Kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien 2024–2028
3 Miljømessig bærekraft
I et miljømessig bærekraftig samfunn tar vi vare på naturen som en fornybar ressurs for mennesker. Vi er fundamentalt avhengig av at jorda fortsetter å fungere som et overordnet økologisk livssystem. Verden står i en natur- og klimakrise, som fører til global oppvarming og klimaendringer. Havet og lufta blir varmere, økosystemer blir ødelagt, og det blir mer ekstremvær.
Klimaendringene fører til at samfunnet vi lever i må endres - både for å forhindre ytterligere oppvarming, og for å tilpasse oss de endringene som skjer. For innlandssamfunnet betyr dette at vi oftere vil oppleve episoder med store nedbørsmengder som igjen fører til flom og skred.
Ekstremværet «Hans» som rammet Innlandet 7. til 9. august i 2023 er det nyeste eksemplet. Kostnadene som følge av ekstreme nedbørsmengder og store skader er enorme.
En annen miljøkrise, som henger sammen med klimakrisen, er tapet av verdens naturmangfold. FNs naturpanel melder at naturmangfoldet, slik som ville dyr og økosystemer, aldri før har vært så truet som det er i dag (kilde: FN om bærekraftig utvikling).
For å omstille innlandsamfunnet må vi:
- redusere klimagassutslippene
- omstille samfunnet til en sirkulær økonomi
- utnytte naturressursene våre samtidig som vi ivaretar det biologiske mangfoldet og kulturarven
- lage et robust og klimatilpasset samfunn
- restaurere natur
- utnytte mulighetene som et endret klima gir oss
- ta vare på og utvikle arealene våre på en bærekraftig måte
Utfordringer
3.1 Forurensning
Det er mange faktorer som forurenser natur, vann og luft. I sentrumsområder, der det bor og virker flest mennesker, er forurensingen størst. Tilførsel, utslipp og avrenning av næringsstoffer, partikler, bakterier, tungmetaller og søppel fra jordbruk, punktutslipp fra store og små avløpsanlegg, lekkasjer fra avløpsledninger, skogbruk, avrenning fra gamle gruver og deponier, fra veibygging og veitrafikk, miljøgifter fra industri og overvann er eksempler. I senere år har også betydningen av lys- og støyforurensning fått økende oppmerksomhet.
Hva er forurensning?
Forurensning er spredning av stoffer til luft, vann eller jord som fører til ulempe eller skade på helse eller trivsel for mennesker, dyr og planter. Begrepet forurensning omfatter også plagsom støy, lys og nedfall som gir radioaktiv stråling (kilde: Store norske leksikon).
Grunnforurensning
I Norge er det strenge krav til utslipp av miljøgifter. Det er i dag 75 stoffer og stoffgrupper på prioritetslisten til norske myndigheter, og målet er stoppe utslippet av disse. Forekomster av miljøgifter i grunnen er ofte forårsaket av utslipp fra tidligere industri, avfallsfyllinger eller annen næringsvirksomhet. I Innlandet er det registrert mange steder med grunnforurensing, og opplysninger om disse er å finne i grunnforurensingsdatabasen. Opplysningene er i stor grad hentet gjennom kartlegging og registrering av saker som forurensningsmyndighetene har kjennskap til (Miljødirektoratet).
Miljøgifter er stoffer som forblir i miljøet i lang tid, hoper seg opp i levende organismer og har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige i miljøet. Målet er å stanse bruken og utslippene av dem.
Vann
I Innlandet har vi mange elver, bekker og sjøer, og disse deles inn i hele 3 416 vannforekomster. Av disse er 80% i god eller svært god tilstand, og relativt lite påvirket. De resterende 20 % av vannforekomstene påvirkes slik at det går ut over kvaliteten på vannet.
Miljøtilstanden beskriver hvordan det står til med vannet vårt.
Miljøtilstanden måles etter parametere som er definert i vannforskriften, og det kan vurderes etter både økologisk og kjemisk tilstand. Økologisk tilstand sier noe om mulighetene for å opprettholde gode og velfungerende økosystemer og deles inn i fem tilstandsklasser fra svært god til svært dårlig. Kjemisk tilstand baseres på tilstedeværelse av gitte miljøgifter og er enten god eller dårlig.
Det er god vannkvalitet når vannet er forholdsvis lite påvirket og det livet som naturlig er til stede ikke er endret. Gjennom å sikre en best mulig råvannskvalitet vil man også redusere behovet for vannrensing i drikkevannskildene.
Les mer i vannforskriften
Miljøtilstand- og miljømål-klassifisering
Gjennom vannforskriftsarbeidet og regionale planer for vannforvaltning har vi vedtatt miljømål for alle bekker, elver, sjøer og grunnvann i Innlandet. For en del vannforekomster må vi forbedre miljøtilstanden for å nå de vedtatte miljømålene.
Landbruk og avløp påvirker vannet
De største kildene til påvirkning på vannet i Innlandet er landbruk og avløp. Avrenning fra mindre avløpsanlegg som ikke tilfredsstiller rensekravene er registrert som en påvirkning på over 1000 vannforekomster.
De siste årene har tilstanden i Oslofjorden også blitt kraftig forverret. Hovedårsaken til dette er økt nitrogeninnhold i fjorden som følge av utslipp fra avløp og jordbruk i elvene rundt Oslofjorden.
Innlandet står for en betydelig andel av næringstilførselen. Innlandet bidrar til dette gjennom at vannet fra våre områder ender i Drammensvassdraget og Glomma, og til slutt i Oslofjorden. Vi har derfor en stor oppgave de neste årene i å få redusert disse utslippene. Dette krever store tiltak, spesielt i landbruket og i kommunalt og privat avløp.
Les mer om Oslofjordplanen
Les mer om vannforvaltning
Opplysninger om tilstanden til vannet finner vi i databasene Vannmiljø og Vann-nett.
Kilder til vannforurensning
Gamle gruver er en del av vår historie, men de fører også til forurensning ved at det i områder med nedlagte malmgruver ligger hauger med metallholdige avfallsmasser (velter).
Når avfallet i veltene blir eksponert for luft og vann oppstår en kjemisk reaksjon som medfører at metaller løses og vannet fra veltene blir forurenset. Vannet renner til bekker og elver, og bidrar til forurensning av vassdragene.
Et eksempel på dette er elva Folla som renner forbi Folldal gruver. Elva er tom for liv på en lang strekning.
I Innlandet er det stor aktivitet i bygge- og anleggsbransjen, både på vei, bane og innen boligbygging.
Anleggsarbeid kan medføre betydelig skade på miljøet ved blant annet at store mengder partikler/slam og en rekke andre forurensningskomponenter finner veien til vann og vassdrag.
