Folk i Innlandet

Mennesker har vært i Innlandet i 10 000 år. Den eldste kjente boplassen i Innlandet er ved vannet Olstappen ved Skåbu. I den eldgamle Nor-myten, står det at nordmennene stammer fra slektene etter de mytiske skikkelsene Nor og hans søster Goe, som slo seg ned på Dovrefjell og giftet seg med jotner.

I Innlandet bor det om lag 370 000 mennesker. Gjennom en årrekke er vi blitt stadig flere innbyggere, og vi kan i tida framover også forvente å bli flere, samtidig som sammensetningen og den geografiske fordelingen av befolkningen trolig vil endres.

Befolkningen endres av tre forhold: Forholdet mellom antall fødte og døde (fødselsoverskudd), forholdet mellom antallet som flytter inn og ut (nettoflytting), og forholdet mellom innvandringen til og utvandringen fra utlandet (nettoinnvandring).

Vedvarende fødselsunderskudd

Folketallsveksten i Innlandet er på et lavt nivå. Norge har hatt en befolkningsvekst på 11 % de siste ti år, mens Innlandsbefolkningen vokste med 3–4 %. Det skyldes først og fremst at det i Innlandet fødes færre enn det dør. Vi skiller oss ut ved å være de eneste fylkene med flere døde enn fødte hvert år de siste ti årene. Hos oss har selv de mest sentrale kommunene fødselsunderskudd.

Fødselsunderskuddet skyldes at kvinnene hos oss føder færre barn enn den gjennomsnittlige norske kvinne, og at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende nå er 30,4 år. Det er færre som får mer enn to barn og antall tvillinger og trillinger er også blitt redusert. Samtidig har de fleste kommuner i vår region hatt en betydelig reduksjon i antallet kvinner 20–39 år. Summen av disse faktorene er et betydelig fødselsunderskudd for Innlandet.

Innvandring avgjørende

Ulike individer, grupperinger og samfunn har lenge bidratt til å sette sitt preg på Innlandet. Fra jern- alder har det vært både en norrøn og sørsamisk befolkning og Innlandet har vært og er et grense- område med mangfold. Også i dag har Innlandet en sørsamisk urbefolkning og skogfinner, romani/ tater og jøder som tre av fem nasjonale minoriteter. Etter hvert har det også kommet mange innbyggere med innvandrer- og flyktningebakgrunn.

Innvandringen er de seneste årene vært en stor bidragsyter til befolkningsveksten i Innlandet. Uten innvandring fra utlandet ville det ha vært en betydelig befolkningsnedgang i nesten samtlige av kommunene i vår region. Innlandet som helhet ville hatt en befolkningsnedgang på nesten 10 000 personer fra 2000–2019 hvis det ikke hadde vært innvandring.

Mer tilflytting må til

Innenlandsk tilflytting varierer en del fra år til år. I fjor var det samlet sett en innenlandsk nettofraflytting fra Innlandet på 131 personer, mens det i 2017 var en innenlandsk nettotilflytting på 448 personer. Hedmark har de siste tre årene hatt innenlandsk tilflytting, mens Oppland har vedvarende nettofraflytting. Med minkende innvandring er innenlandsk flytting en viktig parameter for fortsatt befolkningsvekst.

Mange av våre utflyttere er også innvandrere. Og flytteatferden er i høy grad knyttet til alder. Flyttingen er desidert høyest for aldersgruppen 20–29 år og nest høyest for de i alderen 30–39 år. Utdannings- og jobbmuligheter er viktige parametere for om man flytter til eller fra et sted, og derfor er utdanning og arbeid avgjørende fokusområder med tanke på befolkningsutvikling.

