Norge var jo ikke med i storkrigen som raste fra 1914 til 1918. Men her er forklaringen: 

8. august 1915 forliste et britisk krigsskip etter å ha blitt angrepet av en tysk ubåt utenfor Bodø. 

Norge solgte varer til både Storbritannia og Tyskland – som stod på hver sin side i krigen. Britene fulgte dermed med på norske skip på Nordsjøen og tyskerne angrep på sin side med ubåter.

Da HMS India forliste utenfor Bodø omkom i overkant av 150 mann. På grunn av nøytralitetspolitikken ble 108 av de britiske overlevende sjømennene sendt til Lillehammer og internert på Jørstadmoen militærleir.   

De britiske soldatene og offiserene tilbrakte resten av krigen, altså tre år, i Lillehammer.

Offiserene bodde etter hvert i byen og britene markerte seg både på fotballbanen og i lokalsamfunnet. Flere giftet seg også og ble værende i Norge.

Forliset de hadde vært gjennom var dramatisk og halvparten av mannskapet omkom, det må ha vært en voldsom opplevelse. Men de unnslapp lidelsene som utspilte seg i skyttergravene og langs frontene i Europa. Selv om britene hadde norske vaktstyrker som passet på dem og var underlagt regler må dette ha vært et svært enkelt opphold.

Men ikke alle overlevde interneringen i Lillehammer:

Etter bare måneder i Lillehammer døde den unge offiseren, løytnant Claude John Bale, og ble gravlagt her på kirkegården i desember 1915. Han ble bare 25 år gammel. 

Høsten 1918 herjet spanskesyken blant de internerte på Jørstadmoen og Walter James Beynon døde og ble gravlagt her.

Du ser gravene til Bale og Beynon i nærheten av denne fjøla.