Vespasian (69-79 e.Kr.)

Vespasian (69-79 e.Kr.), funnet i Stange kommune. Øyvind Eriksen.

Dette er den tidligste mynten som er funnet i Innlandet. Det er en romersk sølvdenar, slått av keiser Vespasian (69-79 e.Kr.). På fremsiden vises et portrett av keiseren. På baksiden er det en ørn som står på en cippus (en lav søyle). Ørnen var et symbol på styrke, mot og udødelighet. 

Vi kan se rester av en inskripsjon rundt kanten av fremsiden, men teksten er veldig slitt og kan vanskelig leses. Her står det vanligvis noe i retning av IMP CAESAR VESPASIANVS AVG. Det at mynten er så slitt forteller oss at den har vært lenge i omløp. 

De fleste romerske myntene kom til Skandinavia i 2. og 3.århundre, og det er mulig at vår 1.århundre mynt fra Stange kom hit lenge etter at den ble preget.

Antoninus Pius (138-161 e.Kr.)

Antoninus Pius (138-161 e.Kr.), funnet i Ringsaker kommune. Roger Mickelson.

En sølvdenar, preget under Antoninus Pius (138-161 e.Kr.). På fremsiden er det et portrett av keiseren med laurbærkrans på hodet. 

Mynten er slitt og inskripsjonen er vanskelig å lese, men det ser ut til at det bl.a. står ANTONINVS AVG PIVS. 

På baksiden er det en avbildning av Vesta, gudinnen for ildstedet og hjemmet. Igjen er motivet slitt, men det kan se ut til at hun holder palladium i vestre hånd (en statue av Pallas Athene) og at hun med sin høyre hånd ofrer på et alter (som nå er slitt helt bort).

Marcus Aurelius (168-169 e.Kr.)

Marcus Aurelius (168-169 e.Kr.), funnet i Ringsaker kommune. Frank Robert Ludvigsen.

En sølvdenar, slått under Marcus Aurelius (161-180 e.Kr.), preget i 168 eller 169. Du husker ham kanskje som den gamle keiseren fra filmen Gladiator? Han er kanskje vel så kjent for sin stoiske filosofi. Myntens preg står fortsatt skarpt, så den kan ikke ha vært lenge i omløp. 

På forsiden kan vi rundt om keiserens hode med laurbærkrans lese M ANTONINVS AVG TR P XXIII. 

På baksiden står det LIBERAL AVG V COS III. I midten ser vi gudinnen Liberalitas med et regnebrett (abacus) i høyre hånd og et overflødighetshorn (cornucopia) i venstre hånd. 

Mynten er funnet nær Antoninus Pius mynten over, så kanskje vi kan være på sporet av et skattefunn med romerske mynter. Grundig søking med detektor på jordet har imidlertid ikke avslørt flere funn.

Probus (276-282 e.Kr.)

Probus (276-282 e.Kr.), funnet i Sør-Fron kommune. Kulturhistorisk Museum.

Denne mynten ble preget under keiser Probus (276-282 e.Kr.). På fremsiden ser vi keiseren og inskripsjonen IMP PROBVS P F AVG. 

På baksiden sitter gudinnen Roma i et tempel og inskripsjonen er ROMAE AETER. Mynttypen kalles for en Antoninianus og ble utmyntet med en verdi tilsvarende to denarer. De inneholdt imidlertid ikke mer sølv enn tilsvarende 1,5 denar og sølvinnholdet falt etter hvert. 

Denne mynttypen er ikke så vanlig å finne i Norge, og det har tidligere vært antatt at de kan ha kommet hit som «turistmynter» i nyere tid. Det kunne også passe med funnstedet for vår mynt, som er et jorde tilhørende en tidligere folkehøgskole. 

Men det er blitt funnet flere slike mynter med detektor i både Danmark og Norge de senere årene. Det er derfor sannsynlig at denne mynten kom til Gudbrandsdalen allerede i romersk jernalder.

