk mangfold med både urbefolkning og minoriteter. Vi har både sørsamisk urbefolkning og skogfinner, romani/tatere, jøder og kvener. 

Les mer om etnisk mangfold i kapittel 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn

Fødselsunderskudd

Innlandet har i senere år opplevd det som kalles fødselsunderskudd. Det betyr at antall barn som blir født i Innlandet er lavere enn antall personer som dør.

Fruktbarhetstallene er tidenes laveste og mors alder ved første fødsel går opp. Det har også vært en utvikling hvor kvinner i fruktbar alder flytter fra regionen og distriktene, for eksempel i forbindelse med utdanning. Dette betyr alt i alt at vi får en lavere andel barn og unge i Innlandet, og det bidrar til at det forventes svak vekst i folketallet i Innlandet som helhet fremover. 

Forsørgerevne og høy alder

Lavere andel i forsørgere, innebærer at forsørgerevnen for eldre går ned. Forsørgerevnen for eldre er antall forsørgere (befolkning mellom 18 og 66 år), delt på antall som skal forsørges (befolkning over 66 år). Forsørgerevnen for Innlandet er lavere enn for det norske gjennomsnittet. Det blir stadig flere eldre som skal forsørges av en synkende andel personer i arbeidsaktuell alder.

Innlandet er det fylket i landet med høyest andel av personer over 67 år og den laveste andelen unge under 20 år i befolkningen. Disse demografiske trekkene er ventet å forsterke seg de neste 30 årene.

I 2023 utgjør andelen eldre i Innlandet (over 67 år) nesten 21 % av fylkets befolkning. Ifølge SSB vil denne andelen fortsette å øke kontinuerlig frem til 2050.

Per 1. januar 2023 var det 21 681 personer i Innlandet som var 80 år og over, noe som utgjør 6,1 % av befolkningen til Innlandet.

Studenter og deltidsinnbyggere

Studenter og deltidsinnbyggere representerer innbyggere som oppholder seg i Innlandet store deler av året uten å være registrert en del av befolkningen i fylket.

Ved Høgskolen i Innlandet var det ved oppstart høsten 2022 registrert 14 951 studenter. Ved NTNU på Gjøvik var det høsten 2022 registret totalt 3923 studenter, og av disse kommer 2852 fra andre land og andre fylker i Norge.

Med ca. 90 000 fritidsboliger er Innlandet Norges største hyttefylke. Basert på erfaringstall og analyser anslår analysefirmaet Menon Economics at private fjellhytter har omtrent 150 gjestedøgn per år, noe som tilsier at Innlandet har rundt 12 millioner gjestedøgn per år i private hytter.

I tillegg kommer gjestedøgn knyttet til utleie av private hytter, Airbnb, besøk hos slekt og venner og dagsbesøk.

Den økende byggingen av hytter og økt bruk av fritidsboliger i helger og ferier gjør at folk tilbringer en større del av tiden i rurale områder enn innbyggertallene skulle tilsi. Dette viser at det er et ønske hos mange i Norge om å ta del i både byenes og distriktenes goder.

Les mer om deltidsinnbyggeren i kapittel 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn.

4.2.2 Folketallsfremskriving for Innlandet

Vi kan i tida framover forvente å bli flere, samtidig som sammensetningen og den geografiske fordelingen av befolkningen trolig vil endres. Det forventes at det vil være en vekst på 3,7 prosent for Innlandet totalt i hovedalternativet for framskrivning frem til 2050.

Unge og eldre

Når det gjelder antall barn og unge (0-20 år), er det i hovedalternativet en forventet nedgang på 5% i 2050 sammenliknet med 2022. Relativt sett betyr det at gruppen av barn og unge vil utgjøre en mindre del av Innlandets samlede befolkning.

Samtidig vil gruppene på 80-89 år og over 90 år øke betydelig i perioden. Andelen av befolkningen i Innlandet som er over 80 år frem mot 2050 forventes å være høyere i Innlandet enn i Norge som helhet. Andelen av barn og unge forventes samtidig å være lavere i Innlandet enn i Norge som helhet.

I 2030 er det forventet at alle kommunene i Innlandet har en høyere andel innbyggere over 67 år enn innbyggere under 20 år. Andelen eldre i Innlandet er beregnet å være høyest sammenlignet med andre fylker i Norge. 

