Livet på jorden er avhengig av havet. Temperaturen, kjemien, strømningene og livet i havet er det som driver de globale systemene som gjør det mulig for menneskene å leve på jorda.
Over halvpartene av oksygenet vi puster inn kommer fra havet. Ettersom milliarder av mennesker og dyr er avhengig av havet må det gjøres mye mer for å beskytte havet.
En bærekraftig måte å bruke havene på i framtiden innebærer å stanse overfiske og hindre forsøpling og forurensning slik at dyreliv og korallrev ikke er utryddingstruet.
- 14.1) Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, herunder forurensning forårsaket av marin forsøpling og næringsstoffer.
- 14.2) Innen 2020 forvalte og verne økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå omfattende skadevirkninger, blant annet ved å styrke systemenes motstandsevne og iverksette gjenopprettende tiltak for å gjøre havene sunne og produktive.
- 14.3) Mest mulig begrense og håndtere konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom økt vitenskapelig samarbeid på alle nivåer.
- 14.4) Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere høsting og få slutt på overfiske, ulovlig, urapportert og uregulert fiske samt ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for at fiskebestandene snarest mulig kan gjenopprettes minst til et nivå som kan gi best mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk.
- 14.5) Innen 2020 bevare minst ti prosent av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig.
- 14.6) Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske samt unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, og samtidig erkjenne at en hensiktsmessig og effektiv særbehandling og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier.
- 14.7) Innen 2030 øke de økonomiske fordelene for små utviklingsøystater og de minst utviklede landene som følge av en bærekraftig bruk av marine ressurser, blant annet gjennom bærekraftig forvaltning av fiskerier, akvakultur og turistnæringen.
- 14.a) Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp forskningskapasitet og overføre marin teknologi, og samtidig ta hensyn til kriterier og retningslinjer fra Den mellomstatlige oseanografiske kommisjon for overføring av marin teknologi, med sikte på å bedre tilstanden i havet og øke det marine artsmangfoldets bidrag til utviklingen i utviklingslandene, særlig i små utviklingsøystater og de minst utviklede landene.
- 14.b) Gi fiskere som driver småskala fiske med enkle redskaper, tilgang til marine ressurser og markeder.
- 14.c) Øke bevaringen og en bærekraftige bruk av havene og havressursene ved å gjennomføre folkerettslige bestemmelser slik de er nedfelt i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havet og havressursene, slik det også framgår av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want».
Mål 14 i Innlandet
Miljøutfordringene i havet kan i liten grad løses i de kystnære områdene alene, og alle må bidra til å løse de utfordringene vi står overfor.
Havet er en svært viktig kilde til ressurser og verdiskapning. Dette er også viktig for oss i Innlandet, selv om vi ikke er et kystfylke.
Vannet som renner i vassdragene i Innlandet ender til slutt opp i Oslofjorden og havet. Våre utslipp vil derfor til syvende og sist påvirke de kystnære havområdene. Dette er sårbare områder med komplekse økosystemer, som det er nødvendig å ta særlige hensyn til. CO2 er den viktigste faktoren for havforsuring.
Nedbørsfeltene i våre områder drenerer til innsjøer og elver som ender opp i havet, og måten vi forvalter vassdragene i Innlandet på vil til slutt påvirke kystområdene. Næringstilførsel, søppel, miljøgifter, salt og mikroplast påvirker vannmiljøet. Tiltak vi gjennomfører for å bedre vannmiljøet vil også komme kystvannet til gode.
Plast er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Forsøpling langs vassdragene våre har fått stor oppmerksomhet de siste årene, og antall ryddeaksjoner i Innlandet har økt betydelig.
Den gjennomsnittlige surheten i havoverflaten har økt på verdensbasis. Menneskelige utslipp av CO2 er den viktigste faktoren for forsuringen av havet. Dette fører til skader på økosystemene, tap av biologisk mangfold og reduksjon i ressurser som kan høstes
Her finner du statistikk for mål 14 i Innlandet:
Kunnskap og statistikk om vann i Innlandet ligger i kapittel 3 i Kunnskapsgrunnlaget for Innlandsstrategien .
Vann-nett.no er en portal som viser generell informasjon om hvilke vannregioner vi har innenfor Innlandet, areal for ulike typer forekomster av vann, samt tilstand på overflatevann.
SSB viser hvordan Norge ligger an på globale og nasjonale indikatorer for bærekraftsmålene. De nasjonale indikatorene er ment å supplere de globale indikatorene.
Innlandsstatistikk informerer om bærekraftsmålene