Eventyrlige muligheter

I Innlandet er Norges høyeste fjell, Norges største innsjø, Norges lengste vassdrag og 11 nasjonal- parker. Med dette som scene rommer vårt fylke mytiske fortellinger om konger, helter, foreningen av det norrøne og det samiske og opphavsmyter om det norske folk på Dovrefjell. Som et historisk og symbolsk tyngdepunkt går Innlandet som en rød tråd gjennom landets historie fra vikingtid og middelalder og fram til i dag. Historisk har skogen, fjellet, jorda, vann og vassdrag hatt stor betydning for hvem vi er, og hva vi betyr.

Naturlig skaperkraft

Vil man forstå Innlandet, må man derfor forstå det grønne. Vi som bor her, har alltid levd av det som vokser og gror. På et areal som er større  enn Danmark rommer Innlandet naturressurser i skogen, fruktbar jord og store beiteressurser. Det gjør også bioøkonomien til vår nye mulighet. Ute i Innlandet finnes den natur som gir oss enorme muligheter i form av opplevelser, alle typer friluftsliv og reiseliv. Med tre millioner årlige gjestedøgn og flere av landets beste vinterdestinasjoner samt Norges beste løypenett sommer og vinter, finnes et mang- fold av naturbaserte aktiviteter og rike kulturopplevelser.

Naturen har samtidig en stor betydning i hverdagen, ofte i et samspill mellom opplevelser, rekreasjon og fysisk aktivitet. Balansen mellom bevaring og tilrettelegging av naturområder er viktig, og de klima- og miljøutfordringene samfunnet står overfor nå krever fornyet fokus på et bærekraftig Innland. Selv om vårt innlandsklima er stabilt og mindre utsatt for ekstremvær, vil endringer i klimaet kunne resultere i høyere temperaturer, lengre vekstsesong, mer nedbør og mindre snø.

Utfordringene må løses av oss, og i Innlandet er det energiforsyning, jordbruk og veitrafikk som er de største utslippskildene til klimagasser. Skogen er en viktig ressurs, og representerer flere løsninger i energi- og klimasammenheng, når den binder CO2, øker det biologiske mangfoldet og renser vann og luft.

Hjertet i midten

Mennesker har vært i Innlandet i 10 000 år. Den eldste kjente boplassen i Innlandet er ved vannet Olstappen ved Skåbu. Folkene som bor her, og  hvor de bor, former også i dag vår region. Med dagens 370 000 innbyggere har Innlandet de siste årtiene opplevd en folketilvekst, hvor innvandring fra utlandet har vært avgjørende. Lave fødselstall, minkende innvandring og sentralisering krever at vi nå tenker annerledes i planleggingen.

For vi er og skal være et Innland på reise inn i framtida. Noen av de viktigste transportrutene har i over 1 000 år gått gjennom Innlandet. De gamle rideveiene, vannveiene, pilegrimsled, post- og kongevegene, og senere jernbane, er konkrete manifestasjoner av eldgamle forbindelseslinjer. Innlandet har store arealer, hvor både fysisk og digital infrastruktur skal binde oss sammen. Bredbåndsdekningen er lav, og vi har betydelig veiarealer, som krever vedlikehold. Årlig foretas det nesten ti millioner skolereiser, som sikrer barn og unge tilgang til utdanning, liksom også kollektiv transport og pendling gir innbyggere veien til et jobb. Infrastrukturen former Livet i Innlandet, og sammen med befolkningens helse og livskvalitet utgjør det sentrale faktorer i den sosiale dimensjonen av bærekraft.

Helsetilstanden er i all hovedsak god med økende levealder, flere friske leveår og høy trivsel. Hjerte- og karsykdommer, kreft, lungesykdommer og diabetes forårsaker tapte leveår, og det er en utfordring å nå målsettingene knyttet til daglig fysisk aktivitet. Kunst, kultur og frivillighet er sentrale for å skape levende byer og bygdesamfunn. Med 1,7 millioner besøkende på bibliotekene i fjor, og nesten 9 000 frivillige lag og foreninger er disse og våre øvrige folkehelse- og demokratibærende institusjoner ikke til å overse.

Kunnskap for fremtiden

Sagaen sier at det var i Innlandet Harald Hårfagre fikk den kunnskapen og visdommen han trengte  for å utføre den krevende oppgaven det var å samle landet til ett rike. Kunnskap, lærdom, utfordringer og prøvelser har vært og er viktige drivkrefter for vår levevei. Å få flest mulig gjennom utdanning og i jobb bidrar ikke bare til økonomisk bærekraft, men er viktig for enkeltindividers helse og muligheter i livet.

47 000 virksomheter og 175 000 sysselsatte er grunnlaget for hva vi lever av. Offentlig sektor sysselsetter flest, men varehandel samt bygg og anlegg er også store arbeidsgivere. Selv om ledig- hetsnivået er lavt, er 31 000 av våre innbyggere utenfor arbeidslivet som uføre. En annen utfordring er at vi har få vekstnæringer. FoU-nivået er lavt, og befolkningen har et lavt, men dog økende, utdanningsnivå. Vår politikk for verdiskaping kan derfor ikke bare handle om antall arbeidsplasser, men må også handle om hvilke arbeidsplasser, hva slags yrker, kompetanse, arbeidsforhold og lønns- nivå som politikken tilrettelegger for.

Innlandet er en del av en større verden og en rekke globale trender påvirker oss. Innlandet og utlandet opererer side om side. Vi har en 400 km lang grense mot Sverige, som også er EUs yttergrense. Innlandet er en av regionene i Norge med minst vareeksport. Likevel er flere av våre viktige næringer, som reiseliv og industri, knyttet til internasjonale markeder og etterspørselsmønstre. Mange av rammevilkårene for vårt nærings- og arbeidsliv blir besluttet utenfor vår region. Det gjør det internasjonale engasjement viktig, særlig knyttet til satsinger på grønne næringer, regional utvikling, klima og infrastruktur.

Trygghet gir muligheter

Modige strategier for å satse på noe nytt, må bygge på et fundament basert på trygghet og like muligheter. Tradisjonelt har det vært et stort økonomisk og sosialt spenn innenfor befolkningen i Innlandet. I Vikingtiden var samfunnet sterkt lagdelt med enorme forskjeller på fattig og rik. Senere preget husmannsvesenet Innlandet, med stor kontrast mellom store og rike gårder til de mange små husmannsplassene og primitive skogshusvær. I dag øker de økonomiske ulikhetene. Nesten 8 000 barn i Innlandet lever i husholdninger med vedvarende lav inntekt. Sosiale helseforskjeller øker også. Dette er en utvikling som bekymrer mange, og som vi må ta på alvor.

Vi trenger et solid Innland hvor folk har det godt. Da må vi bygge solide samfunn. På mange måter er vi i dag mer sårbare enn før, gjennom vår avhengighet av forskjellige typer infrastruktur, slik som strøm, vann og IKT. Andre risikoer som ras, flom, større ulykker, epidemier, klimaendringer må vi også planlegge for å kunne håndtere.

Framtida byr på store utfordringer, men også store muligheter. Det er helt avgjørende at vi sammen ser sammenhenger, samarbeider og åpner opp for å tenke nye tanker. Sammen skal vi bygge det nye Innlandet.

Sammen om Innlandet

Vi skal styre samfunnsutviklingen sammen. For å lykkes må vi samarbeide. Det trengs sterke partnerskap og felles treffpunkt mellom myndigheter, næringslivet, sivilsamfunnet og enkeltpersoner for å oppnå en bærekraftig utvikling. Mange interesser må bli hørt og mange komplekse sammenhenger må bli forstått, hvis vi skal utvikle oss i en mer solid sosial, økonomisk og miljømessig retning. Demokratiske prosesser forutsetter bred og god involvering fra mange aktører for å få riktig kunnskap, legge til rette for felles virkelighetsforståelse og synliggjøre viktige fellesinteresser for vår region. For å komme i mål med dette må vi lage arenaer for å utvikle Innlandet sammen på nye måter. Sammen er vi flere om Innlandet.

Klikk for stort bilde

Til toppen