Det å beholde og rekruttere yngre kvinner i distriktene, er en forutsetning for å gjøre noe med fødselsunderskuddet i Innlandet.

Sentralisering blir tydeligere

Ser vi på enkeltkommunene, forventes det nedgang i folketallet for halvparten av kommunene i Innlandet. Det ser ut til at stadig flere vil trekkes mot de mest folkerike kommunene i Innlandet, slik at sentraliseringen vil bli enda tydeligere.

Les mer om befolkningsutviklingen

Synkende elevtall

For skoleåret 2021/2022 var elevtallet 12 021 ved de 23 videregående skolene i Innlandet fylkeskommune. Elevtallet i videregående opplæring er synkende. 

Antall elever i grunnskolen i dag viser at elevtallet i videregående skole vil fortsette å gå ned i Innlandet i årene som kommer. Nedgangen varierer mellom regionene.

Innlandet får en endring fra 4463 elever som går 10. trinn skoleåret 2021/2022, til 3719 elever i skoleåret 2030/2031. Antall elever som avslutter grunnskolen de neste ni årene ser dermed ut til å gå ned med rundt 700 elever. 

Tallene inkluderer både offentlige og private skoler, samt kommunene Lunner og Jevnaker. 

4.2.3 Hvorfor er demografien en utfordring?

Distriktene er gjennomgående preget av kombinasjonen liten befolkning og store avstander. Dette skaper avstandsutfordringer i forbindelse med både jobb, tjenesteorganisering og hverdagslivet i stort og smått.

Dette gjelder så vel innad i enkeltkommuner som i regioner hvor distriktskommuner er lokalisert. Tjenestetilbud, lag og foreninger og alle institusjoner som krever et visst befolkningsunderlag for å fungere, vil møte utfordringer i en situasjon der folketallet går tilbake og befolkningen eldes. 

4.3 Helse- og velferdstjenester under press

Kommunene har ansvar for å sørge for gode og forsvarlige helse- og sosialtjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. Staten har ansvar for å sikre like rammevilkår gjennom regelverk og økonomiske rammer.

Kommunenes økonomiske forutsetninger for å levere tjenester er forskjellig. Inntektssystemet skal bidra til et likeverdig tjenestetilbud i hele landet, utjevnet for belastning med lange reiseavstander, alderssammensetning og ulike levekår.

Et viktig formål med inntektssystemet er å bidra til at kommunene og fylkeskommunene kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne gjennom å kompensere for slike ufrivillige kostnadsforskjeller (Kilde: regjeringen.no).

Kommuneøkonomi i Innlandet

Ti kommuner i Innlandet gikk med underskudd i 2022. Fem kommuner hadde ikke rapporten innen fristen (Kilde: Kostra/SSB).

Statsforvalteren vurderte i 2022 at sju kommuner i Innlandet hadde lite økonomisk handlingsrom (rød farge i kartet under). 26 kommuner (gule) hadde moderat handlingsrom. To kommuner er innmeldt i ROBEK, som innebærer at Statsforvalteren blant annet må godkjenne budsjett og tiltak for å få økonomien i balanse. Kommuner med kraftproduksjon har generelt en sterk økonomi (grønne kommuner).

Krevende å levere lovpålagte tjenester

For kommuner med lavt befolkningstall er det krevende å tilby lovpålagte tjenester innenfor rammene de er tildelt. Samtidig preges de fleste kommunene av fraflytting og en aldrende befolkning. De yngre flytter ut av kommunene mens de eldre blir igjen.

Den demografiske utviklingen med færre barn og unge og flere eldre innebærer behov for å vri bruken av ressursene i kommunene, fra tjenester rettet mot barn og unge til tjenester rettet mot eldre.

Det blir også færre yrkesaktive per eldre. Fraflytting påvirker rammetilskudd og skatteinntekt (frie inntekter) negativt.

Ifølge Nasjonal helse- og sykehusplan kan den demografiske utviklingen føre til at de mest sårbare distriktskommunene vil få vanskeligheter med å tilby likeverdige helse- og omsorgstjenester som møter innbyggernes behov. Noen steder kan dette bety at de ikke vil være i stand til å oppfylle sitt ansvar for helse- og omsorgstjenester i form av hjemmesykepleie, sykehjemsdrift og fastlegetjenester (Kilde: NOU 2020:15, s. 119).