Overskuddsmasser som ikke er forurenset fra bygge og anleggsvirksomhet kan innebære en risiko for forurensing som kan gi negative miljøeffekter.
Søppel og plast som ikke plukkes opp på land vil med stor sannsynlighet havne i elver, vann og til slutt i havet. Tiltak mot landbasert forsøpling og forsøpling langs vassdrag og sjøer i Innlandet henger derfor nøye sammen med bekjempelsen av marin forsøpling.
Du finner informasjon om ryddeaksjonene i Innlandet på ryddenorge.no.
Avrenning fra landbruk omfatter ulike forurensningskilder fra både jordbruk og skogbruk.
Avrenning fra jordbruk fører med seg næringssalter som fosfor og nitrogen, samt at det skjer en erosjon av jordpartikler. Dette kan føre til overgjødsling i vann og vassdrag. Tilføres det mer næring gjennom husdyrgjødsel eller kunstgjødsel enn det plantene på det dyrkede arealet tar opp, vil dette gi en økt tilførsel av næringsstoffer til omkringliggende vann og vassdrag. Den økte mengden næringsstoffer vil da føre til økt algevekst og gjengroing samt redusert oksygennivå i vannet. Dette endrer de naturlige økosystemene, og vil blant annet føre til at mange arter ikke lenger overlever.
Skogbruk kan også påvirke vann og vassdrag. De første årene etter hogst øker avrenningen av næringsstoffer fra området. En ser også påvirkninger som erosjon med økt jordtap til vann ved kjøreskader og feil markberedning.
Det er generelt mindre kunnskap om bidrag til avrenning fra skogbruk i forhold til jordbruk. Matjord og gjødsling er forutsetning for jordbruksproduksjon, og tap av disse ressursene kan føre til skade på både miljøet, klimaet og bondens økonomiske resultat.
Avløpsvann er en kilde til forurensing fordi det inneholder næringssalter og organisk materiale, og kan også inneholde andre typer forurensning. Etterslepet på investeringsbehovet ved kommunalt eide vann- og avløpsanlegg er estimert til 332 milliarder kroner de neste 20 årene (Kilde: Norsk vann).
Befolkningsvekst, skjerpede myndighetskrav, klimatilpasning og overvann, styrket sikkerhet samt økt fornyelsestakt på ledningsnettet, er utfordringer som driver frem behovet for investeringer.
Avløpsledningene er sårbare for lekkasjer og innlekk av fremmedvann. Vi deler renseanleggene inn i store og små anlegg. I Innlandet har vi totalt 226 store og 53 890 mindre renseanlegg. Mange av anleggene tilfredsstiller ikke dagens rensekrav.
Vann påvirkes av diffus avrenning og utslipp fra transport og infrastruktur knyttet til vei.
Diffuse utslipp til vann kan for eksempel være avrenning av overvann.
I tillegg er en del vannforekomster påvirket av fysiske endringer knyttet til f.eks. veikryssing av vassdrag, utfylling langs vassdrag og inngrep i kantsonen på grunn av liten avstand til vassdragene.
Andre påvirkninger fra samferdsel er knyttet til flytransport og jernbanetransport.
Påvirkningene fra samferdsel kan blant annet føre til økt erosjon og utvasking av næringsstoffer, partikkeltransport, tilslamming, vandringshindre og endrede kantsoner som påvirker den økologiske og kjemiske tilstanden i vannet.
Overvann er vann som renner av fra tette flater. Overvann fra vei og urbane områder kan være forurenset
- av ulike stoffer fra overflatene
- fra aktivitet som foregår på overflatene som for eksempel biltrafikk
- utslipp fra lekkasjer, søl og akutte uhell
- atmosfærisk nedfall av forurensninger som kan inkludere nedfall fra industri, trafikk, fyring, støv osv. i nærområdet
Les rapporten Forurensinger i overvann fra urbane flater – vannmiljømål og rensetiltak
Luft
Hvor forurenset utelufta er måles som svevestøv (PM10 og PM2,5), nitrogendioksid (NO2), bakkenær ozon (O3) og svoveldioksid (SO2), og er de viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensing i byer og tettsteder i Norge.
Den største kilden til lokal luftforurensning i norske byer og tettsteder er veitrafikk med utslipp av eksos og veistøv fra piggdekkbruk. Vedfyring og oljefyring er også en viktig kilde til partikkelutslipp. Luftkvaliteten skal være under juridisk bindende grenseverdier, som er satt i forurensningsforskriften. Grenseverdien for PM10 er 50 µg/m3.
Luftkvaliteten varierer mye med årstidene og gjennom dagen. Luftkvaliteten er generelt på sitt verste om vinteren og er verre på dagtid enn om natten. Årsakene er spesielle værforhold om vinteren og høyere forurensningsaktivitet på dagtid. Det har vært en økende trend i utslipp fra veitrafikk.
Les mer i kapittel 3.3 Klimaendringer og klimagassutslipp
Se luftkvaliteten der du er akkurat nå
Det er i alt seks målestasjoner for luftkvalitet i Innlandet fylke. Vi har to i Lillehammer, én på Gjøvik, én i Brumunddal, én på Hamar og én i Elverum.
Se norske utslipp til luft og vann og generert avfall
Støy
Kilder til støy kan stamme fra bane, veg, og flyplass, vindmøller, skytebaner og industrivirksomhet. Støy fra transport, som flyplasser, veger, jernbaner, havner og terminaler, er unntatt fra forurensingslovens bestemmelser (kilde: Miljødirektoratet). På Miljøstatus kan man se oversikten over støykilder i Innlandet. Det er mange støyutsatte i Norge. Veitrafikk omtales som den største støykilden.
Støy er definert som uønsket lyd, og deles gjerne inn i to typer:
- irriterende støy: for eksempel ventilasjonsanlegg, vifte i pc-en og liknende
- skadelig støy:
- fra støyende omgivelser, mer enn 80 desibel
- impulslyd, mer enn 130 desibel
Les mer i kapittel 8.3.6 Antall støyplagede
Lys
Lysforurensing fører til sløsing med energi, men har også konsekvenser for økologi og helse ved at nattehimmelen blir lysere (kilde: Store norske leksikon). Lysforurensning kan påvirke døgnrytmen vår og på den måten gi negative helseeffekter. Lys påvirker også naturmangfold negativt.
Lysforurensning blir definert som uønsket, overflødig kunstig lys, og er med på å påvirke naturmangfold og vår helse ved at nattehimmelen blir lysere. Det er spesielt et problem i byer og tettsteder, men også ved for eksempel fritidsboliger og idrettsanlegg.
Plast på avveie
Plastavfall på avveie utgjør også et stort miljøproblem, særlig fordi det brytes så langsomt ned. Spredning av mikroplast er et raskt økende og svært alvorlig globalt miljøproblem.
Ryddenorge.no viser hvor mange ryddeaksjoner og hvor mange tonn søppel som er ryddet i Innlandet.
Forurensning er helseskadelig
Forurensing er en utfordring siden den påvirker helsa vår og kan gi skade på mennesker, dyr og planter. Rent vann, luft og jord er også et grunnleggende vilkår for framtidig matproduksjon og næringsutvikling som er viktig for Innlandet. Klimaendringene vil forsterke utfordringene med forurensing.
Forurensning vil blant annet føre til dårligere vannkvalitet og påvirke drikkevann, vanningsvann til landbruket og badevannskvaliteten og føre til tap av naturmangfold.
Avrenning av partikler kan føre til nedslamming av nærliggende bekker og dårligere leverkar for fisk og andre vannlevende organismer. Massetransport kan også føre til spredning av fremmede skadelige plantearter. Overskuddsmasser er en regional ressurs som bør ivaretas slik at de kan gjenbrukes.
Lysforurensning er en økende utfordring, spesielt i områder med fritidsboliger som vi har mange av i Innlandet, og kan påvirke både dyr og mennesker negativt.
Les mer om forurensning i kapitel 8.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
3.2 Nedbygging av arealer
Selv om kun en liten del av Innlandets areal er bebygd, setter vår aktivitet gjennom bebyggelse og hytter, jordbruk, skogbruk, veier og annen infrastruktur preg på store arealer.
Naturen vår er en begrenset ressurs.
Hvordan arealene brukes påvirker i stor grad naturen vår. Naturen vår er en begrenset ressurs. Ny bebyggelse og nye veier gir store utslipp av klimagasser, tap av naturmangfold og tap av produksjonsarealer for jord og skogbruk.
Det er også viktig å vurdere hvordan effektene av arealbruk ett sted vil kunne påvirke arealer andre steder.
I 2022 ble en ny naturavtale, COP 15, besluttet i Montreal.
Deltagende land skrev under på at
- minst 30 % av land og hav på jorden skal bevares innen 2030
- all natur skal forvaltes bærekraftig
- 30 % av naturen som i dag er ødelagt skal restaureres innen 2030 for å beskytte biologisk mangfold
Det er ikke lenger nok å bevare natur, vi må også restaurere det som er ødelagt, og vi er nå inne i FNs tiår for naturrestaurering.
For å følge opp denne avtalen skal det komme en ny stortingsmelding som følger opp Stortingsmelding 14 Natur for livet.
Denne stortingsmeldingen vil være en handlingsplan for hvordan vi skal følge opp naturavtalen.
Les mer på regjeringen.no
Arealbruk
Arealbruk beskriver bebygde områder etter formål og kan for eksempel omfatte områder som brukes til bolig, næring, rekreasjon eller samferdselsformål (kilde: SSB).
Innlandet dekker et areal på over 52 000 km2 og er dermed Norges nest største fylke i areal etter oppsplittingen av Troms og Finnmark. Topografien er variert med alt fra fjell og varig snø og isdekt areal til frodige dalfører, store skogområder og intense landbruksområder.
I Innlandet dekker skogen nesten 48 % av arealet, 25 % er åpen fastmark, 8 % er myr, nesten 2 % av arealet er bebygd og litt over 4 % er jordbruksareal.
Inngrepsfri natur er en viktig indikator på hvordan vi bruker areal
Inngrepsfri natur defineres som områder som ligger 1 km eller mer unna tyngre inngrep. I 2018 hadde vi 11,5% inngrepsfri natur i Norge, og under 4 % inngrepsfri natur i Sør-Norge (kilde: Miljødirektoratet). Årlig bygges det ned store arealer, og i 2022 ble det bygd ned nesten 300 km2 i Innlandet (kilde: Arealbruk - innlandsstatistikk.no).
Nedbygging av arealer skyldes endret bruk av et arealområde. Dette kommer fra bebygde områder av boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, næring, offentlig og privat tjenesteyting, transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur, bebygd område for landbruk og fiske og andre bebygde områder.
Fritidsboliger
Innlandet er Norges største hyttefylke med flest fritidsboliger. I 2023 ble det registrert 88 591 fritidsboliger i Innlandet.
Det har vært en vekst i arealbruken til fritidsboliger i Innlandet på 10 % de siste ti årene. Det betyr at vi i 2023 hadde bygget ned ca. 94 kvadratkilometer til fritidsboliger. Areal knyttet til tilhørende infrastruktur som veger, parkering, vann- og avløp med mer er ikke regnet inn i dette tallet (kilde: innlandsstatistikk.no).
Den totale tomtereserven til fritidsboliger i Norge er estimert til å være 1 479 km2. Dette tilsvarer arealet av om lag 200 000 fotballbaner eller et areal omtrent fire ganger størrelsen til Mjøsa.
Fritidsboliger står for 25 % av den årlige nedbyggingen av natur i Norge.
Økningen i antall fritidsboliger har i tillegg til direkte arealbeslag av natur også flere indirekte arealbeslag som ikke er regnet med i tallene over. Dette er eksempelvis bruk av areal til infrastruktur som følge av fritidsboligene.
Over 90 % av reisene til fritidsboligene i Innlandet skjer i dag med privatbil. Dette gir behov for økt vegkapasitet som igjen krever areal.
Landbruk
Den mest grunnleggende ressursen for landbruk er produktivt landareal.
Per 2021 hadde Innlandet om lag 50 % skog- og 4 % jordbruksareal. Ser man på andel av Norges produktive jordbruksareal som per 2018 var 9868 km2, utgjør Innlandets andel 21 % og er det fylket som har mest landbruksareal i landet (kilde: SSB).
Økt sentralisering vil i mange tilfeller medføre et økt press på jordbruksarealer og arealer med natur- og kulturverdier.
Jord- og skogbruk er viktige næringer i Innlandet, og det er viktig å ivareta produksjonsgrunnlaget. Jordvern er avgjørende for matsikkerhet og beredskap. Regjeringen har varslet at jordvernet skal styrkes ytterligere. Per i dag er det fastsatt et jordvernmål om at den årlige omdisponeringen av dyrka mark ikke skal overstige 2000 dekar innen 2030 samlet for hele landet (kilde. regjeringen.no).
