Oppland ble programfylke i 2017 og integrerte da denne satsningen i Regional plan for folkehelse. Opplands deltakelse i folkehelseprogrammet setter folkehelse på dagsorden.

Hensikten med programarbeidet i Oppland er å støtte kommuner med å utvikle kompetanse og kapasitet med systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid innenfor området livskvalitet og trivsel med et fokus på å skape positiv psykisk helse (well-being).

Spesielt er det viktig å få til et tverrsektorielt samarbeid i kommunene, hvor barnehager og skoler er de viktigste arenaene for tiltaksutvikling.

Opplands mål i programmet

Programmets hovedmål er god folkehelse, livskvalitet og trivsel for barn og unge i helsefremmende barnehager, skoler og lokalmiljøer i Oppland.

Hovedmålet følges opp av følgende delmål:

Delmål 1: Tiltaksutvikling

I tiltaksutvikling benyttes arbeidsmåter og metoder som bygger positive relasjoner og anerkjennende støttende miljøer

Delmål 2: Medvirkning

I medvirkning benyttes arbeidsmåter og metoder som utløser barn og unges
engasjement og ressurser

Alle barn og unge i Oppland opplever at deres stemme blir hørt i beslutningsprosesser som gjelder dem

Delmål 3: Evaluering og praksisnær forskning

Varige strukturer for evaluering og praksisnær forskning innen folkehelsearbeid er etablert og drevet av kommunenes behov og i samarbeidsfeltet mellom kommuner, fylkeskommune, berørte statlige organisasjoner, høgskole/universitet/forskning og frivillighet.

Relevant kunnskap er koblet til utvikling av modeller for samskaping, og hvor den erfaringsbaserte og den forskningsbaserte kunnskapen utvikles ny og forbedret praksis

Delmål 4: Oversiktsarbeid og planlegging

Ny kvalitativ og kvantitativ kunnskap og indikatorer på barn og unges psykiske helse og livskvalitet, årsaksforhold og effekt av tiltak er utviklet til bruk i kommunenes oversiktsarbeid etter folkehelseloven.

Kommuner som deltar

Etter to søknadsrunder, en i 2017 og en i 2018, har 11 tiltak blitt plukket ut.

Oppland fylkeskommune har basert utvelgelse av tiltak og kommuner på råd fra samarbeidsorganet, kriteriene for programmet og Opplands egen søknad som omhandler utvikling av helsefremmende og gode psykososiale miljø for alle barn og unge i barnehage og skole, og samhandling med relevante aktører i lokalmiljøet.

Det er en ambisjon i Opplands søknad om en praktisk og innovativ kobling mellom Program for folkehelsearbeid og det nye tematiske satsingsområdet "folkehelse og livsmestring" som del av fornyelse av kunnskapsløftet.

I tråd med folkehelseprogrammets mål har fylkeskommunen lagt spesiell vekt på potensialet for kunnskapsbasert tiltaksutvikling på de arenaer hvor barn og unge naturlig oppholder seg som barnehage, skole og nærmiljø. Tiltakene som har blitt valgt inn er universelle og helsefremmende, og når brede grupper av barn og unge.

Det er også lagt vekt på at tiltakene har tydelig målformulering slik at de skal kunne evalueres i samarbeid med forsknings- eller kompetansemiljøene. Fylkeskommunens vurdering inkluderer også en prioritering av den totale søknadsmengden opp imot ordningens tilgjengelig midler og varighet.

Kontaktperson: Ingeborg Lunde

Program for folkehelsearbeid i Hedmark 2017–2027 er en satsing for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. 

Fylkesrådet i Hedmark sluttbehandlet 24. juni 2019 tildeling av midler til folkehelseprogrammet for 2019. 8 tiltak fordelt på 10 kommuner ble tatt inn i programmet i 2019, og 2 tiltak ble tatt inn i programmet i 2020.

Overordnede mål med folkehelseprogrammet i Hedmark

• Psykisk helse skal styrkes som en sentral del av kommunens folkehelsearbeid.
• Risikoatferd hos ungdom knyttet til bruk av rusmidler skal reduseres.
• Det systematiske og langsiktige folkehelsearbeidet i kommunene skal styrkes.

Kunnskapsgrunnlag

For å bygge mer kunnskap om livskvalitet og helse i Hedmark, ble det i 2019 gjennomført en større spørreundersøkelse med respondenter fra fylte 18 år. 

Dette er et ledd i fylkeskommunens arbeid for at flest mulige kommuner inkluderer forhold som fremmer psykisk helse som en del av oversiktsarbeidet etter folkehelseloven. Det er i tråd med resultatmålene for folkehelseprogrammet. 

Andre datakilder som for eksempel elevundersøkelsen og Ungdata, vil være relevante sammen med kommunenes egne data.

Programkommuner og tiltak fra 2024

Programkommuner og tiltak fra 2017 og 2019

Les mer om programkommuner og tiltak på forebygging.no.

Det er et krav i programmet at alle tiltak og metoder som utvikles, skal utprøves og evalueres. Hvilken form for evaluering som er hensiktsmessig, vil være avhengig av prosjektets innretning og omfang.

Uavhengig av evalueringsmetode er det viktig at dette er et tema tidlig i tiltaksutviklingen. 

Vi i fylkeskommunen vil legge til rette for et samarbeid mellom kommuner og forsknings- og kompetansemiljøer, slik at kommunene får tilgang på det de trenger av verktøy og kunnskap for å gjennomføre evaluering.

KS har utarbeidet en veileder i egenevaluering som kan være nyttig for de kommunene som velger denne formen for evaluering.

Veileder i egenevaluering KS

Fylkeskommunene som tildeles midler skal etablere et regionalt samarbeidsorgan for å forankre utviklingsarbeidet i kommunene og for å knytte forskningskompetanse til prosjektene. 

Fylkeskommunen skal være sekretariat for samarbeidsorganet og det bør tilstrebes at sekretariatet har forskningskompetanse.

Samarbeidsorganet har en rådgivende funksjon i utvalg av tiltak. Samarbeidsorganets råd skal legges til grunn for endelig utvalg av tiltak og tildeling av midler fra fylkeskommunen. I vurderingen ser de på tiltakets formål og nytte, kunnskapsgrunnlag, gjennomførbarhet og mulighet for evaluering.