Livet i Innlandet

Fn 17 nr 3, 8 og 11 - Klikk for stort bilde

Innlandet - med fjellene, skogene og åkerviddene er landets grønne og friske lunger.

Fra fjellene renner friskt og rent vann - grunnlag for liv til planter, skog, dyr og mennesker. Tradisjonelt var folk knyttet til et liv i dette landskapet gjennom hardt fysisk arbeid med jakt, fiske, husdyrhold, jordbruk og skogbruk. Dette gav grunnlag for sterke prestasjoner innen blant annet skiløping, hopp og skøyter, samt inspirasjon til litteratur og annet kunstneriske uttrykk forankret i lokale tradisjoner og særpreg. Innlandet er gjennom året vertskap for et stort antall idretts- og kulturarrangement, flere med nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt.

Trivsel, men utenforskap en utfordring

Helsetilstanden i Norge er i all hovedsak god, levealderen øker, og siden 2010 er dødsfall av ikke- smittsomme sykdommer før fylte 70 år redusert. Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft,  kroniske  lungesykdommer og diabetes er viktigste årsaker til tapte leveår i befolkningen. Andel dagligrøykere i Innlandet har gått ned fra 33 % i 1999 til 12 % i 2018. Samtidig har snusbruken økt noe, men totalt har tobakksbruken blitt redusert. De som røyker har kortere utdanning og lavere inntekt enn de som ikke røyker.

I Innlandet opplever størstedelen av befolkningen høy grad av trivsel. Sosial og økonomisk ulikhet   er en betydelig faktor for helse, framtidsutsikter, utdanning, deltakelse i fritidsaktivitet, ensomhet og matvaner. Utenforskap er derfor en utfordring.

Vi er for lite fysisk aktive

Fysisk aktivitet er en god kilde til bedre livskvalitet. Det er en nasjonal målsetting at voksne er i moderat aktivitet i minst 2,5 timer hver uke, og barn minst 1 time hver dag. Vi når ikke disse målene i dag. De yngste guttene er mest aktive, mens 15-åringene, særlig jentene, beveger seg minst. Overvekt og øvrige konsekvenser av dårlig kosthold er et betydelig problem i vårt samfunn.

Matvarevalgene vi tar som voksne gjenspeiler ofte vaner som er lagt tidlig i livet. Å sikre at barn og unge kan ta de gode valgene for et riktig og sunt kosthold er derfor viktig.

God tannhelse

Det er historisk god tannhelse i hele Innlandet. Den sosiale ulikheten i tannhelse blant barn og unge er lavere enn snittet for landet, og tannhelsen hos den voksne befolkningen er tilsvarende bra. Dette skyldes til dels innsatsen fra den offentlig tannhelse- tjenesten, men bedret tannhelse har også blitt skapt som en følge av at vi spiser sunnere, vi trimmer  mer og bruker vann som tørstedrikk. Tannlegene ser størstedelen av befolkningen på jevnlig basis. Tannlegene sitter derfor i en unik posisjon for å bidra i førstelinjen i folkehelsearbeidet, og kan spille en rolle i tidlig diagnostisering av sykdommer.

Gode steder må skapes

Gode oppvekstmiljø er viktig for å styrke folkehelsen og for å oppfylle den sosiale dimensjonen av FNs bærekraftsmål. Tilgang til fritidstilbud og møte- plasser for barn og unge fremmer gode relasjoner mellom ungdommene og hindrer utenforskap.

Å arbeide med stedsutvikling handler om å skape steder og møteplasser som er attraktive og bære- kraftige; der folk har lyst og muligheter til å bo, arbeide, delta og etablere arbeids- og næringsliv. Det handler om å utvikle et samfunn som fungerer i tiden, og som kan tilby mennesker det de søker for å leve et godt liv. Attraktivitet er ikke noe statisk, men i stadig utvikling i tråd med trender og folks preferanser for det gode liv.

Møteplasser - også i distriktene

Innlandet er både by og land, men er preget av sentralisering, noe som gir mange kommuner utfordringer innen befolkningsutvikling og demografi. Stedsutvikling må derfor ha et helhetlig utgangspunkt. Ved å legge til rette for handel, gode møteplasser, kulturaktiviteter, arkitektur av høy kvalitet og blå-grønne strukturer vil gode lokalsamfunn hvor folk ønsker å bo skapes.

Biblioteker viktige for lokalsamfunnene

Bibliotekene er viktige for sine lokalsamfunn og har gode forutsetninger som aktører for steds- utvikling og lokal identitet. Verdier som kulturelt mangfold og inkludering bidrar til å utjevne forskjeller, og har stor betydning for folkehelse og livskvalitet i alle livsfaser. Lokal tilgjengelighet og kvalitet er viktig i et stort fylke. Bibliotekene stimulerer til leseglede og leselyst. Styrking av skole- og folkebibliotek kan ha avgjørende betydning for skoleresultater og videre utdanning. I 2018 deltok  6 849 barn i Innlandet i den nasjonale leselyst- kampanjen Sommerles, og 75 % av alle skolestartere var på på Boklekturneen. Bibliotekene brukes også som arena for integrering og språkopplæring. Mange av aktivitetene arrangeres i samarbeid med frivillige organisasjoner og frivilligsentraler.Forventet levealder ved fødsel Innlandet        Menn Kvinner Norge – Menn: 80,1 Kvinner: 83,9   79,6     83,4   - Klikk for stort bilde