Nydyrking er fulldyrking eller overflatedyrking av jord. I Innlandet ble 6180 daa godkjent for nydyrking i 2022. Trøndelag kommer som nummer to med 2509 daa godkjent for nydyrking. Totalt godkjent nydyrket areal i Norge var 15900 daa. Innlandet er dermed det fylket i landet hvor det foregår mest nydyrking (kilde: SSB).
Kraftproduksjon og arealbruk
Kraftproduksjon krever nødvendig areal til å etablere og drifte anleggene og føre frem energien i ledningsnettet til forbrukeren.
Skal Innlandet dekke sitt framtidige energibehov må vi bli mer energieffektive, øke produksjonen og forsterke kraftnettet.
Eksempler på fornybar energi er solenergi, vindkraft, vannkraft og geotermisk energi (jordvarme). Innlandet har et stort uforløst potensial i bruk av biomasse (brensel som stammer fra trær og planter, gjødsel, brenntorv med mer) og restressurser til energiformål, som for eksempel biogass.
Kraftproduksjon krever nødvendig areal til å etablere og drifte anleggene og føre fram energien i ledningsnettet til forbrukeren.
Både sol- og vindkraftverk består av infrastruktur som adkomstveier, oppstillingsplasser og lignende. Vindmøller må stå på avstand fra hverandre for å unngå å få vaketap. Vaketap er tap i produksjonen på grunn av interaksjon mellom turbiner som står for nærme hverandre. Det gjør at planområdet for en vindpark blir vesentlig større enn hva som er direkte berørt areal.
Planområdet til et vindkraftverk kan på mange måter anses som vindkraftverkets tomtebehov. Planområdet vil si et avgrenset areal, som vindkraftverket med veier, oppstillingsplasser og vindturbiner skal plasseres innenfor.
Det setter det direkte påvirkede arealet for vindkraftverket lik planområdet, slik det kommer frem i meldinger, søknader og konsesjonsvedtak. Utfra det antas det typiske planområdet for fremtidige vindkraftverk å ligge i størrelsesorden 30–40 km2/TWh. For å dekke all ny fornybar kraftproduksjon i Innlandet med vindkraft vil dette altså tilsvare et areal på omtrent 140 km2.
I Innlandet er bare ca. 50 % av vannkraften regulerbar, mens i Norge sett over ett er den regulerbare kraften ca. 75%. Det kan kreve at vi må ta i bruk nye vassdrag/vannområder og berøre nye områder og natur.
Solkraftparker har større fleksibilitet i plassering enn vindkraft, men hele anleggene vil som regel gjerdes inn noe som igjen betyr større barriereeffekter enn vindkraft.
Det finnes i dag ingen solpark i Norge å bruke som referanse på produsert kraft per areal, og hvor mye energi man kan få ut av en solcelle avhenger av mange forhold. Det konsesjonsgitte anlegget Furuseth er på 175 daa og er estimert å produsere 6,4 GWh. Basert på 175 km2/6,4 GWh blir et typisk planområde for fremtidig solkraft i størrelsesorden 2750 km2/TWh. For å dekke all ny fornybar kraftproduksjon i Innlandet med solkraft vil dette altså tilsvare et areal på omtrent 11 000 km2.
I dag er 46,8 % av Innlandet fylkes bebygde areal transport, telekommunikasjon og teknisk utstyr.
Veg og annen infrastruktur for transport
Infrastrukturen i Innlandet binder fylket og resten av landet sammen, noe som er viktig for både nasjonal og internasjonal transport. Dette gjelder både veg og bane, gods- og persontransport.
I et stort fylke som Innlandet blir det mange kilometer med veg og jernbanestrekninger. Norge har totalt 97 746 km offentlig veg. Riksvegene utgjør 10 676 km og fylkesvegene utgjør 44 623 km. Av dette har Innlandet 1 414 km riks- og europaveger, 6 790 km fylkesveg, 3 884 km kommunal veg og 21 323 km er privat veg.
Jernbanestrekningene som er i drift i Innlandet er Dovrebanen, Kongsvingerbanen, Rørosbanen (ikke elektrifisert), Solørbanen (ikke elektrifisert, kun godstrafikk i dag), Gjøvikbanen, Raumabanen (ikke elektrifisert). Denne infrastrukturen krever areal.
Fra 2020-2023 økte arealet til transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur med 2,4 km2 i Innlandet ( kilde: Innlandsstatistikk - arealbruk ).
Områder utsatt for naturfare
Innlandet har, og vil oppleve hendelser som flom, skred, isgang, tørke, vind og skogbrann. Vi har mer en 67 000 km elv og over 2000 km2 sjø (vann-nett). Mye av arealet som grenser til vassdragene er utsatt for flom. I nordlige deler av fylket har vi mye bratt terreng med skredfare, og i sørlige deler av fylket er det områder under marin grense med kvikkleie. Arealer som er utsatt for naturfare må vises særlig hensyn i arealplanleggingen.
Fare og aktsomhetskart er utarbeidet av Norges vassdrags og energidirektorat (NVE). Disse viser flom, skred i bratt terreng, kvikkleire og ustabile fjellparti. Sammen med hendelser gir disse gode indikasjoner på områder som kan være utsatt for naturfarer.
Det er verdt å merke seg at aksomhetskartene ikke er nøyaktige, og det gjenstår mye kartleggingsarbeid mange steder. Dette er en utfordring i arealplanleggingen. Det digitale kartgrunnlaget i InnlandsGIS har dreneringslinjer for å vise hvor overflatevann kan ta veien.
Hvorfor er arealendringer en utfordring?
Landbruk, skogbruk, transport, boliger, hytter, næringsliv og kraftproduksjon bruker arealer. Samtidig som vi er helt avhengig av å bruke arealer, endrer de naturlige arealenes tilstand og funksjon.
Mange miljøproblemer har utspring fra arealbruken. Nedbygging av arealer fører til klimaendringer og utslipp av klimagasser, redusert mulighet til framtidig karbonbinding, tap av biologisk mangfold, tap av kulturminner, endring av kulturlandskap og forurensning av vann, jordbunn og luft.
Konsekvensene kan være direkte, f. eks. ødeleggelsen av naturlige habitater (levesteder) og landskaper, eller indirekte, som f. eks. jordforsegling og avskoging, som blant annet øker risikoen for flom (kilde: Om arealbruk – Det europeiske miljøbyrået).
Plassering av boliger, fritidsboliger og næringsbygg har også betydning for lokalsamfunnenes attraktivitet og næringsutvikling, i tillegg til muligheter for deltagelse i samfunnslivet for hele befolkningen. Dette må sees i sammenheng.
