4. Ny kirke og gapestokk på 1700-tallet

Den gamle stavkirka var forfallen, den tilhørte en annen tid. En katolsk tid som forsvant ut med reformasjonen i 1537. Tidlig på 1700-tallet ble stavkirka revet. Bygdesamfunnet gikk sammen om å bygge ei ny kirke. Den har nå stått her i nesten 300 år.

På 1700-tallet var kirka og kirkebakken sentrum i folks liv.  

Her møttes alle og hørte siste nytt. Presten hadde mye på hjertet.  Det var viktig å få barna døpt raskt. Ikke alle vokste opp. Barnedødeligheten var stor.

Kirka ga rom for sorg og trøst, her møttes man i både gode og vonde dager.

For noen ble kirkebakken ekstra tung. I dag er gapestokk et begrep vi bruker i overført betydning, om mennesker som blir hengt ut på nettet for eksempel.

På 1700-tallet var gapestokken en fysisk realitet, der man fikk hodet og kanskje armer låst fast og der stod man ved kirka, utlevert til alles spott og spe. 

Lovbruddet kunne være å få barn utenfor ekteskap. Denne ydmykelsen gjaldt de som ikke hadde råd til å betale bot.