Råd til kommune- og reguleringsplan - Innlandet fylkeskommune

Råd til kommune- og reguleringsplan

Her finner du råd og informasjon om kulturminnetema i arealplanlegging i Innlandet. 

Kommuneplan

Kommuneplan må synliggjøre viktige kulturminneverdier i kommunen. Dette kan gjøres ved hensynssoner i hovedkartet eller som tematisk kartutsnitt, med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Noen kommuner velger å utarbeide eget temakart for kulturminner, og dette kan være et supplement til hovedkart eller tematisk kartutsnitt for å synliggjøre kulturminner som det ikke er knyttet bestemmelser eller retningslinjer til. 

Fredete kulturminner bør avsettes som hensynssoner, jf. pbl. § 11-8 d, med tilhørende bestemmelser. Som et minimum må automatisk fredete kulturminner vises som båndlagte områder i byggeområder, jf. pbl. § 11-8 d.  

Verneverdige kulturminner, bygninger og kulturmiljø fra nyere tid bør avsettes som hensynssoner etter pbl § 11–8 c, med tilhørende retningslinjer. Hensynssoner i arealplan er eneste måte å sikre et formelt vern for kulturminner som ikke er fredet etter kulturminneloven. Under er eksempel på tema som er relevante i Innlandet.

  • Verneverdige bygninger og bygningsmiljø
  • Kommunalt listeførte kulturminner
  • Pilegrimsleden
  • Kongevegen/verneverdige vegfar
  • Listeførte kirker
  • Kulturminner som inngår i landsverneplaner
  • Nasjonalt verdifulle kulturlandskap

Andre eksempler på kulturminner som bør vurderes synliggjort er teknisk-industrielle kulturminner, krigsminner og kulturminner knyttet til nasjonale minoriteter.

Vær oppmerksom på at skulle det ligge uregistrerte automatisk fredede kulturminner innenfor områder som avsettes til utbygging i kommuneplanen, innebærer ikke godkjenning av kommuneplanen at kulturminnemyndighetene har sagt seg enige i arealbruken.

Reguleringsplan

Automatisk fredete kulturminner i reguleringsplan

Kulturarv ønsker tidlig dialog i planprosesser, det er særlig viktig å avklare så tidlig som mulig om det er behov for arkeologisk registrering av reguleringsplanområder, jf. kulturminneloven § 9. Forholdet til automatisk fredete kulturminner skal være avklart før reguleringsplan kan vedtas.

Gjennom reguleringsplanprosessen skal det avsettes hensynssoner/verneformål for automatisk fredete kulturminner, jf. pbl. § 12-6, med tilhørende bestemmelser. Det er kombinasjonsmuligheter for hensynssonebruk/verneformål for automatisk fredete kulturminner i reguleringsplaner:

1. Automatisk fredete kulturminner vist som hensynssone, jf. pbl. § 12-6, jf. § 11-8 bokstav d. Omkringliggende areal avsatt til hensynssone jf. pbl. § 12-6, jf. § 11-8 bokstav c. 

2. Automatisk fredete kulturminner vist som hensynssone d, jf. pbl. § 12-6, jf. § 11-8 bokstav d. Omkringliggende areal avsatt til LNFR underformål vern av kulturminne jf. pbl. §12-5 nr. 5 (som alternativ til hensynssone c i LNF-område).  

Dersom det ikke er mulig å ivareta kulturminnehensyn i arealplaner eller ved mindre private tiltak er det adgang til å søke dispensasjon fra kulturminneloven. 

Verneverdige kulturminner og kulturmiljø i reguleringsplan

Det bør avsettes hensynssoner etter pbl § 12-6, jf. § 11–8 bokstav c for verneverdige kulturminner, bygninger og kulturmiljø fra nyere tid i reguleringsplaner. Under er eksempel på tema som er relevante i Innlandet. 

  • Verneverdige bygninger og bygningsmiljø
  • Kommunalt listeførte kulturminner
  • Pilegrimsleden
  • Kongevegen/verneverdige vegfar
  • Listeførte kirker
  • Kulturminner som inngår i landsverneplaner
  • Nasjonalt verdifulle kulturlandskap

Andre eksempler på kulturminner som bør vurderes synliggjort er teknisk-industrielle kulturminner, krigsminner og kulturminner knyttet til nasjonale minoriteter. 

Til toppen