Les mer i kapitel 8.3.4. Tilgang på friområder og friluftsområder
Areal- og naturregnskap for Innlandet
Fylkeskommunen har utarbeidet et areal- og naturregnskap for Innlandet, som skal bidra til en bærekraftig arealforvaltning.
Les mer om areal- og naturregnskapet på fylkeskommunens nettsider
3.3 Klimaendringer og klimagassutslipp
Den globale oppvarmingen fører til at vi har et klima i endring og at klimaendringene vil øke i årene framover (kilde: FNs klimapanels sjette hovedrapport).
FNs klimapanel slår fast at pågående og fremtidig global oppvarming i all hovedsak er menneskeskapt. Klimaet vil også endre seg i Innlandet. For å begrense endringene må vi redusere utslippet av klimagasser. Samtidig vil vi oppleve mer ekstremvær, og dette må vi forberede oss på.
Hva er klima, klimaendringer og klimagasser?
Klima er gjennomsnittlig vær over tid. Vi kler oss for været, men bygger hus tilpasset klimaet (kilde: Store norske leksikon).
Klimaendringer er endringer i hvor ofte ulike typer vær forekommer. Det kan være endring i middelverdier av temperatur, nedbør, vannføring eller vind. Det kan også være endringer i hvor ofte og intenst ekstremt vær inntreffer.
Ekstremvær er situasjoner der været utgjør en fare for liv, sikkerhet, miljø og materielle verdier, og kan omfatte ekstrem vind, store nedbørsmengder og ekstreme temperaturer.
Klimagasser er gasser som påvirker klimaet ved å virke inn på jordens og atmosfærens strålingsbalanse (kilde: Store norske leksikon). Klimagassutslipp består av ulike klimagasser: karbondioksid, metan, lystgass og ulike fluorkarbongasser.
Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere til, og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Planleggingen skal også bidra til at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene (kilde: Lovdata).
Mer ekstremvær
Fram mot 2100 er gjennomsnittstemperaturen i Innlandet beregnet å øke med ca. 4,0 – 4,5 grader celsius. Den største temperaturøkningen er forventet å komme på vinteren, og kan bli ca. 5,0 grader høyere enn i dag.
Sommertemperaturen vil øke med ca. 3,5 grader celsius. Dette kan føre til at vekstsesongen vil øke med en til to måneder. Om vinteren blir lave temperaturer sjeldnere, mens det sommertid blir flere dager med middeltemperatur over 20 grader celsius.
Årsnedbøren i Innlandet er beregnet til å øke med ca. 15–20 %, mest om vinteren og minst om sommeren. Det er ventet flere episoder med kraftig nedbør, både i intensitet og hyppighet for alle årstider. Nedbørsmengden for døgn med kraftig nedbør er forventet å øke med 20 %. For nedbør som varer under et døgn er mengdene forventet å øke enda mer.
Det er forventet stor reduksjon i snømengdene og antall dager med snø i lavereliggende områder. Det kan bli opp til 1–4 måneder kortere snøsesong (kilde: Klimaprofilen for Hedmark og Klimaprofilen for Oppland).
Vegtrafikk og jordbruk er store utslippskilder
I 2021 utgjorde utslippene i Innlandet 2,37 millioner tonn CO2e. Sektorene veitrafikk, jordbruk og annen mobil forbrenning utgjør til sammen 90 % av utslippene våre.
Veitrafikk er den sektoren som slipper ut mest klimagasser i Innlandet med hele 42 %. Utslippene fra tunge kjøretøy er absolutt størst, og utgjør en fjerdedel av de totale klimagassutslippene våre. Personbiler har hatt den største reduksjonen i utslipp over tid. Det skyldes i hovedsak innfasing av elektriske biler. Elektrifisering er også årsaken til at utslippene fra veitrafikk har blitt redusert over tid, selv om mengden veitransport har økt.
Jordbrukssektoren står for 37 % av klimagassutslippene våre. Sektoren omfatter utslipp av metangasser fra fordøyelsesprosesser hos husdyr, lystgassutslipp fra jordbruksarealer (fra spredning av husdyrgjødsel og husdyrgjødsel sluppet under beite, bruk av kunstgjødsel og bruk av planterester, slam og annen organisk gjødsling), utslipp fra gjødsellager. Utslippene fra jordbruk har holdt seg ganske stabile over tid, med noe variasjon i utslippene fra jordbruksarealer. Disse tallene inkluderer ikke opptak av klimagasser.
Les mer i kapittel 3.6 Grønn omstilling i landbruket
«Annen mobil forbrenning» utgjør 11 % av utslippene våre. Sektoren omfatter utslipp som stammer fra bruk av avgiftsfri diesel og bensin til ikke-veigående motorredskaper som traktorer, anleggsmaskiner og snøscootere. Avgiftsfri diesel brukes blant annet i næringer som jordbruk, skogbruk og bygg og anlegg. Sektoren omfatter også maskineri som benyttes av private husholdninger.
Kilde: Innlandsstatistikk og Miljøverndirektoratet
Utslipp fra bygg og anlegg og «andre næringer» varierer mest over tid. Utslipp fra jord- og skogbruksmaskiner og fra avfallsbehandling har vært stabile.
Opptaket av klimagasser i naturen er synkende. Selv om arealene i Innlandet fremdeles tar opp mer CO2e enn vi slipper ut, fører arealbruksendringer til at det tas opp stadig mindre mengder klimagasser fra atmosfæren. Det skyldes blant annet at skogen som ble plantet i etterkrigstida nå er hogstmoden og at vi stadig bygger ut karbonrike arealer.
Det meste av karbonet lagret i norsk natur er lagret i jord. De største karbonlagrene finnes i myr, som har fem til ti ganger mer karbon lagret under bakken, sammenlignet med den mest karbonrike skogen. Det er viktig å unngå arealendringer i de mest karbonrike naturtypene.
Se Miljødirektoratets veileder
Flom vil bli mer vanlig
Klimaendringene fører til at vi må være forberedt på at værrelaterte hendelser kan skje på andre steder, på andre tider av året enn vi er vant til, og at de kan skje oftere. Flere episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig både i intensitet og hyppighet i framtida noe som vil føre til flere og større regnflommer og mer vind. I mindre bekker og elver må vi forvente en økning i flomvannføringen. Utfordringer med overvann vil bli større enn i dag. Til sammen gir dette økt fare for jord-, flom- og sørpeskred. Høyere temperaturer og økt fordamping vil føre til økt sannsynlighet for tørke og skogbrann om sommeren.
