Innlandets kulturlandskap spenner fra det fulldyrkete åkerlandskapet på flatbygdene, de tradisjonsrike dalførene, seterlandskapets slåtte- og beitebruk, Finnskogens svedjebruk, den sørsamiske reindriften i de store utmarksområdene langs svenskegrensen, til høyfjellets fangsthistorie.
Bevisst forvaltning
Innlandets kulturlandskap er skapt av mennesker i samspill med naturen. Her opplever vi sammenhengene mellom naturens ressursgrunnlag og menneskers påvirkning.
Landskapet har alltid vært i forandring, preget av både naturkreftene og menneskelig påvirkning. Men omfanget og tempoet i de menneskeskapte landskapsendringene er særlig tydelige i vår egen tid og tradisjonelle kulturlandskap er under press.
Gjennom tilslutningen til Den europeiske landskapskonvensjonen fra 2004 har Norge forpliktet seg til å ha en bevisst forvaltning av alt landskap, både kultur- og naturlandskap.
Nasjonalt verdifulle kulturlandskap
På 1990-tallet ble det i regi av Miljøverndepartementet gjennomført en nasjonal kartlegging av verdifulle kulturlandskap.
25 områder i Innlandet (PDF, 478 kB) er særlig prioritert.
KULA-landskap
Riksantikvaren utarbeider et register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA). Det arbeides med en rekke kulturhistoriske landskap i Innlandet.
Les mer om KULA (PDF, 777 kB)
UKL-landskap
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) er en økonomisk satsing og en arbeidsmåte for å ivareta et representativt utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap.
Det er per 2021 seks UKL-landskap i Innlandet: Nordherad, Stølsvidda, Vangrøftdalen-Kjurrudalen, Helgøya, Finnskogen og Koppangsøyene.
Les mer om UKL (PDF, 777 kB)
Landbruksdirektoratet koordinerer arbeidet, i nært samarbeid med Miljødirektoratet og Riksantikvaren og med regional landbruks-natur- og kulturminneforvaltning, kommunen, grunneiere og landbruksforetak.
På regionalt nivå er fylkesmannens landbruksavdeling koordinator for arbeidet. Fra og med 2020 skal kommunene overta oppgaven fra fylkesmannen.