Hva lever vi av i Innlandet?

Fn 17 nr. 4 og 8 - Klikk for stort bilde

I sagalitteraturen står det at flere av de norske kongene ble sendt til Innlandet for læring, prøvelser og modning. Harald Hårfagre ble som 5-åring bortført av jotnen Dovre for å bo sammen med han i 10 år. Det var i Innlandet Harald fikk den kunnskapen og visdommen han trengte for å utføre den krevende oppgaven det var å samle landet til ett rike. Med impulser fra sagatiden fikk Innlandet som læringsarena fornyet kraft på 1800-tallet. Folkeskolebevegelsen startet med Sagatun folkehøyskolen på Hamar i 1864, med helt nye tanker om kunnskapstilegnelse.

En positiv arbeidsplassutvikling er viktig for regional og lokal utvikling. Bortfall av arbeidsplasser vil over tid medføre fraflytting og redusere muligheten for innflytting. Dette vil igjen redusere mulighetene for å utnytte ressursene i Innlandet. Verdiskaping og utvikling av næringslivet i Innlandet handler ikke bare om antall arbeidsplasser. Like viktig er hvilke arbeidsplasser, hva slags yrker, kompetanse, arbeidsforhold og lønnsnivå. Hovedutfordringen for Innlandet med hensyn til arbeidsplassutvikling er en næringsstruktur bestående av en stor andel næringer som enten gir lav verdiskaping eller som er i tilbakegang. Det er få næringer I Innlandet som er i nasjonal vekst.

Offentlig sektor størst

Det er 173 698 sysselsatte personer med arbeidsted i Innlandet. Offentlig sektor er klart den sektor som sysselsetter flest med 35 % av arbeidsplassene. Herav er kommunal tjenesteyting den største næringen med i overkant av 40 000 ansatte. Offentlig forvalting inkludert annen tjenesteyting utgjør hele 44 % av de sysselsatte. Næringer i privat sektor som er viktige for sysselsetting er henholdsvis varehandel, hotel og restaurantvirksomhet(16 %), bygg og anleggsvirksomhet (9 %), finans og forretningsmessige tjenesteyting (9 %) og industri og bergverksdrift (9 %).

Jordbruk og skogbruk er større næringer i Innlandet enn på landsplan, men samlet sett utgjør disse næringene allikevel en liten andel av alle ansatte. Litt under 5 % av de sysselsatte med arbeidssted i Innlandet jobber innen jord- og skogbruk. 

6 % av landets verdiskaping

Verdiskapingen i Innlandet var på omtrent 140 milliarder i 2017 som tilsvarer 6 % av den totale verdiskapingen i Fastlands-Norge. De største næringene med tanke på verdiskaping er offentlig administrasjon, undervisning og helse som står for 35 % av den totale verdiskapingen i Innlandet. Deretter kommer tjenesteyting (27 %) og bygg, anlegg, varehandel og transport (22 %). Totalt utgjør nevnte næringsgrupper langt over 80 % av den totale verdiskapingen I Innlandet.

I forhold til landet for øvrig er regionen overrepresentert i primærnæringene (jord-og skogbruk) som står for rundt 4 % av den totale verdiskapingen i Innlandet. Verdiskapingen innenfor skogbruk er årlig litt over 2 milliarder, noe som utgjorde omtrent 40 % av landets totale verdiskaping innen skogbruk.Virksomheter – Innlandet 2019       Antall virksomheter 47 317 +11,8 % siden 2012 Norge: +19,5 % siden 2012   Andelen virksomheter uten ansatte 68 % +9,4 pp siden 2012 Norge 65 %, +5,5 pp siden 2012 - Klikk for stort bilde

 

Arbeidsplasser – Innlandet 2017       Totalt antall sysselsatte 173 698 +749 siden 2015    Andelen offentlig ansatte 35 % +46 siden 2015  Andelen ansatte varehandel 11 % -96 siden 2015  Andelen ansatte i forretnings- messige tjenester 7 % +486 siden 2015       Andelen kommunale tjenester 24 % +34 siden 2015    Andelen ansatte i bygg og anlegg 9 % +901 siden 2015   Andelen ansatte i jordbruk 4 % -549 siden 2015       Andelen statlige tjenester 11 % +12 siden 2015  Andelen ansatte i private tjenes - Klikk for stort bildeVerdiskaping i mill. kroner – Innlandet 2017   6 136   5 190 4 849     6 477    Primærnæringene Bioøkonominæringene   30 457   Potensielt biobaserte næringer          37 397    49 123   Offentlig administrasjon, undervisning,helse Tjenesteyting  Bygg, anlegg, varehandel, transport Annen industri - Klikk for stort bildeArbeidsliv

Arbeid er et grunnleggende element i velferdsstaten. Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt. Det er særlig sysselsetting av kvinner og eldre som bidrar til høy sysselsetting i Norge, sammenliknet med andre land i Europa.