De siste ti årene har forsikringsselskapene i Norge utbetalt en samlet erstatning på rundt 30 milliarder kroner for skader på bygninger og innbo, samt skogskader som kan skyldes naturhendelser eller vær. Utbetalingene viser at Innlandet er hardest rammet i landet når man ser på erstatninger utbetalt etter flom- og skredhendelser. Om vi ikke forbereder samfunnet på et endret klima vil sannsynligheten for værrelaterte skadehendelser øke i årene framover.
Klimaendringene vil blant annet
- forsterke naturfarene
- gi oss utfordringer med overvann
- føre til fare for økt forurensning
- føre til tap av naturmangfold
- føre til tap av kulturlandskap og kulturmiljø
- påvirke matproduksjon
- påvirke skogbruket
- påvirke vintersesongen vår i fremtiden
Klimarisiko er risiko for skader eller tap som følge av klimaendringer (kilde: Store Norske Leksikon).
Begrepet er aktuelt i samfunnsplanlegging, der det er viktig å synliggjøre hvordan klimaendringene og ulike tiltak for å begrense dette kan påvirke eller endre forutsetninger for virksomheter.
Håndtering av klimarisiko i kommuner krever samarbeid på tvers av fagfelt og organisasjonsnivå. den norske statskommunalbank har utarbeidet en egen metodikk for hvordan man kan jobbe med klimarisiko i kommunal planlegging.
Se metodikken fra Kommunalbanken (lenke - se dokument)
3.4 Biologisk mangfold reduseres
Naturen er kilde til de fleste goder vi nytter oss av i Innlandet. Pollinatorer må til for vellykkede matavlinger, skogen gir oss tømmer til bygging og oppvarming og de som driver med friluftsliv er avhengig av en natur å besøke.
Mesteparten av ressursene som naturen gir oss, baserer seg på stabile livsmiljøer med varierende artsmangfold.
I 2022 ble en ny naturavtale, COP 15, besluttet i Montreal.
Deltagende land skrev under på at
- minst 30 % av land og hav på jorden skal bevares innen 2030
- all natur skal forvaltes bærekraftig
- 30 % av naturen som i dag er ødelagt skal restaureres innen 2030 for å beskytte biologisk mangfold
Det er ikke lenger nok å bevare natur, vi må også restaurere det som er ødelagt, og vi er nå inne i FNs tiår for naturrestaurering.
For å følge opp denne avtalen skal det komme en ny stortingsmelding som følger opp Stortingsmelding 14 Natur for livet.
Denne stortingsmeldingen vil være en handlingsplan for hvordan vi skal følge opp naturavtalen.
Les mer på regjeringen.no
Hva er biologisk mangfold?
Biologisk mangfold er mangfoldet av levende organismer og gjelder på både artsnivå og økosystemnivå. Begrepet omfatter ofte antall arter, men kan også brukes i forbindelse med genetisk mangfold, naturtyper og mangfoldige leveområder (kilde: Store norske leksikon).
De senere årene har biologisk mangfold blitt en indikator på miljøtilstand.
Lov om forvaltning av naturens mangfold, også kjent som naturmangfoldloven, trådte i kraft i 2009.
Formålet med loven er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Ved offentlig myndighet og beslutningstaking skal §§ 8-12 legges til grunn.
§ 8 Kunnskapsgrunnlaget går ut på at beslutninger som tas skal baseres på vitenskapelig kunnskap om naturen som berøres. Det skal gjøres en vurdering om hvorvidt eksisterende kunnskapsgrunnlag er godt nok, og om det er nødvendig med nye kartlegginger.
§ 9 Føre-var-prinsippet går ut på at tvilen skal komme naturen til gode når det tas beslutninger. Hvis det er usikkert hvorvidt tiltaket vil føre til skade på naturmangfoldet, skal det gjennomføres utredninger/kartlegginger for å fylle kunnskapshullene før det fattes vedtak.
§ 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning går ut på at en eventuell påvirkning på økosystemet skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for.
§ 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Den/de som gjennomfører tiltaket skal dekke kostnadene av avbøtende tiltak og/eller restaurering ved skade på naturmangfoldet.
§ 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder går ut på at det skal benyttes teknikker og driftsmetoder som gjør minst mulig skade på naturmangfoldet, samtidig som at en oppnår best samfunnsmessig resultat.
Mer fra naturmangfoldloven
Mange truede arter og naturtyper i Innlandet
Norsk rødliste for naturtyper 2018 viser at vi har 69 truede naturtyper i Innlandet.
I tillegg har vi 1595 rødlistede arter i Innlandet, hvorav 944 er truet (kilde: Norsk rødliste for arter 2021).
Konkrete utviklingstall for Innlandet er vanskelig å finne, men på landsbasis har antallet rødlistede arter holdt seg relativt stabil, mens andelen truede arter har en markant økning (kilde: artsdatabanken.no).
Forsvinner fortere
Arter forsvinner i et stadig høyere tempo (kilde: Statsforvalteren i Innlandet).
Arealendringer er den største driveren for tap av biologisk mangfold, og nasjonalt påvirker det ni av ti truede arter. Fysiske inngrep som ikke er knyttet til skog- eller jordbruksaktivitet, påvirker 56 % av de truede artene på landsbasis negativt.
Les mer i kapittel 3.2 Nedbygging av arealer
Prioriterte arter
I Innlandet har vi spesielt ansvar for seks prioriterte arter: dragehode, elvesandjeger, fjellrev, svartkurle, rød skogfrue og elfenbenslav.
Over halvparten av de rødlistede artene i Innlandet har skog som hovedhabitat, og 444 av disse er definert som truet.
290 truede arter er knyttet til kulturbetingede naturtyper (kilde: artsdatabanken.no).
Prioriterte arter er arter som har fått en ekstra beskyttelse gjennom forskrift etter naturmangfoldloven.
Det må søkes om dispensasjon for å kunne gjøre tiltak som påvirker en prioritert art negativt.
Les mer om prioriterte arter
Vi har et spesielt ansvar for villrein, siden noen av de siste viltlevende bestandene i Europa er å finne i Norge og i Innlandet.
Kvalitetsnormen for villrein
Klassifisering 2022: Ingen av de ti nasjonale områdene ble vurdert til grønn (god tilstand).
Tre områder med villreinareal i Innlandet ble gule (middels kvalitet): Forollhogna, Sølnkletten og Reinheimen-Breheimen.
Tre områder med villreinareal i Innlandet ble røde (dårlig kvalitet): Knutshø, Snøhetta og Rondane.
I Norge har vi noen av de siste viltlevende bestandene av villrein i Europa, noe som gir oss et internasjonalt forvaltningsansvar. Seks av ti av de nasjonale villreinområdene har areal helt eller delvis innenfor Innlandets fylkesgrenser (kilde: Statsforvalteren i Innlandet).
