Inkluderende arenaer

Et velutviklet arbeids-, utdannings-, kultur- og aktivitetstilbud, og tilgang til gode møtesteder er forutsetninger for inkludering. 

Biblioteket og andre åpne møteplasser i lokalsamfunnet binder folk sammen på tvers av alder og kulturell og sosial ulikhet. Grøntområder og fysiske omgivelser som inviterer til aktivitet og samvær, gir trivsel og samvær på tvers av økonomiske skiller.

Samvær og deltakelse har en egenverdi ut over aktivitetens primære formål. Det bidrar også til bedre helse for innbyggerne.

Felles innsats for helhetlig stedsutvikling handler både om det fysiske stedet og stedet som sosial arena. Inkluderende byer og lokalsamfunn anerkjenner verdien av mangfold og klarer å etablere en positiv samhandlingskultur.

Planlegging kan bidra til å gi gode lokalsamfunn med inkluderende arenaer. Les om planlagte regionale planer i Innlandsstrategien. Du ser også eksisterende planer i vår planoversikt.

Innlandsstrategien

Eksisterende planer

Innlandet fylkeskommunes folkehelsearbeid handler om å skape et lokalsamfunn hvor det er godt, sunt og trygt å leve for alle innbyggere. 

Folkehelsearbeid i Innlandet fylkeskommune

Kulturliv

Kulturlivet er en viktig arena i arbeidet for å fremme møter mellom mennesker. Frivilligheten som i Innlandet består av en rekke organisasjoner innenfor kunst, kultur, idrett og friluftsliv, bidrar til at man får kontakter og nettverk som kan motvirke utenforskap.

Innlandet fylkeskommune ønsker at flest mulig skal være inkludert i kulturlivet i fylket, både som deltakere i aktiviteter og som publikummere.

Les mer om dette arbeidet i på våre nettsider om kultur

Vi omtaler også vår innsats for den kulturelle infrastruktur under bærekraftsmål 9: industri, innovasjon og infrastruktur

Utdanning er nøkkelen til fremtiden, både for hvert enkelt menneske og for samfunnet som helhet. Utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Lavt utdanningsnivå er relatert til lavere deltakelse i arbeidslivet og større risiko for helseproblemer.

Økt gjennomføring

Innlandet fylkeskommune jobber med å øke gjennomføringen av videregående opplæring. Hovedmålet er at alle skal gjennomføre videregående opplæring med en sluttkompetanse som åpner dørene for videre utdanning og arbeidsliv. 

Betydningen av å gjennomføre videregående skole og forhindre frafall blir stadig større. Frafall fra utdanning og arbeidsliv blir forbundet med en økt risiko for dårlige levekår og helseplager. Annenhver elev som ikke fullfører og består videregående opplæring blir avhengig av langvarige offentlige ytelser.

Det er mange årsaker til at ungdom har manglende gjennomføring av videregående opplæring og det er store variasjoner mellom kommunene i fylket. Foreldres utdanningsnivå har mye å si for elevens gjennomføring. 

Utdanning gir muligheter for alle. Over tid har utdanningsnivået i Innlandet økt og andelen med grunnskole som høyeste utdanningsnivå minsker.

Men utdanningsnivået er fortsatt lavere i Innlandet enn i landet for øvrig. 26 % av Innlandets befolkning over 16 år har høyere utdanning, andelen nasjonalt er på 33 %.

Grunnskolen er viktig

Svake prestasjoner i grunnskolen er den klart viktigste enkeltforklaringen på manglende gjennomføring av videregående opplæring.

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Innlandet er økende og for elever som gikk ut av 10. trinn skoleåret 2019-2020 var det 42,9 grunnskolepoeng. I Norge var tallet 43,2.

Grunnskolepoeng er beregnet som gjennomsnittet av elevenes avsluttende karakterer fra grunnskolen multiplisert med 10. Det er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole.

Mål om at flest mulig skal gjennomføre

I Innlandet fylkeskommune har vi en målsetting om at flest mulig skal fullføre og bestå videregående opplæring etter fem år.

Av de som startet i videregående opplæring i 2013 hadde 77,4 % fullført fem år senere. Tallet for Norge er 78,1 %.

Ungdom i Innlandet tar høyere utdanning i om lag samme utstrekning som ungdom i resten av landet. Flere jenter enn gutter tar høyere utdanning.

Gjennomføring per skoleår for Innlandet for skoleåret 2019/2020 var på 90,9 %. Dette er en økning på 3,4 prosentpoeng fra skoleåret 2018/2019, og er det beste årsresultatet for denne indikatoren som er målt. Innlandet ligger 0,8 % over landsgjennomsnittet på denne indikatoren.

Tiltak

IKO-modellen 

Tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO), IKO-modellen, skal hindre frafall i videregående skole.

Kultur for læring

Kultur for læring er et forbedrings- og innovasjonsarbeid der alle grunnskoler (2016-2020) og barnehager (2017-2021) i alle kommuner i tidligere Hedmark fylkeskommune deltar. Kultur for læring er en felles satsing for utvikling av god kultur for læring og utvikling i hele fylket.

Les mer om Kultur for læring

En høy og stabil yrkesaktivitet har både stor betydning for enkeltindividet og for samfunnsøkonomien. Å være i jobb er helsefremmende. Arbeidsledighet kan resultere i færre sosiale og økonomiske muligheter. 

Kompetanseheving av voksne

Arbeidslivet stiller stadig strengere krav til formell kompetanse. Innlandet har mange voksne som ikke har fullført videregående. 

Innlandet fylkeskommune tilbyr videregående opplæring for voksne gjennom Karriere Oppland og Senter for voksnes læring i Hedmark.

Senter for voksnes læring

Migrasjon og integrasjon

Innlandet fylkeskommune er partner i det EU-finansierte prosjektet MATILDE. Målet med prosjektet er å forstå utviklingspotensialet som ligger i migrasjon, med særlig fokus på rurale fjellregioner.

Fylkeskommunen er også en viktig bidragsyter i kommunenes resultater på introduksjonsprogrammet, ettersom flere skal ha som målsetting å fullføre videregående opplæring.

Fylkeskommunen har nå fått ansvar for karriereveiledning for flyktninger. Innlandet har fått prosjektmidler for fag- og yrkesopplæring for innvandrere, i tillegg til videreføring av kombinasjonsklasser o.a.

God tannhelse bidrar til god livskvalitet

Å ha en god tannhelse bidrar til god livskvalitet. Et velfungerende tannsett er viktig for å kunne tygge maten, for å kunne snakke riktig og for å kunne føle seg vel i omgang med andre.

Gode vaner med tannpuss og riktige kostvaner fra tidlig alder vil legge grunnen for en god tannhelse resten av livet.

Tannhelsetjenesten

Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Fylkeskommunen skal yte god tannhelsetjeneste til alle innbyggerne, men særlig til de som trenger det mest.

Dette gjelder sårbare grupper som barn som opplever omsorgssvikt og utrygghet i hverdagen, voksne med tannlegeskrekk og pasienter som sliter med rus og psykiske helseproblemer.

Selv om de fleste barn og unge har god tannhelse er det viktig at marginale grupper med store utfordringer kan få tilrettelagt tannbehandling.