Generalistkommuneutvalget peker på at generalistkommunesystemet er under økende press. Det blir mer krevende for alle kommuner å ivareta det samme ansvaret når forskjellene mellom kommunenes forutsetninger blir større. Særlig små og usentrale kommuner har utfordringer med å oppfylle lovfestede krav. 

Les mer i kapittel 8.6 Helsetilstand og livskvalitet

Kompetansemangel i kommuner

Forventet befolkningsutvikling er en reell forutsetning for kommunenes planlegging. Dette må legges til grunn, ikke ses bort fra.

Utvikling i folketall har betydning for både lokalsamfunn og for kommunen som organisasjon. Ønsket utvikling av lokalsamfunn forutsetter god samfunnsplanlegging, men mange distriktskommuner har svært få ansatte til å jobbe med samfunnsplanlegging. 80 % av kommunene med under 5 000 innbyggere har mindre enn ett årsverk til samfunnsplanlegging. Kommuner med lavt innbyggertall har vansker med å etablere et fagmiljø (Kilde: NOU 2020:15, s. 79).

Økning i antall eldre fører til økt behov for helse- og omsorgstjenester og dermed økt behov for personell i helse- og omsorgssektoren. Nasjonalt anslås det behov for 35 % flere helsearbeidere fram mot år 2035 (Kilde NOU 2020:15, s. 113).

Vekst i andel eldre kommer i tillegg til utfordring med antall yngre som mottar helse- og omsorgstjenester. Om lag 40 % av personene som mottok kommunale helse- og omsorgstjenester i 2019, var under 67 år. Det er en utfordring at færre er i stand til å jobbe samtidig som behovet for personell øker.

Høy andel uføre i Innlandet

Andelen uføre i alderen 18-67 år i Innlandet har gjennom en årrekke ligget betydelig høyere enn andelen uføre i landet. 80 % av dem som mottar uføretrygd er 100 % uføre. 20 % er delvis uføre.

Det er svært store forskjeller i andelen uføre mellom kommunene i Innlandet. Kommunen med lavest andel uføre ligger godt under 10 %, mens kommunen med høyest andel uføre ligger over 20 %. Utviklingen bidrar til at sosioøkonomiske forskjeller i samfunnet forsterkes.

Økende levealder gir økt omsorgsbehov

Forventet levealder ved fødsel i Norge er 84,6 år for kvinner og 81,2 år for menn. Dette gjelder for dem født mellom 2018 og 2022.

Innlandet er blant fylkene med lavest forventet levealder med 83,7 år for kvinner og 80,4 år for menn. Innlandet har hatt en svakere økning i forventet levealder enn for eksempel Oslo de siste 30 årene (Kilde: SSB, tabell 05797).

Økt levealder vil i seg selv medføre at flere blir diagnostisert med demens. Demens krever stort omsorgsbehov. Befolkningen i Innlandet er eldre enn gjennomsnittet i Norge, og har derfor også en høyere andel med demens. Andelen med demens er 2,40 % i Innlandet. Gjennomsnittet i Norge var 1,88 % i 2020.

Om lag tre fjerdedeler av beboerne på sykehjem har demens som hoved- eller bidiagnose. Om lag 88 000 nordmenn lever med demens i Norge. Forekomsten er anslått å fordoble seg innen 2040, hvis det ikke kommer nye behandlingsmetoder mot sykdommen (Kilde: NOU 2020:15, s. 114).

Oversikt over Innlandet i demenskartet.no

Kommuner som relativt sett har et lavt nivå av både helsetjenester i hjemmet og institusjonstjenester til eldre, har ofte høyere nivå av liggedager på sykehus for utskrivningsklare pasienter enn andre kommuner.

Størst variasjon i kommunale helse- og omsorgstjenester finner vi for rehabilitering i og utenfor institusjon, tildeling av individuell plan og bruk av fysioterapeuter (Kilde: Stortingsmelding 15 2017-2018).

4.4 Utenforskap og uhelse

Utenforskap og uhelse blir sett på som en utfordring i Innlandet fremover.