Hverdagen i Innlandet       1,7 mill. årlig besøk fordelt på 48 folkebibliotek i Innlandet   4 600 arrangementer på bibliotekene i Innlandet årlig.   ca. 8 000 elever deltok på kulturskole 2018          2 300 kr utgifter til kultur pr innbygger. Norge: 2 400 kr   40 % har medlemsskap i en idrettsforening   8 724 lag og foreninger i Innlandet. Norge 102 509 (8,5 %)          19 % av våre ungdommer plages av ensomhet   12 % daglige røykere i Innlandet 2018. 33 % i 1999   27 frisklivssentraler i Inn - Klikk for stort bilde

Kunst og kultur

Et kulturliv med bredde og mangfold skapes i samspillet mellom kulturinstitusjoner, kunstnere, arrangement, frivillig arbeid, utdanningsmiljø og forvaltning. De ulike regionene har ulike kulturelle særpreg som bidrar til at mangfoldet av kulturtilbud i fylket er stort og variert.

Kunst og kultur er sentralt for å skape levende byer og bygdesentre. Noen kulturområder som særlig utpeker seg i Innlandet – også i internasjonal sammenheng – er audiovisuelle uttrykk, arrangement, kulturarv, litteratur og musikk. Disse om- rådene kjennetegnes av kompetanse og god aktivitet i alle ledd, fra rekruttering, via utdanning, til et mangfold av aktivt skapende miljøer og ulike former for infrastruktur for formidling og nettverk.

På Telemarksforsknings kulturindeks for 2018 lå Hedmark og Oppland på henholdsvis 13. og 8. plass. Kommuner i Innlandet som rangerer høyt på listen er Lillehammer (3), Nord-Aurdal (9), Hamar (11) og Tynset (14).

Utvikling og skaperkraft

En aktiv kunstnerbefolkning er  en  viktig ressurs i et demokratiperspektiv, fordi meningsutveksling, debatt og stillingstakning krever «ytrere» som løfter fram tematikker og skaper innhold å diskutere. Tilveksten av nye kunstnere innen alle sjangere har over tid vært lav i Innlandet.

Det ventes en betydelig vekst- og utviklingspotensial innen kultur- og opplevelsesnæringene. Utforming av strategier for satsing på  kulturnæringene kan ha mye å hente fra innovasjonsforskningen. Det er potensial for tettere samarbeid mellom reiselivsaktører og aktører innen eksempelvis idretts-, museums- og arrangementsnæringene.  Det finnes også potensial for nytenkning gjennom kobling av kompetanse innen reiseliv, profesjonelle kunstuttrykk, idretts-, kunst- og kulturarenaene.

Det er behov for økt forskning på kulturfeltet, også der kulturområdet tangerer mot næring, utdanning og andre fagområder. Digitale opplevelser og digital kreativitet skal inkluderes i kultursektorens arbeidsfelt, sammen med økt fokus på digital utvikling og aktiv formidling i bibliotekene.

Å stimulere de unges muligheter til å utvikle egne ressurser og kreativitet er med på å forme dem til hele og engasjerte mennesker. Gode arenaer for utvikling og skaperkraft er avgjørende for en positiv samfunnsutvikling.

Frivillighet

63 % på landsbasis har gjort en frivillig innsats det siste året. Den ulønnede innsatsen kan omregnes til 148 000 årsverk. I Innlandet er det 8 724 fri- villige lag og foreninger, tilsvarende 8,5 % av hele landet. Innlandet har flest lag/ foreninger/ innretninger innenfor kategorien idrett, kunst og kultur, rekreasjon og sosiale foreninger.

Idrett og fysisk aktivitet

Idretten representerer landets største frivillige organisasjoner med 1,9 millioner medlemskap.

I 2018 var det 151 840 aktive medlemmer innenfor ulike idretter i Innlandet, fordelt på 944 klubber og lag. Dette utgjør 40 % av befolkningen i Innlandet. Fotball, håndball, ski, gym og turn er de største idrettene, mens motorsport er den idretten som har hatt størst vekst de siste årene. I 2018 ble det totalt fordelt 1,4  milliarder kroner til  idrettsanlegg i Norge fra Norsk Tipping. Av dette gikk ca. 113 millioner kroner til Innlandet. I fylket bygges det anlegg for ca. 850 millioner kroner hvert år, fordelt på drøyt 140 anlegg.

Kulturnæringens betydning

Sysselsettingen i kultur- og opplevelsesnæringene utgjør ca. 7 % av det totale antallet arbeidsplasser i Innlandet (2012). Halvparten av de sysselsatte er kvinner. Hoveddelen av de ansatte i kulturnæringene befinner seg i Oslo (6,5 % av de sysselsatte). For Innlandet ligger andelen på like under 2 %

Les mer om dette tema i langversjonen av kunnskapsgrunnlaget: Vi bygger Innlandet - Kunnskapsgrunnlag til Innlandsstrategien - Langversjon (PDF, 5 MB)

Til toppen