En høy og stabil yrkesaktivitet har både stor betydning for enkeltindividet og for samfunnsøkonomien. En av løsningene på endringene i befolkningssammensetningen med en økende eldreandel, er å øke sysselsettingsgraden, og det er derfor noe vi fortsatt må tilrettelegge for.

Lavt lønnsnivå

Næringsstruktur og lønnsnivå henger tett sammen. Gjennomsnittlig månedslønn for alle yrker i Norge er 45 380 kr. Innlandet har en gjennomsnittlig månedslønn på 41 405 kr., dvs. omtrent 4 000 kr lavere enn landsgjennomsnittet.

Det er stor forskjell på gjennomsnittlig månedslønn mellom de ulike næringene. Overnatting og serverings- virksomhet har lavest lønn med en gjennomsnittlig månedslønn på 30 360 kr i Innlandet (Norge=31 580 kr), etterfulgt av primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske med en månedslønn på 34 005 kr (Norge=38 200 kr). Årsaken til at lønnsnivået i Innlandet er lavere enn ellers i Norge, er at de næringene som gir lavere verdiskaping og lavere lønn, er overrepresentert i vår region.

Vi skal ha flere i arbeid

Sykdom eller skade gjør at noen personer ikke lenger er i stand til å arbeide. Pr desember 2018  var det totalt 31 059 personer i Innlandet med uføretrygd. Mange av disse personene har ikke arbeid, men noen jobber i redusert stilling. Videre er det totalt 13 599 personer med nedsatt arbeidsevne pga. sykdom, skade eller lyte. Dette er personer som trenger tiltak, behandling  eller  oppfølging med en viss varighet for å komme tilbake til arbeid. Av disse er det 8 567 personer som har arbeidsavklaringspenger (AAP). En del av disse ender opp med uføretrygd etter tre år på AAP.

Gjennomsnittlig antall personer i 2017 med fravær fra arbeid og som mottok sykepenger fra NAV var 10 570 personer. De fleste av disse kommer tilbake til arbeid, noen ender på AAP og noen på uføretrygd.

Videre var det 3 474 helt arbeidsledige personer pr desember 2018 som er registrert som arbeidssøkere hos NAV. Dette er aktive arbeidssøkere og kan ta arbeid på kort varsel. I tillegg er det 763 arbeidssøkere som deltar på tiltak i regi av NAV for å øke mulighetene til å komme tilbake til jobb og 1 731 delvis ledige arbeidssøkere som har noe arbeid.Lavt ledighetsnivå, men mange uføre        Andel helt ledige i befolkningen 1,9 % Norge 2,3 %    Andel ledige blant unge (15–29 år) 2,7 % Norge 2,7 %    Andel ledige 30–74 år 1,7 % Norge 2,1 %           Andel uføre i befolkningen 13 % Norge 9,8 %   I Innlandet har vi flere uføre i befolkningen enn snittet for  Norge, og selv om nivået har vært relativt stabilt den siste år- rekken, er det bekymrende. Nivået er også høyt i et nordisk per- spektiv. Kvinner er mer uføre enn menn, og de uten utdanni - Klikk for stort bilde

Kortvarig og langvarig fravær fra arbeid  Ledige på tiltak: 763 Arbeidssøkere som deltar på tiltaki regi av NAV for å øke mulighetene for å komme i arbeid.     Uføre: 31 059 Personer med sykdom eller skade som i hovedsak ikke lenger er i stand til å arbeide.                           Helt ledige: 3 474 Arbeidssøkere registrert hos NAV og som er aktive arbeidssøkere og kan ta arbeid på kort varsel. 47 % av de helt ledige mottar dagpenger.  Delvis ledige: 1 731   Nedsatt arbeidsevne: 13 599 Person - Klikk for stort bilde

 

Borna mine skal vekse opp utan å vere reiva i odelsplikt Om det gjer dei i villreie om vegval i livet Finn dei hesjetråd og staur under låvegolvet. «Odel» av Sigmund Løvåsen - Klikk for stort bilde

Forskning og utvikling

Forskning og utvikling (FoU) er viktig for innova- sjon og verdiskaping. De vanligste indikatorene for forskningsaktivitet er basert på utgifter knyttet til FoU eller antall personer som arbeider med FoU. Det er naturlig nok de store universitetsbyene som topper de fleste målingene av FoU-aktivitet. Nærmest uavhengig av målemetode, ligger Innlandet betydelig under landsgjennomsnittet for FoU-virksomhet. Innlandet er den regionen i Norge med lavest FoU-utgifter både i 2005 og 2016. Kun 2 %  av landets samlede utgifter til FoU i 2016 gikk til Innlandet.

