Trygghet og like muligheter

Fn 17 nr 1, 5, 10 og 16 - Klikk for stort bilde

Tradisjonelt har det et vært et stort økonomisk og sosialt spenn innenfor befolkningen i Innlandet. Husmannsvesenet har preget Innlandet med stor kontrast mellom store og rike gårder til de mange små husmannsplassene og de primitive skogshusvær. Samtidig fantes det rike og mektige miljøer innen industri og handel, mens arbeidsfolk, og særlig kvinner, hadde små økonomiske og sosiale muligheter. Urfolk og minoriteter i Innlandet har en lang historie med kamp for aksept og rettigheter, og sterke kvinneskikkelser har reist kravet om likestilling i arbeids- og samfunnsliv

Inntekt og sosiale forskjeller

De økonomiske ulikhetene i Norge øker. Både andel og antall barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt har økt de siste 10 årene, og nå lever 7 900 barn i Innlandet i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Barn med innvandringsbakgrunn er i flertall, men de siste årene har det også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen.

Gjeldsgraden blant norske husholdninger er høy,  og har tiltatt de senere årene. 13 % av Innlandets husholdninger hadde i 2017 gjeld tre ganger høyere enn samlet inntekt. Innlandet er dog den regionen i landet med lavest gjeldsgrad. Selv om de fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene, har helsegevinsten vært størst for de som allerede hadde den beste helsen – de med lang utdanning, god inntekt og som levde i parforhold. Dette gir store forskjeller når vi ser på forventet levealder og utdanningsnivå.

Og forskjellene i forventet levealder øker over tid i Innlandet. Menn med videregående skole eller høyere utdanning, forventes å leve nesten seks år lenger enn menn med grunnskole som høyeste utdanning.

Like muligheter

Trygghet og rettferdighet handler om en bærekraftig utvikling som sikrer at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Demokratisk og sosial deltakelse gir anledning til å ytre seg og påvirke. Det styrker innflytelsen over eget liv og tilhørigheten til samfunnet. Likestilling betyr at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion.

Det er utfordringer knyttet til likestilling både i arbeidsliv, i skole og barnehage, i planlegging og politikk og i samfunnet for øvrig. Det er en utfordring med det kjønnsdelte arbeidslivet både horisontalt (kvinner og menn i ulike yrker) og vertikalt (få kvinner i ledelsen). Nasjonalt er det 46 % av de funksjonshemmede som mener transport er en utfordring i hverdagslivet. Personer med ulike minoritetskjennetegn blir langt oftere blir utsatt for hatytringer enn den øvrige befolkningen.

Demokratisk deltakelse

Innlandet har hatt en økning i kvinneandelen blant ordførere, som etter valget i 2015 ble på 33 % mot 28 % i landet for øvrig. Kvinneandelen blant kommunestyremedlemmer har vært relativt stabil (ca. 40 %) etter kommunevalgene i 2011 og 2015. Aldersgruppen 40–59 år utgjør hele 56 % etter kommunevalget i 2015. Det tegner seg videre et bilde av at de valgte til kommunestyrene ikke representerer et mangfold med ulik landbakgrunn. Andelen kommunestyrerepresentanter med annen landbakgrunn enn Norge var under 3 % etter valget i 2015. Valgdeltakelsen i Innlandet er litt lavere enn landsgjennomsnittet på alle de tre politiske nivåene. De viktigste utfordringene for et likestilt Innlandssamfunn med tanke på demokratisk deltakelse er å stimulere til økt deltakelse fortrinnsvis for de uten norsk landbakgrunn, men også å stimulere til økt deltakelse for de under 40 år. Det sees også at færre kvinner enn menn blir ordførere.

Ei morken, lita brakke, bare et fattig minne om ukjent livsens lagnad og slit i lange år. I vindens sus rundt lafta lever den håplause lengsel de nærte i bønn og bannskap 0m bedre tider og kår.

