- Grunneier bestemmer om privatpersoner får lov til å søke på eiendommen, og hvem som skal få søke.
- Grunneier har krav på 50 % av en eventuell finnerlønn for innleveringspliktige gjenstander og alle gjenstander med en klar tilknytning til gården (jf. Hittegodsloven).
- Ved funn av innleveringspliktige gjenstander (gjenstander eldre enn 1537 og mynter eldre enn 1650) vil det komme markeringer i kulturminnedatabasen Askeladden på eiendommen.
- Funn av arkeologiske gjenstander vil så å si aldri føre til driftsmessige begrensninger.
Eiendomsrett til funn og finnerlønn
Detektorfunn som er eldre enn 1537 (1650 for mynt) er vår felles kulturarv. De er derfor statens eiendom i henhold til kulturminneloven, og skal leveres til Innlandet fylkeskommune.
For gjenstander som ikke er omfattet av kulturminneloven gjelder Lov om hittegods. Her står det:
Jordgrave gods og annan lausøyre som har lege gøymd lenge på fast eigedom eller i ein lausøyreting, skal ikkje reknast for hittegods, når det synest klårt etter tilhøva at det ikkje lenger er rimeleg von å finna ut kven som er eigar.
Eigaren til grunn, bygning eller lausøyreting der slikt funn vart gjort, og finnaren skal ha kvar sin halvpart av det som er funne. Kjem godset inn under lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, gjeld føresegnene der.
Dette betyr at gjenstander som har tilhørighet til gården i utgangspunktet skal leveres til grunneier, dersom ikke annet er avtalt. Gjenstander/mynter uten tilhørighet til gården deles mellom finner og grunneier. Hvis detektoristen finner og etterpå selger sølvmynter fra etter 1650 skal grunneier ha halvparten av salgssummen.
Hvis det blir gjort verdifulle funn på et jorde, som det er aktuelt med finnerlønn for, så har grunneier krav på halvparten av dette beløpet. I sjeldne tilfeller kan dette dreie seg om betydelige beløp. Det er derfor viktig at grunneier tenker over hvem som han/hun slipper til på eiendommen sin for å sikre at gjenstander som blir funnet med detektor ikke blir underslått.
Vi anbefaler at Innlandets grunneiere kun slipper til detektorister som har gjennomgått detektorkurs hos Innlandet fylkeskommune. Da kan du være trygg på at de kjenner til regelverket.
Gjenstander funnet i gårdens mark er en del av gårdens og Innlandets historie. Ha derfor et bevisst forhold til bruk av detektor på eiendommen din, og sett deg inn i det som skjer.
Konsekvenser for grunneier ved detektorfunn på dyrket mark
Dyrkingen kan foregå som før
I Innlandet markerer vi detektorfunn fra pløyelaget som enten ikke fredet, uavklart eller automatisk fredet kulturminne. Ingen av disse betegnelsene medfører noen restriksjoner på dyrkningen.
Det står eksplisitt i kulturminneloven at dyrkingen kan gå som før (kulturminneloven § 3).
Kan detektorfunn føre til utgravning?
De fleste detektorfunn i Innlandet er gjenstander som er tilfeldig tapt i fortiden. I sjeldne tilfeller kan en detektorist imidlertid finne gjenstander som stammer fra en grav, et skattefunn eller annet.
Da kan det være nødvendig å foreta en arkeologisk utgraving av funnstedet. Dette skjer uten kostnader for grunneier. En eventuell utgravning av et funnsted skjer vanligvis utenfor dyrkingssesongen, etter avtale med grunneier.
Kan detektorfunn føre til utgifter for grunneier i forbindelse med utbygging/omdisponering av eiendommen?
Her er det viktig å være klar over at detektoristene vanligvis søker på steder der de tror det er størst sjanse for å gjøre funn. Det betyr at funnene i utgangspunktet er gjort i områder som arkeologene allerede vurderer som interessante.
Detektorfunn i seg selv vil derfor normalt ha liten innvirkning på om det må gjøres arkeologiske undersøkelser i forkant av en utbygging/omdisponering, også fordi mange av funnene er tilfeldige tap.
Er det snakk om store utbygginger i sentrale jordbruksstrøk blir det vanligvis foretatt arkeologiske registrering, uansett om det er detektorfunn i området eller ikke.
Ta kontakt med oss
Ta kontakt med Kulturarv om du har spørsmål.