Innlandets kulturlandskap spenner fra det fulldyrkete åkerlandskapet på flatbygdene, de tradisjonsrike dalførene, seterlandskapets slåtte- og beitebruk, Finnskogens svedjebruk, den sørsamiske reindriften i de store utmarksområdene langs svenskegrensen, til høyfjellets fangsthistorie.
Bevisst forvaltning
Innlandets kulturlandskap er skapt av mennesker i samspill med naturen. Her opplever vi sammenhengene mellom naturens ressursgrunnlag og menneskers påvirkning.
Landskapet har alltid vært i forandring, preget av både naturkreftene og menneskelig påvirkning. Men omfanget og tempoet i de menneskeskapte landskapsendringene er særlig tydelige i vår egen tid og tradisjonelle kulturlandskap er under press.
Gjennom tilslutningen til Den europeiske landskapskonvensjonen fra 2004 har Norge forpliktet seg til å ha en bevisst forvaltning av alt landskap, både kultur- og naturlandskap.
KULA-landskap
Riksantikvaren samler kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i et nasjonalt register. I samarbeid med Innlandet fylkeskommune og Sametinger er 16 landskap i tidligere Hedmark fylke, og 18 landskap i tidligere Oppland valgt ut og presentert i to rapporter.
Les KULA-rapporten fra Hedmark
Les KULA-rapporten fra Oppland
Hvilke konsekvenser har KULA?
Statusen som kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse innebærer ikke at det knytter seg formelt vern eller fredning til området.
Oversikten er et kunnskapsgrunnlag og forvaltningsverktøy for kommuner og andre myndigheter som påvirker og styrker utviklinga av landskap i Norge. Rapporten er en veileder i arbeidet.
Du finner mer informasjon på Riksantikvarens nettsider.
Helgøya, Ringsaker kommune. Et av de utvalgte kulturlandskapene i Hedmark.
Øystein Lia, Innlandet fylkeskommune.
UKL-landskap
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) er en økonomisk satsing og en arbeidsmåte for å ivareta et representativt utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap.
I Innlandet har disse syv områdene status som UKL-landskap: Nordherad, Stølsvidda, Vangrøftdalen-Kjurrudalen, Helgøya, Finnskogen, Gran og Koppangsøyene.
Les mer om UKL-landskap i Innlandet
Landbruksdirektoratet koordinerer arbeidet, i nært samarbeid med Miljødirektoratet og Riksantikvaren og med regional landbruks-natur- og kulturminneforvaltning, kommunen, grunneiere og landbruksforetak.
På regionalt nivå er Statsforvalterens landbruksavdeling koordinator for arbeidet. Kommunene har ansvaret for forvaltningen av områdene, inkludert behandling av søknader om tilskudd.
Nasjonalt verdifulle kulturlandskap
På 1990-tallet ble det i regi av Miljøverndepartementet gjennomført en nasjonal kartlegging av verdifulle kulturlandskap.
25 områder i Innlandet (PDF, 478 kB) ble særlig prioritert.