Sølvdenar preget under Ludvig den Fromme (814-840)

Sølvdenar preget under Ludvig den Fromme (814-840), funnet i Gjøvik kommune. Anders Rønningen.

Dette er en denier, preget under Ludvig den Fromme. Mynttypen stammer fra 822-840. 

På fremsiden står det ✠ HLVDOVVICVS IMP og vi ser et kors med fire prikker innenfor en perlering. 

På baksiden star det ✠ XPISTIANA RELIGIO, og vi ser et tempel med fire søyler og et sentralt plassert kors. Dette er en såkalt Christiana Religio mynt, en vanlig mynttype i Frankerriket.

Sølvdenar, preget under Karl den Skallete (840-867)

Sølvdenar, preget under Karl den Skallete (840-867), funnet i Stange kommune. Terje Staale Sande.

På den ene siden av mynten står ✠CARLVS REX FR. FR er forkortelse for FRANCORUM, altså frankernes konge. Det var flere frankiske konger som het Karl, men vår mynt er slått av Karl den skallede (konge 840-877).  

På den andre siden står det frankiske KRLS (karolus) monogram i midten. 

Her står også myntstedet ✠METVLLO, byen Melle i Frankrike som var kjent for sine sølvgruver og for stor utmynting i vikingtida. Mynten daterer seg til 840-864.

Sølvdenar, preget under Karl den Skallede (840-867)

Sølvdenar, preget under Karl den Skallede (840-867), funnet i Stange kommune. Frank Robert Ludvigsen.

Dette er en annen denier preget under Karl den Skallete. 

På den ene siden ser vi et tempel med fire søyler og et kors i midten. I Randteksten står ✠ CAROLVS REX. 

På den andre siden er det et kors, og randteksten forteller at mynten er slått i Saint Martin i Tours i Frankrike (SCI MARTINI MONETA).

Abbasidisk dirhem

Abbasidisk dirhem, funnet i Vestre Slidre kommune. Tor Arne Tjernslien.

Dirhemer fra det abbasidiske dynastiet er de vanligste å finne her i Innlandet. 

Her har vi et særlig fint eksemplar som har et opphengningshull, som viser at den har vært brukt som hengesmykke. 

Mynten er slått på slutten av 700-tallet i Madinat al-Salam (Bagdad). 

Klipp av abbadisk dirhem

Klipp av abbadisk dirhem, funnet i Hamar. Foto: Øivind Moe.

Dette er et typisk dirhemfunn. Mynten er klippet opp, fordi dens verdi ikke var som mynt, men som vekt i sølv. Slike små sølvklipp var lette å miste, og det er funnet en god del slike her i Innlandet. 

Selv om vi bare har en fjerdedel av mynten, går det likevel an å finne ut at den er preget under kalifen Harun al Rashid i al Shash (Tasjkent) i perioden 786-809.

Samanidisk dirhem

Samanidisk dirhem, funnet i Stange. Kenny Hansen.

Fra rundt 900 kommer det dirhemer inn i Skandinavia, som er slått under det samanidiske dynasti. 

Slike mynter er også funnet her i Innlandet, slik som dette lille klippet. 

Samanidiske dirhemer er ikke så vanlige som detektorfunn her i Innlandet, hvor det er de tidligere abbasidiske som dominerer.

Volga-Bulgarsk dirhem

Volga-Bulgarsk dirhem, funnet i Stange. Per-Arne Henriksen.

Dette er en imitasjon (etterligning) av en dirhem, produsert i det volga-bulgarske området, som lå øst i den europeiske del av Russland. 

Mynten er preget under Mikaìl b. Ja`far, og er datert ca. 940. Den er blitt omgjort til et hengesmykke.

Basileios II og Konstantin VIII (977-1025)

Histamenon nomisma, funnet i Vestre Slidre kommune. Martine Kaspersen, Innlandet fylkeskommune.

Denne gullmynten ble funnet i fjellet i Vestre Slidre kommune, og er den første av sitt slag i Norge.

Mynten er preget i Konstantinopel (dagens Istanbul). På den ene siden av mynten kan vi se Kristus som holder bibelen. 

På den andre siden ser vi brødrene Basilieos og Konstantin, som var samkeisere. Mynten er slått sent i deres regjeringsperiode.

Constantin X (1059-67)

Miliaresion, funnet i Østre Toten kommune. Foto: Kristian Thoresen.

Denne bysantinske miliaresionen var den første bysantinske mynten som er funnet med detektor i Innlandet. 

Mynttypen er i seg selv sjelden, så det er et helt ekstraordinært funn. 

På forsiden av mynten ser vi jomfru Maria med glorie. På baksiden står keiserens navn på den midtre linjen: CTANTINW.  

Mynten er på et tidspunkt blitt omdannet til hengesmykke.

Otto III (996-1002)

Otto III (996-1002), funnet i Stange kommune. Kenny Hansen.

Denarer/pfenniger preget under Otto I, II og III er det funnet en del av med detektor her i Innlandet.

Dette eksemplaret er preget under Otto III.  Man kan lese S COLONII A (Sancta Colonia Agrippina), noe som forteller at mynten er slått i Köln i Tyskland. Agrippina spiller tilbake på Kölns romerske røtter. 

På den andre siden av mynten kan vi lese OTTO REX.

Otto III og Adelheid (996-1002)

Otto III og Adelheid (996-1002), funnet i Ringsaker kommune. Asle Økelsrud.

Dette er en sølvdenar/pfennig, preget under Otto III. Denne er klipt, slik at vi bare har halvparten av mynten. 

Klipping av mynt er en arv fra tiden med dirhem, som jo ble klipt opp fordi man brukte vekten av sølvet som betalingsmiddel, ikke mynten som en verdienhet.

Knut den Store (1016-35)

Knut den Store (1016-35), funnet i Hamar kommune. Øivind Moe.

Denne mynten er slått av Knut den Store, som vi kan se i profil på myntsiden til venstre. Knut var konge av England fra 1016 og konge av Danmark fra 1018. Han var også anerkjent som overherre av Norge fra 1028. 

På fremsiden ser vi kongen i profil og omskriften ✠ CNVT RECX. 

På baksiden er det et kors og innskriften ✠ OSLAC ON LINCO, som forteller oss at vår mynt er slått i Lincoln av myntmester Oslac. Den er preget på slutten av Knuts regjeringstid (1029-1035). 

Mynten har vært brukt som hengesmykke her i Innlandet.

Hardeknut (1035-42)

Hardeknut (1035-42), funnet i Øyer kommune. Inger Lise Hoel Ringen.

Denne penningen stammer fra et skattefunn bestående av 14 sølvmynter, funnet med detektor i Øyer. 

Vi ser kongens hode med diadem i profil. Kongen holder et septer. Øverst på mynten er det et kors og videre derfra mot høyre rundt kanten står HARD CNVT. 

På baksiden som viser et kors står det +GODPINE ON LVND, noe som forteller oss at mynten er slått av myntmester Godwin i London.

Magnus den Gode (1035-1047)

Magnus den Gode (1035-1047), funnet i Grue kommune. Ola Andreas Vestby Sandlie.

Denne Magnus den Gode penningen er den eneste som er funnet i Innlandet. Magnus den Gode var konge av Norge 1035-47 og konge av Danmark 1042-47. 

Magnus den Gode slo kun mynt i Danmark, og vår penning er nok preget i Lund (som var en del av Danmark da). 

Myten er klipt til en fjerdedel og på baksiden kan vi ser at det er gjort etter linjene i korset som er der. Penning var laveste myntenheten, og på denne måten kunne man bruke mynten som kvartpenning. 

På framsiden ser vi toppen av kongens hode med hjelm og deler av innskriften [+MAH]NS RE[X+]. 

Æthelred II (978-1016)

Æthelred II (978-1016), funnet i Elverum kommune. Kenny Hansen.

Sølvmynt (penny), preget under Æthelred II, også kjent som Æthelred den Rådville. 

Vi ser et brystbilde av kongen med omskriften +[Æ]DELRÆD REX ANG. 

På baksiden ser vi et lite kors omgitt av fire enda mindre kors og omskriften FASTV[...]-O DEOTF. 

Mynten er preget i Thetford i perioden 1009-1017. Her i Innlandet er den blitt brukt som hengesmykke, noe vi ser av gjennomboringen.

Edward the Confessor (1042-1066)

Edward the Confessor (1042-1066), funnet i Hamar kommune. Øivind Moe.

Angelsaksisk mynt, preget under Edward Bekjenneren, i perioden 1056-59. 

På fremsiden (til høyre) ser vi kongen selv med septer og rikseple. Innskriften er ✠ EADǷEARD REX ANGLO. 

På baksiden ser vi et kors med fire ørner. Det er vanskelig å tyde hele innskriften, men det kan leses ✠ ǷVLNER ONN EC..., noe som forteller oss at myntmesteren er Wulmaer og myntstedet er Exeter.

Penning preget under Harald Hardråde (1047-1066)

Penning preget under Harald Hardråde (1047-1066), funnet i Dovre kommune. Kulturhistorisk Museum.

Penninger preget under Harald Hardråde er de eldste norske myntene, som er funnet med detektor her i Innlandet. 

Vårt eksemplar har en trikvetra på fremsiden, noe som er typisk for Hardråde-myntene. 

På baksiden ser vi et dobbeltkors med tre punkter i to motstående korsvinkler. Teksten på mynten er uleselig. 

Det er grønn farge på mynten, noe som skyldes et høyt kopperinnhold i det som ellers skulle være en sølvmynt. Utover i Hardrådes regjeringstid falt innholdet av sølv i myntene.

Penning preget under Olav Kyrre (1066-93)

Penning preget under Olav Kyrre (1066-93), funnet i Hamar kommune. Øivind Moe.

Denne mynten er et fint eksemplar av en typisk Olav Kyrre mynt. 

Vi ser en hjelmkledt konge i form av et brystbilde mot venstre. Han holder et korssepter. 

På baksiden ser vi et dobbelt kors. Omskriften er vanskelig å tyde. Det er ikke uvanlig at omskriften på slike tidligere norske mynter ikke gir mening.

Myntbrakteat

Myntbrakteat, funnet i Vågå kommune. Kjetil Randen.

Myntbrakteater er små løvtynne mynter, så tynne at de er preget bare på ene siden, og fremstår i negativ på den andre. 

Myntbrakteater er ofte vanskelig å tidfeste nærmere, og dermed også henføre til bestemte konger.

Myntbrakteater var en vanlig mynttype i Norge i tidlig middelalder – det kan vi se fra skattefunn, men de er uvanlige som detektorfunn. 

Penning preget under Magnus Lagabøte (1263-80)

Penning preget under Magnus Lagabøte (1263-80), funnet i Hamar kommune. Øivind Moe.

Under Magnus Lagabøte kommer norske tosidige penninger tilbake. Dette eksemplaret er preget på slutten av hans regjeringstid. 

På fremsiden ser vi kongens hode med krone. Til høyre og videre rundt kan vi lese ✮ REX ፡ MAGNVS ፡. 

På baksiden er det et kors og innskriften ✮ BENEDICTUS DE (Gud være lovet). Lagabøtes penninger er kjent for å ha et veldig lavt sølvinnhold.

Penning preget under Eirik Magnusson (1280-1299)

Penning preget under Eirik Magnusson (1280-1299), funnet i Hamar kommune. Øivind Moe.

På fremsiden av denne penningen slått under Eirik Magnusson ser vi Norges riksvåpen og innskriften ✠ ERIC MAGN ፡ REX ፡ NORVEG. 

På baksiden er det et dobbelt kors med lilje i korsvinklene. Innskriften er ፡ CRVX ፡፡ SCA ፡፡ IhV ፡፡ XPI ፡  Crux Sancta Ihesu Christi (Holy cross of Jesus Christ).