Villrein ble i 2021 oppført på norsk rødliste for arter som nær truet (NT), hovedsakelig på grunn av arealendringer og fragmentering. Den ble også i 2016 oppført på IUCNs globale rødliste for trua arter (kilde: artsdatabanken).
Villrein forflytter seg
Villrein er nomadisk og forflytter seg mellom sommer- og vinterbeite, der den oppsøker egnet plantekost og unngår nedbeiting av områder. Arten er sky og er veldig vár for forstyrrelser, til den grad at det negativt påvirker individets allmenntilstand. Den krever derfor store, urørte naturområder der den kan oppholde seg uforstyrret.
Ved å ivareta arealer for villrein, vil man samtidig kunne ta vare på mange andre arter i fjelløkosystemene.
Menneskelig aktivitet
Det er ikke primært de tekniske inngrepene som virker forstyrrende for villreinen, men menneskelig aktivitet knyttet til disse. Foruten å unngå å bygge i nærheten av sårbare områder for villrein, vil kanalisering av ferdsel være et av de viktigste avbøtende tiltakene for å redusere konflikter med arten. Tiltak for å forby ferdsel helt i visse områder og tidsrom er kontroversielt, da dette utfordrer allemannsretten.
Kvalitetsnorm for villrein
Regjeringen innførte en kvalitetsnorm for villrein i 2020, som skal være et styringsverktøy i forvaltningen. Dersom kvalitetsnormen i et villreinområde ikke nås, er målet at kvalitetsnormen skal være et grunnlag for å iverksette avbøtende tiltak, slik at tilstanden i området kan bringes opp på et nivå som tilfredsstiller kravene.
Klima- og miljødepartementet kan i samråd med andre berørte myndigheter, vedta at tiltaksplaner skal utarbeides for å belyse hvilke tiltak som er nødvendige for å bedre forholdene for villreinen. For Innlandet startet det i 2023 opp et arbeid med tiltaksplaner for Rondane, Snøhetta og Knutshø villreinområder. Tiltak i villreinområder må nødvendigvis involvere alle berørte aktører og disse må dra i samme retning.
Vernet natur i Innlandet
Innlandet har Norges høyeste andel av vernet natur (21 %). 11 Nasjonalparker, 31 landskapsvernområder, 322 naturreservater og 26 områder med annet vern er å finne helt eller delvis i Innlandet. I juni 2023 vedtok kongen å opprette ni nye og utvide fire eksisterende naturreservater i Innlandet (Les mer hos Statsforvalteren om nye verneområder i Innlandet).
Det er stor variasjon i hvordan vernet er fordelt, men fjell er naturtypen som har størst grad av vern.
Det er åtte områder delvis eller helt innenfor Innlandets fylkesgrenser som omfavnes av en internasjonal våtmarkskonvensjon kalt Ramsar-konvensjonen. For å ta vare på den mangfoldige norske vassdragsnaturen er et utvalg av norske vassdrag vernet, der totalt 44 verna vassdrag er å finne helt eller delvis innenfor Innlandets fylkesgrense.
Våtmarkskonvensjonen, kjent som Ramsar-konvensjonen, er en global konvensjon for å ivareta viktige våtmarksområder. Medlemsland er forpliktet til å oppgi minst ett våtmarksområde på en liste over internasjonalt viktige våtmarksområder.
Siden Ramsar-områder er av global interesse, er de under en egen type vern. Konvensjonen gikk i utgangspunktet ut på å bevare våtmarker som leveområder, særlig for fugl. I dag omfatter den mye mer ivaretakelse av våtmarker som økosystemer - både når det gjelder leveområder for flora og fauna, men også som en ressurs for mennesker (kilde: Miljødirektoratet, Store norske leksikon).
Ramsarområder i Innlandet (kilde: Naturbase):
- Åkersvika (Hamar og Stange)
- Dokkadeltaet (Nordre og Søndre Land)
- Hedmarksvidda våtmarkssystem (Løten, Hamar og Rinsaker)
- Hynna (Gausdal)
- Kvisleflået (Engerdal)
- Atnsjømyrene (Folldal, Stor-Elvdal, Sør-Fron)
- Fokstumyra (Dovre)
- Tufsingdeltaet (Os)
Les mer om Ramsar-konvensjonen
Ta vare på hverdagsnaturen
I forvaltningen av arealer er det også viktig å vektlegge hverdagsnaturen, og ikke bare ivareta spesiell natur (arter og naturtyper av særlig forvaltningsmessig betydning).
På lengre sikt kan vi dermed unngå at vanlige arter havner på rødlista.
Les mer i kapittel 8.3.4 Tilgang til friområder og friluftlivsområder
Over 50 % av arealet i Innlandet er skogområder (kilde: innlandsstatistikk.no), og over 60 % av Norges arter er å finne i skog. I Innlandet er det mest gran- og furuskog, men også en del lauvtredominert skog (kilde: NIBIO).
6 % av Innlandets arealer kategoriseres som åpen myr. Våtmarker er viktige leveområder for mange spesialister, og står for flere viktige økosystemtjenester. Spesialister er arter som er tilpasset relativt snevre livsbetingelser (kilde: Store norske leksikon).
Plan- og bygningsloven er et sentralt juridisk virkemiddel for å ta vare på biologisk mangfold i areal- og naturressursdisponeringen. Vel 80 % av arealene i Norge er gjennom vedtatte kommuneplaner lagt ut som landskaps-, natur- og friluftsområder, såkalte LNF-områder (kilde: Regjeringen).
Hvordan vil det gå når det biologiske mangfoldet reduseres, og hva er statusen?
Økosystemtjenester defineres som goder og tjenester vi får fra naturen og er et begrep utviklet for å gi en bedre forståelse for sammenhengen mellom menneskelig velferd og tilstanden i økosystemene.
Økosystemtjenester deles inn i fire ulike typer:
Forsynende tjenester er konkrete goder som kan brukes direkte. Eksempler er mat, ferskvann og materialer.
Regulerende tjenester er forhold der økosystemer kontrollerer og påvirker faktorer som er relevante for menneskers miljø. Dette vil være økosystemtjenester som ikke direkte utnyttes, men som likevel påvirker menneskelig velferd. Eksempler er pollinering, klimaregulering og beskyttelse mot ekstremvær.
Støttende tjenester er de grunnleggende livsprosessene som må være til stede for at økosystemene skal kunne levere andre økosystemtjenester. Disse skiller seg ut fra de andre tjenestegruppene fordi de inngår i ganske komplekse økologiske samspill og er nødvendige brikker i alle økosystemer. Eksempler er fotosyntese, jorddannelse, næringsstoffkretsløp og vannkretsløp.