Flere eldre

Innlandet har en eldre befolkning enn Norge for øvrig. Blant de eldre er den største aldersgruppering de fra 67 til 79 år, som vi forventer vil inkludere 60 000 personer om ti år, mot 51 000 i dag. Den økende andel eldre skyldes at de store barnekullene født etter 2. verdenskrig kommer opp i disse aldersgrupper og at de eldre lever lengere. Levealderen i Norge har steget tilnærmet uavbrutt siden 1960-tallet, og forventet levealder ved fødselen var i 2017 den høyeste i Norge noen gang, både for menn (80,9 år) og kvinner (84,3 år).

Aldringen forventes fremover å bli mye sterkere i distriktene enn i byene. Det skyldes både at unge mennesker ofte flytter til sentrale strøk, at innvandrere ofte bosetter seg i byer og at disse tilflytterne ofte også får barn i sentrale strøk. Når yngre voksne fraflytter, vil også antall barn i distriktene gå ned.

Færre ungdommer

I dag er omsorgsomfanget for barn dominerende, men fremover vil det bli stadig flere eldre pr. person i yrkesaktiv alder. Omkring år 2035 vil barn og eldre bidra nesten like mye til omsorgsomfanget. Det har betydning for behovet for offentlige og private servicetilbud. For eksempel vil antallet i målgruppen for de videregående skoler bli redusert og omfanget av tjenestetilbudet må innrettes deretter.

Forskjeller mellom by og land

Befolkningen sentraliseres.I Innlandet er det vekst i den sørlige del av fylkene samt i de større byene, mens mange av distriktskommunene har befolkningsnedgang. Mens de mest sentrale kommunene i Innlandet siden år 2000 har hatt en folketilvekst på over 10 %, har de mest desentrale kommunene hatt en folketallsnedgang på mer enn 10 %.

Denne utviklingen ventes å vedvare fremover. Det betyr at de folkerike kommunene vokser, mens de små kommuner blir stadig mindre. Når flere flytter til byene kan det medføre økt kulturtilbud, flere jobbmuligheter osv. i de sentrale strøkene, mens distriktene blir mindre attraktive i takt med fraflyttingen. Fordelingen av befolkningen har derfor betydning for hvilke lokalsamfunn Innlandet vil få, og det vil også påvirke kommunenes økonomi i ulik grad.

Det å snu utfordringene i distriktene til nye muligheter er viktig. Gode levevilkår, attraktive boligpriser og rikelig tilgang på plass kan blant annet fremheves. I Innlandet bor ni av ti romslig med mange rom/kvm. Her er vi blant de med de beste vilkår i landet.

Muligheter omkring oss

Hvordan befolkningstallet og sammensetningen utvikler seg i framtida, er uvisst. Men noen utviklingstrekk er særlig framtredende: Innvandringen fra utlandet forventes å bli redusert. Dette kombinert med vedvarende fødselsunderskudd i vår region, betyr at innbyggerrekruttering fra andre deler av Norge blir stadig viktigere. Innlandet har en unik plassering med nærhet til landets største vekstregioner i Oslo og Viken. Velfungerende infrastruktur og bomiljøer kan da også bli viktige forutsetninger for å tiltrekke seg innbyggere.

Internasjonalt perspektiv

Innlandet har folketilvekst. Selv om den har vært på et lavere nivå her enn i øvrige deler av Norge, har vi uansett vekst. Våre utfordringer knyttet til den demografiske utvikling er derfor små, hvis man ser dem i en internasjonal sammenheng.

Noen europeiske land, særlig i Øst-Europa, har i flere år hatt en negativ befolkningsutvikling, og for Europa som helhet forventer FN en nedgang i folke- tallet allerede om tre år. Den framskrevne eldrebølgen vil bli langt svakere i Norge, enn det som forventes i flere sammenlignbare land. Årsaken er at Norge har hatt et mindre fall i fruktbarheten og en relativ høy innvandring av yngre personer. Det er et viktig perspektiv å ta med seg inn i en tid, hvor vi forventer lavere vekst, flere eldre i befolkningen og hvor det til stadighet fødes færre barn.