Utenforskap beskriver en situasjon der enkeltmennesker eller grupper av mennesker står utenfor samfunnet ellers, for eksempel der de ikke deltar i arbeidsliv eller tar utdanning, eller der de mangler språklig eller kulturell tilknytning til samfunnet ellers (Kilde: Store norske leksikon).

Uhelse beskriver et samlebegrep på fenomener som virker nedsettende på evnen til normal eller ønsket livsutfoldelse slik som sykdommer og funksjonssvikt (Kilde: Store medisinske leksikon).

Kapittelet vil ta for seg deler av utfordringene av utenforskapet og uhelse i Innlandet.

Frafall i skolen

De fleste som har fullført grunnskole, starter på videregående opplæring. I Innlandet går ca. 98 % av hvert årskull videre fra grunnskole til videregående skole.

Den mest brukte indikator for gjennomføring tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år for studieforberedende og seks år for yrkesfaglige utdanningsprogram.

En større andel jenter enn gutter gjennomfører videregående opplæring i løpet av fem/seks år. Dette gjelder nasjonalt og i Innlandet.

Les mer om utdanning på Innlandsstatistikk.no.

Les mer om oppvekst- og levekårsforhold i kapitel 8.2 Oppvekst og levekårsforhold.

Utenfor arbeidsliv

Unge som står utenfor både skole, opplæring og arbeid kalles i dag gjerne NEET.

I Innlandet i 2021 var det 10 % av personer i alderen 15–29 år som passet inn under definisjonen av NEET. I kommunene varierer andelen fra 4 til 18 %.

Per desember 2021 var 4100 unge voksne mellom 20 og 29 år i Innlandet uten arbeidsforhold, ikke i utdanning, ikke næringsdrivende eller med ytelser fra NAV. 

Les mer om ungt utenforskap på innlandsstatistikk.no. 

Les mer om ungt utenforskap i kunnskapsgrunnlaget til Regional plan for det inkluderende Innlandet 

Økonomiske barrierer for deltakelse i fritidsaktivitet

I en ny studie fra 2022 om frivillige organisasjoners arbeid for inkludering av barn og unge, innleder Erdvik og Ervik med at «deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er en viktig kilde til fellesskap, tilhørighet og mestring for barn og unge. Aktiv deltakelse kan bidra til bedre oppvekstsvilkår og demokratilæring og å motvirke fattigdom, utenforskap og ensomhet. Personer som engasjerer seg i frivillighet som unge, engasjerer seg også oftere når de har blitt voksne» (Erdvik og Ervik, 2022). 

Fra Ungdata.no (2021) ser vi at 43 % av barn og unge i Innlandet er med i organiserte aktiviteter. 35 % har deltatt på et idrettsarrangement siste måned, og 8 % har vært i en fritidsklubb siste måned.

Les mer om deltakelse i fritidsaktivitet i kapitel 4.7 Godt og mangfoldig idretts- og friluftsliv. 

Les mer om deltakelse i fritidsaktivitet i kunnskapsgrunnlaget til Regional plan for det inkluderende Innlandet

Fysisk og psykisk sykdom

Befolkningens helse og livskvalitet er sentrale faktorer i den sosiale dimensjonen av bærekraft, og påvirker grad av inkludering. Menneskelige behov bør ivaretas for at utviklingen skal være bærekraftig.

Fysisk og psykisk helse henger sammen, og en psykisk lidelse kan gi økt risiko for fysiske helseproblemer. Egenvurdering av helse er ansett som en viktig helseindikator. Hvordan en person vurderer sin egen helse, gir god informasjon om forbruk av helsetjenester, framtidig sykelighet og dødelighet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse rapporterte 79 % av befolkningen i Norge i 2019 at de hadde god eller svært god helse. Arbeidsledige, både kvinner og menn, rapporterer egen helse som dårligere enn folk som er i arbeid. 

Utdanningsnivå og helse har sammenheng i form av dødelighet, slik at de med lavest utdanningsnivå har høyest dødelighet. I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte 67 % god eller svært god helse. Blant de med grunnskoleutdanning eller lavere er andelen 48 % hos kvinner og 53 % hos menn. Blant de med høyskole eller universitetsutdanning 4 år eller lengre var andelen 80 % hos både kvinner og menn. 

Gjennomsnitt psykiske plager (HSCL-5) i folkehelseundersøkelsen i Innlandet var 1,57 (skala 1-4). Blant de med grunnskoleutdanning eller lavere er andelen 1,82 hos kvinner og 1,69 hos menn. Blant de med høyskole eller universitetsutdanning 4 år eller lengre var andelen 1,48  hos både kvinner og 1,42 hos menn. 

14 % rapporterte i folkehelseundersøkelsen i Innlandet at hverdagen i stor grad er påvirket grunnet helseproblemer.  Høy livskvalitet har sammenheng både med bedre fysisk helse og færre psykiske plager og lidelser. 

Les mer om fysisk og psykisk sykdom i kapittel 8.6 Helsetilstand

Les mer om fysisk og psykisk sykdom i kunnskapsgrunnlaget til Regional plan for det inkluderende Innlandet

Psykisk helse blant ungdom

I Ungdata-undersøkelsen for 2024 blir ungdom spurt om hvor fornøyd de er med livet sitt. De får også spørsmål om positive følelser og tanker, som hvor glade og energiske de er, om de føler mestring og nytte, og hvordan de ser på seg selv. Resultatene viser at de fleste ungdommer har det bra. De fleste er fornøyde med seg selv og livet sitt, og mange føler at livet deres har mening. De aller fleste ungdommer gir uttrykk for en hverdag preget av glede og energi, og mange opplever mestringsfølelse, framtidsoptimisme og at de føler seg nyttige. 

Det er en høyere andel av guttene enn jentene som rapporterer om positive følelser ofte eller hele tiden. De fleste ungdommer fornøyde med helsen sin, men det er en tendens til at flere blir mindre fornøyde etter hvert som de blir eldre ungdom.

Samtidig er det også en del som gir uttrykk for at ikke alt er like bra, og det er sosioøkonomiske forskjeller i livskvalitet. Det er en større andel jenter enn gutter som melder om psykiske helseplager siste uke. 60 % av jentene har bekymret seg for mye om ting, og 46 % har følt at alt er et slit. Blant guttene er det 27 % som bekymrer seg for mye om ting og 26% har søvnproblemer. 

De fleste er ikke plaget av ensomhet. Over halvparten var ikke plaget i det hele tatt i Innlandet. Ensomhet er mer utbredt blant jenter enn blant gutter. 26 % av jentene og 15 % av guttene har vært mye eller veldig mye plaget av ensomhet siste uka. Andelen som har følt seg mye eller veldig mye plaget av ensomhet har økt fra 17 % i 2012 til 20,5 % i 2024.

Å ha noen å snakke med om vanskelige eller triste ting kan være avgjørende når problemer dukker opp. 77 % av ungdommene svarer at de har en å snakke med når man føler seg utenfor eller trist. 16 % vet ikke, mens 8 % svarer at de ikke har noen å snakke med. Det er ikke vesentlige kjønnsforskjeller på dette spørsmålet. 

Cirka 1/3 av elevene oppgir mye opplevd press når det gjelder å gjøre det bra på skolen og når det gjelde å se bra ut eller å ha en fin kropp. Få elever (4%) opplever mye press knyttet til å ha mange følgere og likes på sosiale medier. Presset oppleves som litt større når det gjelder å gjøre det bra på videregående. Presset om å gjøre det bra i idrett er størst for elever på ungdomsskolen (Kilde: ungdata.no.)

Diskriminering av etniske minoriteter

En undersøkelse viser at mange i befolkningen har lite kunnskap om samer og nasjonale minoriteter, og har negative holdninger til disse gruppene. I tillegg ser vi at en betydelig andel har observert hatprat mot jøder, samer, romer og romani/tatere de siste 12 månedene (kilde: Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge ved Norges institusjon for menneskerettigheter).

Les mer om etniske minoriteter i kapittel 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn. Her skriver vi også om utenforskap blant innvandrere. 

Rus og doping

Å forebygge kriminalitet og rus er en viktig samfunnsoppgave, og samtidig har det også stor betydning for det enkelte individet. Det kan være forebyggende å skape gode oppvekstsvilkår med inkludering, tilhørighet og toleranse for mangfold, med omsorg, tilstedeværelse, nærhet og dialog. 

I folkehelseundersøkelse i Innlandet er gjennomsnittet på 8,95 på en skala fra 0-10 på trygg i nærmiljøet. 

Antidoping Norge har inntrykk av at ungdom har mer liberale holdninger til bruk av dopingmidler enn tidligere og at bruken i enkelte treningsmiljøer er i ferd med å bli normalisert. Dopingbrukere i Norge mottar behandling gjennom Steroideprosjektet (TSB), og 76 % av brukerne er vanlige folk som ikke driver med idrett, fitness eller kroppsbygging.

Anabole steroider anses å stimulere samme belønningsmekanismer som narkotika, men ikke i samme utstrekning og heller ikke på samme akutte måte.

I Ungdata-undersøkelsen 2021, svarer mer enn 600 elever i Innlandet ja på spørsmålet "Kunne du tenke deg å bruke ulovlige dopingmidler for å få større muskler?" 1000 elever svarer ja på spørsmålet "Kunne du tenke deg å bruke ulovlige dopingmidler for å gå ned i vekt? (Kilde: Antidoping Norge, 2023)

Les mer i kapittel 8.5.3 Bruk av tobakk og rusmidler. 

LHBTQ

LHBTQ er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interkjønnspersoner og queer-personer. Mye tidligere forskning har funnet indikasjoner på at det kan være enklere for skeive å bo i større byer, enn på bygda. 

Les mer i kunnskapsgrunnlaget til Regional plan for det inkluderende Innlandet

Mostphotos

De nasjonale livskvalitetsundersøkelsene viser at seksuell orientering ser ut til å ha betydning for personers livskvalitet. Skeive oppgir i større grad at de er mindre tilfreds med livet sammenliknet med befolkningen generelt, særlig når det gjelder egen økonomi og psykiske helse.

På undersøkelsens overordnede spørsmål om tilfredshet med livet alt i alt, oppgir 26 % av befolkningen at de er svært tilfredse og 22 % at de er lite tilfredse med livet. Blant skeive er andelen som er svært tilfreds med livet 21 % og 34 % er lite tilfreds med livet i alt.

Ungdom med annen seksuell orientering enn heterofil er også mindre tilfreds med livet enn de som er heterofile.

Til tross for at begge gruppene scorer høyt på mange indikatorer på god livskvalitet, er det likevel tydelige forskjeller. Det er for eksempel dobbelt så mange ensomme, og dobbelt så mange som rapporterer om psykiske plager, blant dem som har annen seksuell orientering enn heterofili (kilde: oslomet.no).

Digitalt utenforskap

Spesielt eldre kan oppleve utenforskap som følge av digitale løsninger som oppleves som krevende (såkalt digitalt utenforskap).

En kartlegging av befolkningens digitale kompetanse og deltakelse viser at en betydelig andel eldre har svake grunnleggende ferdigheter, noe som kan være et hinder fra å delta i dagens samfunn. Kun 5 % av befolkningen som er 60 år og eldre har såpass stor og bred digital erfaring at det kategoriseres som sterke grunnleggende digitale ferdigheter. Blant befolkningen under 60 år er denne andelen på 75 %.

Mange eldre mangler erfaring med digitale oppgaver man ofte møter krav til i samfunnet, som å bruke nettsider, nettskjema og digital id. Digital sikkerhet er også et betydelig kunnskapshull hos mange i den eldre befolkningen (kilde: Kompetanse Norge - Befolkningens digitale kompetanse og deltakelse, 2021).

I Innlandet har Helseinn, 14 kommuner, bedrifter og Pensjonistforbundet gått sammen om et prosjekt for felles innsats mot ensomhet og utenforskap blant eldre 

Les om prosjektet mot digitalt utenforskap på helseinn.no

Les mer i kapittel 5.5 Digital og teknologisk kompetanse

Utenfor-regnskapet

Utenfor-regnskapet er en økonomisk beregningsmodell som viser hva kommunen potensielt kan spare på å forebygge fremfor å reparere. Det er skreddersydd for bruk i kommunesektoren.

Les mer om utenfor-regnskaper på ks.no