Råd og informasjon om folkehelse i kommuneplanlegging - Innlandet fylkeskommune

Råd og informasjon om folkehelse i kommuneplanlegging

Planlegging er et sentralt virkemiddel i lokalt folkehelsearbeid. Folkehelseloven er tett koblet til plan- og bygningsloven.

Å fremme helse og å motvirke sosiale helseforskjeller er hjemlet som en oppgave og et hensyn som skal ivaretas i planlegging etter plan- og bygningsloven (§ 3-1).

Ifølge folkehelseloven § 6 skal kommunen knytte folkehelsearbeidet til arbeidet med kommunal planstrategi og til kommuneplaner etter kap. 11. i plan- og bygningsloven.

Folkehelse og planstrategi

Kommunens oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene på helse skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi.

Oversiktsdokumenter skal inneholde opplysninger om og vurderinger av:

  • befolkningssammensetning
  • oppvekst- og levekårsforhold
  • fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
  • skader og ulykker
  • helserelatert atferd
  • helsetilstand

I tillegg til statistikk og data fra offentlige kilder, vil erfaringsbasert kunnskap i kommunen være en viktig kunnskapskilde.

Innlandet fylkeskommune har gjennomført flere folkehelseundersøkelser som også kan være nyttig i dette arbeidet. Disse undersøkelsen gir ny kunnskap om forhold som påvirker folkehelsen i nærmiljøet, og gir data på lokalt nivå.

Identifisering av folkehelseutfordringer

Kunnskapsgrunnlaget skal identifisere de viktigste utfordringene for folkehelsen i kommunen. En drøfting av utfordringer bør inngå i planstrategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1.

I arbeidet med kommuneplaner skal kommunen fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, som imøtegår de utfordringene kommunen står overfor.

Folkehelse i kommuneplanens samfunnsdel

I kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge utfordringer knyttet til samfunnsutvikling, og synliggjøre de strategiske valgene kommunen tar. Dette er spesielt viktig for samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering og næringspolitikk.

Også her er kommunens oversikt over folkehelse et sentralt kunnskapsgrunnlag. Folkehelse er eksempel på et tema i samfunnsdelen som går på tvers av sektorer, og som skal inngå i alle kommunens tjeneste- og virksomhetsområder.

Folkehelse i kommuneplanens arealdel

Helse skapes der mennesker bor og lever sine liv – i nærmiljøene (WHO 1987).

Kunnskap om hva som bidrar til gode byer, tettsteder og byområder for mennesker er viktig i arealplanleggingen. Arealplanlegging skal bidra til utvikling av nærmiljøet som fremmer trivsel og god livskvalitet.

Et eksempel er fortetting som kan virke både positivt og negativt på befolkningens helse. På den ene siden kan det bidra positivt med kortere avstander til tjenestetilbud, sosiale møteplasser og bedre tilgang på grøntområder. På den andre siden kan fortetting føre til økt støy, redusert luftkvalitet og press på grøntområder.

Helsekonsekvensutredning (HKU)

HKU er et nyttig verktøy for å belyse konsekvenser for befolkningens helse i en arealplanprosess. Målet er å få et bedre kunnskapsgrunnlag før man tar beslutninger i en planprosess. En slik utredning bør framkomme i planprogrammet.

Les mer om helsekonsekvensutredning (Helsedirektoratet) 

Dokumenter og nettsider om folkehelse og plan

Les mer om folkehelse og kommunal planlegging på: 

Hvert fjerde år legger regjeringen fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. De nyeste retningslinjene ble vedtatt i 2019.

Regjeringen forventer at kommunene tar hensyn til folkehelse i planleggingen og bidrar til:

  • å motvirke og forebygge levekårsutfordringer
  • å utjevne sosiale forskjeller
  • universell utforming av omgivelser og bebyggelse 

Les mer om regjeringens nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Statistikk basert på kommuneplaner

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført flere prosjekter der kommuneplanens arealdel og SSBs arealbrukskart har blitt brukt som grunnlag for geografiske analyser.

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har SSB nå arbeidet videre med metodeutvikling. I tidligere arbeider er analysene utført for enkelte casekommuner. Denne gangen er planene hentet fra nasjonal plandatabase og utført for over 300 kommuner.

Les rapporten på SSB sine nettsider: 

Utprøving av den nasjonale plandatabasen som grunnlag for geografiske analyser

Universell utforming

Mange kommuneplaner har mangelfull beskrivelse av hvordan de tenker seg universell utforming i sin kommune. Det er derfor laget et hefte som kan være nyttig i arbeidet med implementering av lovverkets nye krav.

Her finner du eksempler fra ulike planer for å konkretisere hva som ligger i begrepet universell utforming. Folkehelse har også en viktig rolle i arbeidet med universell utforming.

Universell utforming i kommuneplanlegging (PDF, 9 MB)

Heftet er utgitt av Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Oppland, Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Nyttige nettsider

Nettsider med andre nyttige dokumenter:

Til toppen