Sånn sett passer det at runesteinen står her og ruver over de andre gravstøttene på kirkegården. Men den hører ikke til her opprinnelig, slik vi kjenner historien og kildene stod den rett øst for kirkegården. 

Olve, Roar og familien deres var omgitt av guddommer og vesener. Hjemme, i utmarka og på fjellet. Kristendommen hadde nylig gjort sitt inntog i landet, men fortsatt trodde mange på de gamle gudene – på Frøya, Odin, Tor, Balder og mange flere.   

Olve sin minnestein er en forbindelse tilbake til denne helt spesielle overgangstiden i historien. En tid som rommet både kristendommen - Jesus og Jomfru Maria og samtidig Odin og Frøya, mektige guddommer fra norrøn tid.  Det er omtrent tusen år siden alt dette skjedde. 

Runesteinen ruger over kunnskap og tro som er vanskelig å fatte i dag. Men historiene om Odin, Frøya og Tor lever fortsatt videre, i sagafortellingene, men også i filmer om superhelter og tegneserier.  

Og hvem var Olve og Roar? Steinen er det eneste sporet vi har, men den forteller oss noe om posisjon i samfunnet. Roar hadde rett til å reise steinen. Det betyr at de hadde eiendom og var gårdeiere. Trolig var de betydningsfulle i det gamle norrøne samfunnet på Fåberg.