Kulturelle tjenester er rollen naturen spiller for menneskers kunnskap og opplevelse. Eksempler er friluftsliv, reiseliv og rekreasjon.
(Les mer om økosystemtjenester)
Mye skog og våtmark går jevnlig tapt til utbygging av menneskelig infrastruktur. Alle de halvnaturlige naturtypene i Norge er oppført på rødlista på grunn av mangelen på jevnlig skjøtsel.
Viktige økosystemer i Innlandet
Våtmark skaper unike leveområder og økosystemer der land og vann møtes. Våtmark har mange viktige egenskaper vi trenger fremover: den lagrer store mengder karbon, renser vann for næringsstoffer og suger til seg overflødig vann ved flom- og ekstremnedbør-hendelser.
Av Innlandets totale areal er 6 % kategorisert som åpen myr (innlandsstatistikk.no).
Skog dominerer Fastlands-Norge, og 50 % av arealet i Innlandet er skogområder (kilde: innlandsstatistikk.no).
34 % av landets produktive skogareal er å finne i Innlandet fylke. Dette en stor ressurs som må forvaltes riktig, og det er viktig å gjennomføre en drift som sikrer videre vekst og opprettholder økosystemfunksjonene, selv med uttak av tømmer. Selv om Innlandet har mye skog, er den økologiske tilstanden i skogene ikke nødvendigvis høy. Mange steder er det behov for tiltak for å styrke naturmangfoldet.
Skogen er hjem til over 60 % av de kjente artene i Norge. Det føres et intensivt skogbruk på landsbasis, og mye av skogen har på et tidspunkt vært hogd. Den vanligste hogstformen er flatehogst, der alle trærne i et område fjernes likt, noe som fører til nedgang i biologisk mangfold.
I forbindelse med skognæringa blir det også utbygd skogsbilveier, som igjen er med på å fragmentere sammenhengende naturområder.
I Innlandet er kun 5 % av fylkets skogarealer vernet. Dette har bidratt til at det nå er en veldig liten andel inngrepsfri skog på landsbasis.
Kulturlandskap eller halvnaturlig mark, er naturtyper som har oppstått gjennom lang tid med skjøtsel. Dette er områder som tidligere har blitt brukt i forbindelse med landbruk og dyrehold, som på grunn av den jevnlige skjøtselen har utviklet et helt særegent artsmangfold.
Alle halvnaturlige naturtyper i Norge er å finne på rødlista. Dette er hovedsakelig på grunn av mindre seterdrift og husdyrhold.
Les mer om kulturlandskap i kapittel 3.11 Særegen natur- og kulturarv
Pollinatorenes rolle i forbindelse med matproduksjon er godt kjent. Dette er et av mange eksempler på økosystemtjenester vi i dag er avhengig av, som står i fare for ikke å være like tilgjengelig i årene fremover.
Ca. 1/3 av vår matproduksjon og 70 % av landbruksvekstene er avhengig av at insekter bærer med seg pollen fra et planteindivid til et annet. Videre har rundt 80 prosent av ville norske plantearter nytte av pollinatorer (kilde: Artsdatabanken - Kunnskapsstatus for insektspollinering i Norge).
Som en følge av dette er det utarbeidet en nasjonal pollinatorstrategi, som Miljødirektoratet har ansvaret for. Hovedmålet i strategien er å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter for å opprettholde pollinering i matproduksjon og naturlige økosystemer.
En oppfølging av strategien er tiltaksplan for ville pollinerende insekter.
Humler og bier regnes som de viktigste pollinatorene, og hele 30,6 % er av disse er på rødlista og 17 % er truet. Hovedårsaken er arealendringer som utbygging, oppdyrkning, grøfting, skogsdrift og opphør av beite og slått (kilde: Artsdatabanken 2021). Flere insekter og pollinatorer er spesialisert til å leve i kulturlandskap, og står derfor i fare for utrydning når kontinuerlig skjøtsel (enten i form av beitedyr eller slått) opphører.
Andre faktorer av betydning er klimaendringer, fremmede skadelige arter og bruk av plantevernmiddel (kilde: Miljøstatus).
Naturmangfoldet og menneskelig aktivitet
I konflikten mellom menneskelig aktivitet og bevaring av naturmangfold, er det ofte naturverdiene som taper, selv i vernede områder.
Naturen er en stor og viktig ressurs i Innlandet, som vi bygger verdiskapingen og næringsutviklingen vår på. Menneskelig aktivitet har endret naturen betydelig, og endringene har alvorlige konsekvenser for det biologiske mangfoldet.
I konflikten mellom menneskelig aktivitet og bevaring av naturmangfold, er det ofte naturverdiene som taper, selv i vernede områder.
Den stadig økende hytteutbyggingen krever store og viktige naturområder. Fragmentering og infrastruktur hindrer naturlige vandringsmønstre og bidrar til økt konkurranse om ressurser innenfor mindre områder. Her blir spesialiserte arter utkonkurrert av de mer tilpasningsdyktige artene.
Dette vil etter hvert føre til en utjevning av artsmangfoldet, som vil si at mangfoldet synker. For eksempel blir tilstanden i villreinstammene (som er avhengig av mye plass) stadig dårligere, ettersom leveområdene deres blir mindre på grunn av utbygging og forstyrrelser.
Ta vare på naturområdene
På den andre siden er Innlandet et naturfylke, med store naturområder som benyttes mye i forbindelse med friluftsliv og folkehelse. For å opprettholde turismen, må en ta vare på naturområdene folk reiser for å besøke. Det er derfor en hårfin balansegang mellom videre utvikling av infrastruktur og bevaring av viktige naturverdier, og det blir viktig med bærekraftige løsninger.
Naturen er sammensatt av økologiske næringskjeder og næringsnett, der artene har ulike økosystemfunksjoner. Flere av dem er kjent, men det er fortsatt mange sammenhenger vi ikke vet om. En del endringer vil kunne reverseres ved hjelp av blant annet restaurering, men noen tap vil være irreversible. Med dette vil også artens rolle og funksjon i økosystemet være permanent borte. Tap av arter kan derfor ha større ringvirkninger på sikt på grunn av ukjente funksjonsområder, noe som forsterkes av økte klimaendringer.
Les mer om naturgoder
300 forslag til endringer
Sju norske miljøorganisasjoner lanserte i juni 2023 en veileder med over 300 forslag til endringer som må til for at Norge skal reversere tapet av natur og nå målene i naturavtalen.
Veilederen skal hjelpe politikere til å trappe opp den norske naturpolitikken.
Les "For naturen — Sivilsamfunnets naturpolitiske løsninger fram mot 2030".