Hele verdikjeden fra hvordan mat produseres til foredling, ernæring og matsvinn har betydning for å nå dette målet. Det er på tide at vi revurderer hvordan vi dyrker og fordeler maten vår.
Det er 702 til 828 millioner mennesker globalt som er underernært i 2022. Det er 150 millioner flere enn før covid-19-pandemien startet. Det er 193 millioner som har akutt matusikkerhet, som betyr at mange av dem sulter. De fleste av dem bor i Afrika sør for Sahara, Latin-Amerika og Karibien (kilde: World Food Programme / FN ).
Krigen i Ukraina utgjør en ekstra trussel mot matsikkerhet, siden Ukraina vanligvis produserer mye mat – særlig korn – som blir solgt til land som trenger mer mat enn de produserer. Mindre mat i markedet gjør at prisene øker. Krigen har ført til at prisen for fossilt drivstoff har økt, og dermed at prisen for alt som bruker fossilt brennstoff har økt. I landbruket og i transportsektoren brukes vanligvis fossilt brennstoff, blant annet til lastebiler og båter, noe som betyr at prisen for mat i butikkene øker enda mer.
I tillegg til dette er klimaendringer, naturkatastrofer, ulikhet, dårlige systemer for lagring av mat og koronapandemien blant hovedårsakene til sult og dårlig matsikkerhet (Kilde: FNs bærekraftsmålsrapport 2022).
I 2022 var selvforsyningsgraden i Norge 47 prosent. Graden forteller hvor stor del av matforbruket vårt som er norskprodusert. Tar vi ut fisk, blir graden 44 prosent. Korrigert for importert kraftfôr, er den 39 prosent (kilde: Nibio).
Dekningsgraden er et uttrykk for hvor stor del av matvareforbruket vårt vi kunne ha produsert selv dersom vi selv konsumerte maten som går til eksport. Dekningsgraden i Norge var 91 prosent i 2022. Selvforsyningsgraden og dekningsgraden sier lite om vår selvforsyningsevne, og hvordan vi ville klare oss dersom en krise skulle ramme. I en lengre krisesituasjon ville vi trolig legge om til å produsere en større del planteprodukt til menneskemat i staden for til husdyrfôr (Kilde: Nibio).
Det er viktig at investeringer i jordbruk rettes mot bærekraftig matproduksjon og produktivitet. Hvis vi gjør dette på riktig måte, kan jordbruk, skogbruk og fiske sørge for næringsrik mat til alle, og samtidig være en viktig inntektskilde.
- 2.1) Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, blant andre spedbarn, tilgang til trygg, ernæringsmessig fullgod og tilstrekkelig mat hele året.
- 2.2) Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som gjelder veksthemming og avmagring hos barn under fem år, samt ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende mødre og eldre personer.
- 2.3) Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskalaprodusenter i landbruket, særlig kvinner, urfolk, drivere av familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning samt sysselsetting utenfor landbruket.
- 2.4) Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre solide landbruksmetoder som gir økt produktivitet og produksjon, bidrar til å opprettholde økosystemene, styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelser og andre katastrofer, og som gradvis fører til bedre jordkvalitet.
- 2.5) Innen 2020 opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter og husdyr samt beslektede ville arter, blant annet gjennom veldrevne og rikholdige frø- og plantelagre nasjonalt, regionalt og internasjonalt, og fremme tilgang til og en rettferdig og likelig fordeling av de goder som følger av bruk av genressurser og tilhørende tradisjonell kunnskap, i tråd med internasjonal enighet.
- 2.a) Øke investeringene, blant annet gjennom bedre internasjonalt samarbeid, i infrastruktur på landsbygda, forskning og veiledningstjenester innenfor landbruket, teknologiutvikling og opprettelse av genbanker for planter og husdyr, med sikte på å forbedre produksjonskapasiteten i landbruket i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene.
- 2.b) Korrigere og hindre handelsbegrensninger og -vridninger på verdens landbruksmarkeder, blant annet gjennom en parallell avvikling av alle former for eksportsubsidier på landbruksvarer og alle eksporttiltak med tilsvarende virkning, i samsvar med mandatet for Doha-runden.
- 2.c) Vedta tiltak for å sikre at markedene for matvarer og deres biprodukter virker etter sin hensikt, og legge til rette for rask tilgang til markedsinformasjon, blant annet om matreserver, for å bidra til å begrense ekstreme svingninger i matvareprisene.
Mål 2 i Innlandet
I kunnskapsgrunnlaget til Innlandsstrategien kan du også lese om:
Du finner også her et utvalg av relevant statistikk for mål 2 i Innlandet:
I rapporten om arealbruk finner du tall for utviklingen i jordbruksareal:
I areal- og naturregnskapet for Innlandet finner du ytterligere tall for jordbruksareal- og kvalitet. Du finner det i areal- og naturregnskapets del 2 (tallfremstillingen).
Gå til areal- og naturregnskapet for Innlandet
Folkehelseundersøkelsen i Innlandet har flere spørsmål om kosthold under temaet “helserelatert adfærd":
I rapporten om levevaner finner du tall angående kosthold:
SSB viser hvordan Norge ligger an på globale og nasjonale indikatorer for bærekraftsmålene. De nasjonale indikatorene er ment å supplere de globale indikatorene.
Innlandsstatistikk informerer om bærekraftsmålene