Fra «Brakka» av Hans Børli

Demokrati og likestilling  Andel kvinnelige ordførere – Kommunevalget 2015    Andelen kvinnelige ordførere 33 % +14,6 pp siden 2011 Norge 28,3 %, +5,6 pp siden 2011   Andelen kvinnelige varaordførere 50 % +2,1 pp siden 2011 Norge 42,8 %, +7,3 pp siden 2011    Representasjon i kommunestyrer – Kommunevalget 2015       Andelen kvinner 40 % -0,7 pp siden 2011 Norge 39,0 %, +0,9 pp siden 2011    Andelen under 40 år 23 % -2,3 pp siden 2011 Norge 24,9 %, -1,1 pp siden 2011    Andelen uten Norsk landbak - Klikk for stort bildeForventet levealder og utdanningsnivå Innlandet - Klikk for stort bildeInntekt og ulikhet Kr 550 250 Gjennomsnittlig inntekt etter skatt for husholdninger i Innlandet 2017    13,5 % andel av husholdninger med gjeld større enn tre ganger sam- let inntekt. +3 pp siden 2007    7 900 barn i Innlandet 0–17 år bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt (2017) - Klikk for stort bildeUlykker

Et flertall av innbyggerne i Innlandet sier de opplever høy grad av trygghet i nærmiljøet, slik som ikke trafikkfarlig, lite kriminalitet, lite støy og forurensing. Dette er kvaliteter innbyggerne setter høyt.

Skader er fortsatt en stor utfordring for folkehelsen, og det fører til store samfunnsøkonomiske kostnader. Det er en høyere andel som årlig tar sitt eget liv i Innlandet enn i landet som helhet. Voldsomme dødsfall, og selvmord spesielt, rammer menn i større grad enn kvinner. Det har vært en betydelig nedgang i dødsfall som følge av ulykker de siste tiårene i Norge. Den vanligste hjemmeulykken er fall, og fire av ti personer over 75 år har ett eller flere fall per år. I Norge registreres det et nytt hoftebrudd hver time, ca. 9.000 i året.

Fortsatt for mange trafikkulykker

Nullvisjonen er grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Det var 114 hardt skadde og drepte i trafikken i Innlandet i 2018. I 2017 var tallet 90. Men siden år 2000 har den prosentvise reduksjonen i trafikkulykker vært betydelig større i Innlandet enn for landet. Unge bilførere er overrepresentert i ulykker,  og det er flest mannlige sjåfører. Antall barn som omkommer i trafikken har gått sterkt ned, bl.a. takket være bedre sikring i bil, med seter og belter. Innlandet er den regionen i landet som har flest ulykker med vilt involvert. Antall elgpåkjørsler har gått ned de senere årene, men en økende rådyrstamme og hjort på veg inn i fylket, gjør at ulykkestallet øker.reisetid til sykehus - Klikk for stort bilde

 

Trygghet og kriminalitet        Anmeldte lovbrudd pr. 1000 innbygger 48 60 i Norge        80 % er trygg på at de ikke blir utsatt for kriminalitet der man bor. (Hedmark 2014)   Trafikkovertredelser og eiendomstyveri utgjør størsteparten av de anmeldte lovbruddene. Innlandet har færre anmeldte lov- brudd enn i Norge for øvrig, med unntak av vinningslovbrudd og trafikkovertredelser. Antall anmeldte lovbrudd har blitt redusert over en årrekke, særlig pga. færre tyverier. Antall rusmiddel- lovbrudd  - Klikk for stort bildeUlykker       90 drepte og hardt skadde i trafikk- ulykker Innlandet (153 i 2004)   3 279 påkjørte og drepte hjortevilt i Innlandet   17,9 hoftebrudd pr. 1 000 innbyggere 75 år +, -2,5 pp siden 2010. Norge 17,1. -2,2 pp siden 2010       Vardebrenning og klokkekiming har i århundrer vært brukt til å varsle om ufred og ulykker, og fortsatt står mange brannvakttårn som har bidratt til å avverge katastrofer. Ved kirkebrannen i Grue pinsedag 1822 omkom mellom 113 og 117 mennesker. Kirkedørene slo inn - Klikk for stort bilde

Les mer om dette tema i langversjonen av kunnskapsgrunnlaget: Vi bygger Innlandet - Kunnskapsgrunnlag til Innlandsstrategien - Langversjon (PDF, 5 MB)

Til toppen