10 % av virksomhetene i Hedmark og 17 % i Oppland stod oppført med FoU-virksomhet i 2017. Ser vi på forholdet mellom FoU-utgifter, FoU-utgifter pr. innbygger og utførte FoU-årsverk i fylker uten hovedsete for et universitet i 2016, ser vi at både Hedmark og Oppland kommer dårlig ut.

Virkemidler for å oppnå innovasjon

Det er ikke et mål i seg selv å øke forskningsinn- satsen i Innlandet. Forskning er et av flere virkemidler for å oppnå innovasjon og utvikling, og forskningsinstitusjonene er viktige aktører i innovasjonssystemet. Forskning kan både bidra til å løse samfunnsutfordringer knyttet til eksempelvis eldrebølge og utvikling av offentlig sektor, og bidra til direkte verdiskaping i næringslivet. Forskningsbasert innovasjon er viktig for bedrifter i en stadig mer konkurranseutsatt og globalisert verden.

De viktigste virkemidlene for å stimulere til økt forskningsbasert innovasjon ligger hos Norges forskningsråd, Regionale forskningsråd, Innovasjon Norge og hos fylkeskommunene.

Fordeling av FoU etter fylke 2016 - Klikk for stort bilde

FoU – Innlandet        Kostnader egenutført FoU Innlandet 2017 774 mill. kr +118 % siden 2010 2,4 % av andelen i Norge      Universiteter og høgskoler NTNU Gjøvik, Høgskolen i Innlandet og LIMPI   Kostnader innkjøpt FoU Innlandet 2017 122 mill. kr +63 % siden 2010 1,6 % av andelen i Norge      4 forskningsinstitutter NINA, NIVA, SINTEF og NIBIO med avdelinger flere steder i Innlandet    FoU-årsverk i Innlandet 2017 617 3 % av FoU i Norge       Klynger NCE Raufoss og NCE Heidner Biocluster + fler - Klikk for stort bildeTildelinger til Innlandet fra Norges forskningsråd 2017    Næringsliv          75 mill.   Universiteter og høgskoler         47 mill.   Institutt- sektoren         37 mill.   - Klikk for stort bildeUtdanning for Innlandet

Kunnskap er nøkkelen til fremtiden, både for hvert enkelt menneske og for samfunnet som helhet.

På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Lavt utdanningsnivå er relatert til lavere deltakelse i arbeidslivet og større risiko for svekket helse, arbeidsuførhet og  uføretrygd. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregående opplæring. Det er mange og komplekse sammenhenger til frafall og manglende gjennomføring av videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregående opplæring er en heterogen gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken.

Utdanning gir muligheter for alle

26 % prosent av Innlandets befolkning over 16 år har høyere utdanning (Norge 33 %). Det er store variasjoner mellom kommunene i fylket. Da målet på utdanningsnivået er basert på andelen av befolkningen over 16 år, vil det kunne innebære at kommuner (og regioner) med høy andel eldre vil få en lav andel med høyere utdanning (det er færre eldre som har høyere utdanning). Over tid har utdanningsnivået i Innlandet sakte, men sikkert økt og andelen med høyere utdanning har siden 1988 økt fra 10 % til 26 % i 2017. Andelen av befolkningen med videregående utdanningsnivå er i samme periode stabilt, mens det er andelen med grunnskole som høyeste utdanningsnivå som minsker.

Barnehage

Det er 406 barnehager i Innlandet fylke, 183 av disse er private. Andel barn mellom 1 og 5 år med barnehageplass er 92 %. Dette har vært stabilt siden 2010. I 2004 var imidlertid denne andelen kun 76 %.

Grunnskolepoeng

Svake prestasjoner i grunnskolen er den klart viktigste enkeltforklaringen på manglende gjennomføring av videregående opplæring. Grunnskolepoeng er beregnet som gjennomsnittet av elevenes avsluttende karakterer fra grunnskolen multiplisert med 10. Det er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Innlandet er økende og for elever som gikk ut av 10. trinn våren 2018 var gjennomsnittet 41,6 grunnskolepoeng. Dette er 0,2 under landsgjennomsnittet, men med en økning på 2,1 siden 2014.

