Kobberverket på Røros ble etablert i 1644. Røros Bergstad, som ligger i Trøndelag fylke, fikk verdensarvstatus i 1980. 

I 2010 ble verdensarvområdet utvidet til å omfatte:

• Vinterleden fra Røros til Tufsingdalen gjennom Os i Innlandet fylke
• Femundshytta i Engerdal i Innlandet fylke
• Samtidig fikk Circumferensen status som buffersone for verdensarvområdet, det vil si at området skal fungere som en ekstra «beskyttelse» rundt verdensarvområdet. I Innlandet inngår kommunene Os, Tolga og Engerdal i Circumferensen. 

Vinterleden

Vinterleden var en av de mest brukte ferdselsårene mellom Sverige, Femundsbygdene og Røros i kobberverkets tid.

Lasskjørere brakte tusenvis av lass til og fra Røros hver vinter. Transporten foregikk på vinterføre med hest og slede over islagte elver, sjøer og myrer. Vinterleden tråkkes og kjøres fremdeles av lasskjørerlagene i forbindelse med Rørosmartnan hvert år. 

Femundshytta

Femundshytta på vestsiden av Femund i Engerdal kommune var i drift fra 1743 til 1822.

Det stadig økende behovet for trevirke tvang smeltehyttene lengre og lengre fra malmforekomstene. Femund Hytte var en av flere hytter som ble plassert i periferien ettersom skogforekomstene rundt Røros gradvis ble brukt opp. Den isolerte plasseringen illustrerer et viktig utviklingstrekk ved den tidlige driften av Røros bergverk. 

Smeltehytta ble utgangspunktet for gardsbruk omkring Femund i nyere tid. I den mest aktive perioden rundt 1800 er 11 gardsbruk nevnt i skattelistene. Lasskjøring og drift av smeltehytta, kombinert med det begrensede jordbruks- og dyreholdet det ugjestmilde landskapet tillot, gav på det meste levebrød til om lag 200 personer.  

Circumferensen

Circumferensen er et landområde på 5000 km² som strekker seg gjennom fem kommuner (Tolga, Os, Engerdal, Holtålen og Røros).  Circumferensen ble tildelt Røros Kobberverk av kong Christian IV i 1646 som privilegieområde.

Med utgangspunkt i Gamle Storwartz gruve ble det laget en sirkel (circumferens) med radius på 4 gamle norske mil (ca. 45 km). Innenfor sirkelen fikk Kobberverket rett til malmforekomster, skog og utbyggingen av vann- og fossefall. Dessuten hadde de som bodde innenfor området arbeidsplikt for Kobberverket. 

Circumferensen gav kobberverket de nødvendige ressursrettighetene for drifta. Dette førte til stor aktivitet, på godt og vondt. En sammensatt befolkning av gårdbrukere, skogsarbeidere og samer med reindrift som basis, ble forøket med mye arbeidere og bosettinger knyttet til verket. Ei ny tid med store naturinngrep førte til interessekonflikter. 

Kulturmiljø med historisk tilknytning til bergverksdrifta

Innenfor Circumferensen har kobberverkshistorien preget bosetning, byggeskikk og kulturlandskap. Mange av de bevarte kulturmiljøene har historisk tilknytning til bergverksdrifta og styrker fortellingen om den.

Eksempler på dette er Oddentunet og resten av landbruksbygda Narjordet i Os kommune, og Gata og Hytteplassen i Tolga sentrum.

Samisk historie 

Store deler av Circumferensen er samisk kulturlandskap og reinbeiteområde. Kopperverkets privilegier innenfor Circumferensen fikk konsekvenser for samenes bruk av området. Samtidig skapte det også et nytt marked for omsetning av kjøtt, skinn og håndverksprodukter. 

Et viktig mål for arbeidet med verdensarven fremover er å øke kunnskapen om de samiske kulturmiljøene. Det er behov for å utrede hvordan sørsamisk kulturarv kan inkluderes i verdensarvstatusen.  

Fylkeskommunens rolle 

Å ta vare på verdensarven er et stort, felles ansvar. I dette har fylkeskommunen en viktig rolle. Fylkeskommunen bidrar til finansieringen av stillingene verdensarvkoordinator og kulturminneforvalter for Circumferensen. 

Fylkeskommunen søker og fordeler tilskudd til istandsetting, skjøtsels-, tilretteleggings- og verdiskapingsprosjekter, blant annet fra statsbudsjettets kap 1429 post 79 Tilskudd til Verdensarv. Fylkeskommunen har også en rolle som deltaker i Verdensarvrådet og Faggruppa til Verdensarvrådet. 

Les mer om organisering og samarbeidet om Røros bergstad og Circumferensen

Les mer 

Regionplan for Røros bergstad og Circumferensen

Verdensarvstedet Røros bergstad og Circumferensen

Hva er verdensarv?

UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. I 1972 vedtok UNESCO en konvensjon om verdens natur- og kulturarv. Etableringen var et svar på et økende press mot kulturminner og naturområder i form av turisme, krig, naturkatastrofer, forfall og forurensning. 

Konvensjonens formål er å verne steder i verden som har enestående universelle verdier og som tilhører hele menneskeheten. For å kunne regnes som en del av verdensarven må området representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø.