Forskjellig beliggenhet
En del slike gravrøyser ligger høyt til fjells, mens andre ligger ved et større vann eller vegfar. Gravfeltet her ved Skasenden ligger ikke i direkte tilknytning til noe vann, men det kan kanskje tenkes at det har vært en gammel ferdselsåre her.
Arne Skjølsvold undersøkte en fangstmarksgrav i Eltdalen i Trysil på midten av 1960-tallet. Senere har det også blitt undersøkt to graver ved Rødsmoen i Åmot. Noen av disse fangstmarksgravene er datert til det siste årtusenet før Kristus, men de fleste er datert til tidsrommet fra folkevandringstid til vikingtid (400–1000 e.Kr.).
Flere navn
Samlebetegnelsen fangstmarksgraver er i dag den vanlige betegnelsen på slike graver.
Det blir også brukt en rekke andre betegnelser, blant annet fjellgrav, skogsgrav, fangstmannsgrav og innsjøgrav (denne siste er vanligst i Sverige).
Gravskikken i jernalderen
Gravskikken i fangstmarksgravene ser ut til å være forholdsvis lik den tilsvarende gravskikken i de gårdsnære samtidige gravene. Gravskikken i jernalderen endret seg gradvis, og har over tid variert en god del. Det gjelder både i form og innhold.
Størrelsen har variert, fra flatmarksgraver – lave, knapt synlige hauger – til monumentale hauger. Haugene har variert mellom røyser som består av stein, blanding av stein og jord, eller rene gravhauger av jordmasser.
Det vanligste har vært at den gravlagte har blitt kremert. Gravgodset, særlig smykker og våpen, har endret seg mye, noe som gjør det mulig med en datering innenfor noen få år.
Hvem gravla sine døde her ved Skasenden?
Vi vet ikke med sikkerhet hvem som laget gravrøysene her ved Skasenden. Ut fra røysenes beliggenhet og gravgodset som ofte blir funnet i slike graver, har det sannsynligvis vært folk som i større grad har vært knyttet til jakt og fangst enn jordbruk.
Gravrøysene er fra en tid 500–1000 år før det fantes noe som het Norge og Sverige. Sammen forteller de om en befolkning som kan se ut til å ha hatt en annen identitet enn bondebefolkningen vi gjerne tenker på som våre forgjengere. De kan kanskje ha hatt et annen språk, religion og en forståelse av seg selv som et eget folk.
Samtidig forteller gravskikken, som var forholdsvis lik den vi kjenner fra gårdsbosetningen, at de har hatt kontakt eller vært nærmere knyttet til denne bosetningen. Hvordan de har oppfattet seg selv, vet vi derfor ikke.
Mislykket jordbruksekspansjon?
Før oppdagelsen av gravhaugen langt inne på fjellet i Eltdalen i Trysil var det lite kunnskap om fangstmarksgraver, og tolkningene av dem var preget av dette.
En tolkning fra 1930-tallet var at fangsmarksgravene var spor etter mislykket jordbruksekspansjon.
Fangstfolk?
Fra 1960-tallet har den mest aksepterte tolkningen vært at disse gravene er gravmælet til et fangstfolk. Likheten til gravhaugene kjent i gårdsbosetningen antas å skyldes kulturpåvirkning.
Samer?
I de senere årene har det blitt diskutert om fangstfolket kan være forfedrene til dagens samer. Det er flere ting som kan tyde på at dette er tilfellet med en del av fangstmarksgravene.
I en fangstmarksgrav i Øystre Slidre i Valdres har det blitt funnet en Z-formet skinnskraper som er tolket å være et samisk verktøy for bearbeiding av skinn. Lignende jernstykker brukes av moderne samer i Finland og av chanter og manser i Russland.
Undersøkelser viser at utbredelsen til fangstmarksgraver i nord sammenfaller med den nordlige grensen for sørsamisk bosetning. Dette gjelder både i Norge og Sverige.
I sør derimot strekker utbredelsen av fangstmarksgraver seg lenger sør enn den kjente sørsamiske bosetningen. Dette har av enkelte forskere blitt tolket som at sørsamisk bosetning tidligere har strukket seg lenger sør. I Jämtland fins det fangstmarksgraver hvor det har blitt ofret elg- og reingevir på gravene. Fra nyere tid er dette kjent som en typisk samisk gravskikk.
Det er flere faktorer som tyder på at fangstmarksgraver er gravlegginger som tilhører en samisk befolkning. Materialet av fangstmarksgraver er imidlertid såpass variert og til dels lite undersøkt at dette ikke kan sies sikkert om hele materialet. Antageligvis er gravleggingene knyttet til flere folkegrupper, både med samisk og norrøn tilknytning.
Som problemstillingene over viser, er feltet komplekst. En enkel kategorisering er dermed vanskelig og kanskje feil.
Noen av de andre fangstmarksgravene i Innlandet
Våler
I Sørsåsen i Våler 6 km øst for Glomma ligger det et gravfelt med fangstmarksgraver. Gravfeltet i Sørsåsen ligner på gravene her ved Skasen, men er noe lavere og mindre.
Elverum
Ved Gamle Militærveg øst for Rokosjøen i Elverum ligger det en rekke lignende gravrøyser som dem vi har her ved Skasenden. Der er beliggenheten også langt fra dagens gårdsbosetning.
I dette området kjenner vi til omfattende fangstanlegg, men det er også spor etter gamle åkerterrasser som forteller at det har blitt drevet åkerbruk her i forhistorisk tid.
Åmot
På det lange og smale neset Skavernodden i Osensjøen i Åmot er det gjort mindre utgravninger på 2000-tallet. Flere kremasjonsgraver har blitt undersøkt. Gravene er fra romertid til og med folkevandringstid.
Gravgodset i gravene har variert, men flere har inneholdt pilspisser av jern. I tillegg ble det funnet andre gjenstander, slik som draktspenner og spydspisser, av typer som er kjent fra graver fra samme tidsperiode over store deler av Skandinavia, både fra jordbruksområder og skog- og fjellandskap.
Over gravene var det lagt ned/ofret, bein og gevir av elg. Pilspissene, og ofringen av gevir- og bein av elg, tyder på at gravene kan knyttes til en lokal fangstbefolkning, trolig med samisk identitet.
Litteraturliste
Publisert forskning innenfor temaet fangstmarksgraver: