Et solid innland

Fn 17 nr 3, 6, 11 og 16 - Klikk for stort bilde

Storofsen sommeren 1789 er den verste flomkatastrofen vi kjenner i Norge. I Glommas nedslagsfelt omkom 61 mennesker. Etter ofsen ble mange gårder flyttet fra dalbunnen og høyere opp i lia, og nesten 20 000 mennesker som ble rammet i Gudbrandsdalen og Østerdalen ble med i en organisert utvandring til Nord-Norge.

Sårbare samfunnsfunksjoner

En rekke samfunnsfunksjoner er helt sentrale i vårt daglige liv. Bortfall av for eksempel energi- eller vannforsyning har umiddelbare virkninger. Vi er også avhengige av leveringssikkerhet i elektronisk kommunikasjon og at informasjonen som systemene inneholder er godt sikret.

Det er viktig å bygge robuste steder og regioner. På mange måter er vi i dag mer sårbare enn før, gjennom vår avhengighet av forskjellige typer infrastruktur, slik som strøm, vann og IKT. Andre risikoer som ras, flom, større ulykker og epidemier må vi også planlegge for å kunne håndtere.

Digitale trusler

Samfunnets sårbarhet har vokst i takt med den moderne utviklingen av IKT-systemer og teknologi. Digital sikkerhet gjelder alle i samfunnet. Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden, og digitale trusler kjenner ingen landegrenser. Sammenkobling av teknologi og stadig lengre verdikjeder med ulik teknologi og flere aktører involvert, utgjør en stor trussel for samfunnets verdier og interesser. Cybersikkerhet handler derfor om et veldig bredt område;

Et digitalt angrep kan sette hele samfunn ut av spill, gjennom at sentrale funksjoner blir rammet. Her kan det nevnes kraftforsyning, infrastruktur, banker, sykehus, flyplasser med mer. Andre aktuelle trusler er svindel, utpressing, spionasje, krenkelser, ID-tyveri. På landsbasis anslås det at kostander ved cyberkriminalitet utgjør 19 milliarder kroner pr. år.

For å ivareta sikkerhet på alle nivå i samfunnet er det viktig å ha kompetanse og bevissthet rundt digitale trusler og sikring mot disse. En helhetlig tilnærming er nødvendig, dvs. fra brukeratferd til sikring og oppdatering av tekniske systemer og hjelpemidler.I Innlandet har vi Norges tyngste kompetansemiljø innen hele verdikjeden, gjennom NTNU Gjøvik og Cyberforsvaret på Jørstadmoen, Sivilforsvaret, NorSIS og CCIS. Med Cyberland-prosjektet kan Innlandet ta posisjonen som nasjonalt ledende på et  område  av stor samfunnsmessig betydning – og hvor det er mulig å skape vekst i verdiskaping og arbeidsplasser.

Planlegging gjør oss mer robuste

Alle kommuner er lovpålagt å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser og på bakgrunn av disse utarbeide beredskapsplaner. Tilsynsansvar for dette ligger hos fylkesmannen, som også påser at det jevnlig gjennomføres øvelser i kommunene. Fylkesmannen skal utarbeide en  fylkes-ROS (ROS= risiko- og sårbarhetsanalyse) minimum hvert fjerde år eller når situasjonen tilsier det. Instruksen spesifiserer videre fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket.

I Norge skal vi i planleggingen ta hensyn til flere faktorer som har med samfunnets robusthet å gjøre:

  • Begrensning av energiforbruk og klimagassutslipp
  • Bygge inn robusthet gjennom samfunnsplanleggingen
  • Robusthet for naturhendelser
  • Regionale risiko- og sårbarhetsanalyser

Samfunnskritiske funksjoner

  • Helse- og omsorgstjenester
  • Kraftforsyning
  • Elektroniske kommunikasjonsnett og-tjenester
  • Tele- og kommunikasjonsinstallasjoner
  • Alarmsentraler 110, 112, 113
  • Media
  • Drikkevannsforsyning
  • Matforsyning
  • Drivstofforsyning
  • Togtrafikkstyring
  • Veg- og jernbanestasjoner
  • Administrasjonsbygg

Matproduksjon

Innlandet er blant de største fylkene målt I volum, men en sikker matproduksjon handler ikke bare  om hvor mye mat som produseres. Det avgjørende er måten maten produseres på, hvilket ressursgrunnlag den baseres på. Mengden husdyr og produksjonen av kjøtt og mjølk har økt i Innlandet, mens dyrket kornareal, og beite går nedover. Årlig brukes det 355 000 tonn kraftfôr til husdyra i Innlandet. Innlandet har  hatt en  særlig sterk vekst i kraftfôrforbruket til drøvtyggere (storfe, sau, geit) mellom 2005-2018.

Importert fôr dominerer

Dette betyr at matproduksjon i Innlandet i mindre grad foregår på vårt eget ressursgrunnlag: husdyra fôres med mer importert korn og soya, og mindre lokalt gras og beite. Denne utviklingen svekker vår sjølforsyning og gjør vår matproduksjon vår mindre solid. Samtidig med at det var tørke- krise og fôrmangel sommeren 2018, sto 10 % av jordbruksarealet i Innlandet ubrukt. Dette arealet utgjør nesten 25 000 fotballbaner.

Matforsyningen skjer på dyrkbar jord

Dyrka og dyrkbar jord er nødvendig for å sikre matforsyning på lang sikt. Derfor bør vi i størst mulig grad unngå å bygge veier, boliger og industribygg på dyrket mark. Jordvern innebærer å sikre at den beste jorda fortsatt brukes til å dyrke mat, og ikke blir omdisponert til andre formål. Presset på matjordarealer varierer mye fra region til region, med overskudd av arealer, gjengroing og dårlig vedlikehold i enkelte områder, og underskudd, nedbygging, mangel på arealer til å spre husdyrgjødsel og høye leiepriser i andre områder.

De delene av landet med byer og tettsteder som vokser mest, har også de mest produktive jordbruksområdene. De siste 50 årene er det omdisponert mer enn en million dekar jordbruksareal til andre formål i Norge. I arealplanleggingen må utbyggingsbehov, transportsystemer, grønnstruktur, friluftsinteresser, biologisk mangfold og kulturminnevern vurderes samlet.De siste tiårene har kornarealet I Innlandet blitt redusert med 76 000 dekar. Dette tilsvarer 10 000 fotballbaner. - Klikk for stort bildeStorstabburet ved Lom bygdamuseum er et staselig tømmerhus i tre høgder bygd i 1613  eller kort tid etter. Det er i dag en del av museet og inneholder en utstilling om «Vatn og korn» - de spesielle vanningsteknikkene Nord-Gudbrandsdalen er kjent for og hva korndyrkingen har hatt å si opp igjennom tidene.  - Klikk for stort bildeStorstabburet ved Lom bygdamuseum er et staselig tømmerhus i tre høgder bygd i 1613 eller kort tid etter. Det er i dag en del av museet og inneholder en utstilling om «Vatn og korn» - de spesielle vanningsteknikkene Nord-Gudbrandsdalen er kjent for og hva korndyrkingen har hatt å si opp igjennom tidene. Foto: Arnfinn Kjelland

Les mer om dette tema i langversjonen av kunnskapsgrunnlaget: Vi bygger Innlandet - Kunnskapsgrunnlag til Innlandsstrategien - Langversjon (PDF, 5 MB)

Til toppen