Elevers fagvalg er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Det er en svak økning av elever som søker seg til yrkesfaglige utdanningsprogram.

Gjennomføring i videregående opplæring

Betydningen av å gjennomføre videregående skole og forhindre frafall blir stadig større. Frafall fra utdanning og arbeidsliv blir forbundet med en økt risiko for dårlige levekår og helseplager. Annenhver elev som ikke fullfører og består videregående opplæring blir avhengig av langvarige offentlige ytelser. Det koster NAV 12–13 millioner kroner hvis en skoleungdom ikke fullfører og består skolen og blir gående på trygd hele livet. Dersom frafallet i videregående reduseres med en tredjedel vil samfunnet kunne spare 5,4 milliarder kroner i året. Vi vet videre at svakt læringsutbytte i skolen får store konsekvenser for videre utdanningsmuligheter og yrkesliv. Det betyr at kunnskap og evne til omstilling blir stadig viktigere, både for arbeidslivet som helhet og for den enkelte.

En konkret målsetting er at flest mulig skal fullføre og bestå videregående opplæring etter fem år. Av de som startet i videregående opplæring i 2012 hadde 75 % fullført fem år senere. Til sammenligning var det kun 67,6 % av elevene i Innlandet som hadde gjennomført videregående utdanning etter fem år av 2001-kullet. Jenter har gjennomgående høyere gjennomføring etter fem år enn gutter. Dette gjelder nasjonalt og i Innlandet. Flere jenter enn gutter tar også høyere utdanning.

Gjennomføring pr. skoleår for Innlandet for skole- året 2017/2018 er på 86,6 %. Dette er en økning på 0,7 prosentpoeng fra skoleåret 2016/2017, og er det beste årsresultatet for denne indikatoren som er målt. Innlandet ligger 1,0 % over landsgjennomsnittet på denne indikatoren.

Ungdom i Innlandet tar høyere utdanning i om lag samme utstrekning som ungdom i resten av landet. Dette gir muligheter for framtidens arbeidsmarked og regionens verdiskaping.Utdanning – Innlandet       Sluttere i videregående skole 3,9 % +0,2 pp siden forrige år ?: 3,8 % ?: 4.0 % Norge: 3,8 %      Andel barn mellom 1 og 5 år med barnehageplass 92,4 % -0,5 pp siden forrige år   Fordeling yrkesfag og studieforberedende Yrkesfag: 51 % +0,6 pp siden forrige år Studieforb.: 49 % -0,6 pp siden forrige år      Voksne (25 år og eldre) i videre- gående opplæring 2017/2018 2090 +38 siden forrige år   Grunnskolepoeng 41,6 +0,6 poeng siden forrige år ?: 39,1 ?: 44,1 Norge: 41,8 - Klikk for stort bilde

 

Andel elever i Innlandet som har gjennomført fem år etter de startet utdanningen. - Klikk for stort bilde2090 voksne i videregående opplæring

Arbeidslivet endrer seg raskt, og stiller økende krav til kompetanse. For å dekke arbeidslivets behov må flere stå lengre i jobb, og flere av oss må ta mer utdanning og opplæring. Uten fullført videregående opplæring vil det bli vanskelig å få en stabil tilknytning til arbeidslivet.

Nesten 600 000 voksne i Norge i alderen 25–66 år mangler fullført videregående opplæring, og denne situasjonen vil vedvare i mange år framover. Innlandet hadde 2090 voksne (25 år og eldre) i videregående opplæring og 778 praksiskandidater i 2018. 496 voksne ble realkompetansevurdert, og av disse ble 284 realkompetansevurdert på yrkesfag. For å motivere voksne til å ta mer utdanning må det legges vekt på at opplæringstilbudene er fleksible og tilrettelagt for voksne. Voksne vil kunne utgjøre en større andel av den framtidige elevmassen i videregående opplæring i årene framover og det må planlegges for dette.Befolkningens utdanningsnivå i Innlandet - Klikk for stort bilde

 Hva solskinn er for den sorte muld, er sann opplysning for muldens frende. - Klikk for stort bilde

 

Les mer om dette tema i langversjonen av kunnskapsgrunnlaget: Vi bygger Innlandet - Kunnskapsgrunnlag til Innlandsstrategien - Langversjon (PDF, 5 MB)

Til toppen